Fuck dere foreldre som klager

[Gjest wahaj]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere har barn, vær glad for det. Gjør det beste ut av situasjonen, og knytt sterkere bånd til barna deres i denne krisesituasjonen istedenfor å klage over at dere må være lærer for barna deres.

Kanskje dere verdsetter jobben lærerne gjør for barna deres etter dette.

Prøv å stikk hodet ut av deres egen boble og tenke på alle dem som sitter helt alene nå, uten barn, partner eller familie. Det er de som har det kjipt nå, ikke dere.

Anonymkode: a07d7...e73

Med ditt resonnement så kan jo ingen klage, for det finnes ALLTID noen som har det verre.

Må kunne være høyde for at alle kan ha det tøft, uavhengig av om man sitter alene i en liten hybel, eller i en villa med familien sin. Man har ikke enerett på å klage/ha det verst.

Snakk om å ikke være raus, og kunne sette seg inn i andres situasjon.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Må dere altså klappe godt igjen og ta dere av ungene deres med et jævla smil, når dere absolutt skal sette de til verden. Det går da for svarte ikke an å produsere en masse unger med en forventning om at samfunnet skal ta ansvaret.

Anonymkode: 1f4b1...8fb

Fuck alle uten empati og sosiale antenner sånn helt generelt, med eller uten barn/hund/sosiale relasjoner.

Permanent, ikke bare nå.

Anonymkode: 4610e...f80

[Alvario]

Forstår deg jeg TS.

Har 4 barn og mann og er så utrolig glad for å ha stor familie nå. Ungdommene mine har alltid vært hjemmekjære og har ett godt søskenforhold, så dette går helt fint👌 Nå er vi i full jobb utenfor huset ennå begge to, så vi voksne er ikke særlig preget av «brakkesyka» heller.

Det må likevel sies at selv om jeg er glad for å ha stor familie og slippe å være isolert alene, så er jeg også glad for at dette ikke skjedde for 9 år siden når jeg hadde en som nettop hadde begynt i barnehage, en 4, en 6 og en 8 åring. Tror det hadde vært mye verre og tviler sterkt på at vi begge kunne ha vært i jobb da.

[AnonymBruker]

Det er jo heller ikke måte på hvor mange barn alle har stappet inn på noen kvadrat. Gjennomsnittet ligger vel på 1,5 eller noe sånt, men på KG har alle 4 barn.

Anonymkode: a96eb...6f7

[AnonymBruker]

Skal love deg at det er ikke bare å ha barn i risikogruppen nå. Er redd for å dra med smitten hjem fra jobben på sykehuset. 

Anonymkode: fa8da...e13

[AnonymBruker]

Jeg klager det jeg vil. Selv om jeg elsker mine tre små så misliker jeg dem også fordi de er slitsomme til tider. Den føler de fleste foreldre på.  Akkurat som flere her inne klager på familien sin,  kjærste, venner eller svigerfamilie. Er barn liksom fritatt klagegrunn?  Så alle som lever klager på livet sitt burde vel ikke klage fordi de er så heldige at de faktisk levet.  Nei veit du hva. Jeg klager,  får ut damp og klemmer barna mine. Men når de starter å krangle før kl. seks på en søndag så klager jeg 😅

Anonymkode: 2d006...124

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg forstår på en måte hva du mener, men på den annen side: Da vi fikk barn var det med bakgrunn i premisset om at samfunnet skulle være normalt, med åpne barnehager og skoler. Nå er premisset endret, noe vi ikke hadde tatt høyde for. Kanskje vi har vært naive, men sånn er det nå engang. 

Når vi i nær fremtid lever i en post-apokalyptisk verden, og klager over at barna våre dør av sult, skal du da komme og si "hvis du ikke greier å fôre ungene dine, burde du aldri fått barn"? Nei, tenkte meg det, for da er premisset endret.

Anonymkode: 7c8ee...3c1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere har barn, vær glad for det. Gjør det beste ut av situasjonen, og knytt sterkere bånd til barna deres i denne krisesituasjonen istedenfor å klage over at dere må være lærer for barna deres.

Kanskje dere verdsetter jobben lærerne gjør for barna deres etter dette.

Prøv å stikk hodet ut av deres egen boble og tenke på alle dem som sitter helt alene nå, uten barn, partner eller familie. Det er de som har det kjipt nå, ikke dere.

Anonymkode: a07d7...e73

De som sier ting som dette har ikke barn selv tydeligvis. Det et lett å slenge ut av seg sånne ting som det her når man ikke har barn selv, ellers så hadde du forstått situasjonen 😄

Anonymkode: 81e8a...5e2

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS, jeg forstår på en måte hva du mener, men på den annen side: Da vi fikk barn var det med bakgrunn i premisset om at samfunnet skulle være normalt, med åpne barnehager og skoler. Nå er premisset endret, noe vi ikke hadde tatt høyde for. Kanskje vi har vært naive, men sånn er det nå engang. 

Når vi i nær fremtid lever i en post-apokalyptisk verden, og klager over at barna våre dør av sult, skal du da komme og si "hvis du ikke greier å fôre ungene dine, burde du aldri fått barn"? Nei, tenkte meg det, for da er premisset endret.

Anonymkode: 7c8ee...3c1

Ro deg ned

Anonymkode: 0f83b...4bb

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere har barn, vær glad for det. Gjør det beste ut av situasjonen, og knytt sterkere bånd til barna deres i denne krisesituasjonen istedenfor å klage over at dere må være lærer for barna deres.

Kanskje dere verdsetter jobben lærerne gjør for barna deres etter dette.

Prøv å stikk hodet ut av deres egen boble og tenke på alle dem som sitter helt alene nå, uten barn, partner eller familie. Det er de som har det kjipt nå, ikke dere.

Anonymkode: a07d7...e73

Well...fuck u.

Barnet mitt er uten tvil det beste i livet mitt. Men litt vanskelig å knytte bånd og være lærer når man selv må på jobb hver eneste dag . 9-åringen her må fint klare seg selv . Men etter Påske er det slutt, da skal han tilbake til skolen. Så får jeg bare håper at de lærerne som tar imot han der ikke viser samme holdninger som de inne på KG.

Anonymkode: 11081...e99

[Gjest Tutte]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bakgårder er jo bare trist. Barn burde ha mulighet til å springe ut og ha plen og gress, lekeplass og en fotballbane i umiddelbar nærhet.

og igjen, hvorfor har du trykket 3 barn i en liten leilighet? Regner med de ikke har eget soverom engang?

Anonymkode: e8ecf...e8b

Ærlig talt, har ikke ord på hvor frekke enkelte kan være😯

[AnonymBruker]

Hadde jeg ikke måttet jobbe hjemme så hadde det vært knall med 2 åringen hjemme hver dag. Men det er veldig vanskelig å få gjort noe som helst med 2 åringen som fyker rundt og skal ha med mamma på alt hun gjør. Heldigvis har vi delt oss, så en jobber morgen og en jobber formiddagen og på eget rom. Så da går det fint. 

Men hadde heg skulle gjort jobben

min og vært lærer samtidig hadde jeg blitt sprø. Hadde ikke fått gjort stort. 

Anonymkode: 8b3d3...d39

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Fuck alle uten barn som klager, sier nå jeg. Buhu, kjeder du deg? Prøv å ha 100% hjemmekontor og underhold og undervis 3 barn stuck i en liten leilighet i Oslo sentrum uten uteplass. 

Anonymkode: 3f16f...be2

Ja, samme her. Får ikke gjort noe jeg skal med barn hjemme, og har konstant dårlig samvittighet for både barn og alt for lite arbeid. Er alene med barna i en liten leilighet i Oslo uten uteplass. Men jeg klager ikke til noen faktisk, har ikke nevnt situasjonen til noen.

Anonymkode: da1c5...e57

[AnonymBruker]

Jeg har ingenting i mot at barna mine er hjemme fra skolen, vi har det hyggelig vi. Men, å være lærer for dem samtidig som jeg gjør min egen jobb hjemmefra, det er noe helt annet. Det er veldig slitsomt. Og jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer/orker å gi dem den beste undervisningen og at jeg ikke yter 100% på jobb.

Så jeg klager ikke på at barna er hjemme. Jeg klager på at det jeg skal være lærer og ha min egen jobb samtidig. Gleder meg stort til påskeferie-uken, da har barna fri fra undervisning og jeg kan passe jobben min i tre dager før vi tar ferie.

Anonymkode: 76a55...8d0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fuck alle uten barn som klager, sier nå jeg. Buhu, kjeder du deg? Prøv å ha 100% hjemmekontor og underhold og undervis 3 barn stuck i en liten leilighet i Oslo sentrum uten uteplass. 

Anonymkode: 3f16f...be2

Ingen av de jeg kjenner uten barn har klaget. Det er utelukkende de med barn som klager. Spesielt de med enkle barn, som ikke er vant til å ha det tøft. Jeg har to venninner med barn med spesielle behov, og de klager ingenting. De er vant til å ha det vanskelig, og er mentalt sterke. De er løsningsorienterte, og jeg ser så opp til dem.

I går var første gang jeg ytret en klage relatert til situasjonen. Jeg har ikke barn. Faktisk kan jeg ikke få barn, jeg opererte meg for tredje gang denne uka fordi livmora mi er ei drittkjerring. Jeg måtte på senteret for å hente ut nye resepter, og det var stappfullt av barnefamilier. De klarte ikke å følge anbefalingene fordi de er så lei av sine egne unger. Lot dem løpe fritt. Helt umulig å holde seg 2 m unna folk. Ble løpt rett ned av en unge i rulletrappa, så ene stinget løsnet og jeg begynte å blø.

Ikke kom her og fortell meg hvor empatien min skal ligge.

Anonymkode: a4156...751

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ingen av de jeg kjenner uten barn har klaget. Det er utelukkende de med barn som klager. Spesielt de med enkle barn, som ikke er vant til å ha det tøft. Jeg har to venninner med barn med spesielle behov, og de klager ingenting. De er vant til å ha det vanskelig, og er mentalt sterke. De er løsningsorienterte, og jeg ser så opp til dem.

I går var første gang jeg ytret en klage relatert til situasjonen. Jeg har ikke barn. Faktisk kan jeg ikke få barn, jeg opererte meg for tredje gang denne uka fordi livmora mi er ei drittkjerring. Jeg måtte på senteret for å hente ut nye resepter, og det var stappfullt av barnefamilier. De klarte ikke å følge anbefalingene fordi de er så lei av sine egne unger. Lot dem løpe fritt. Helt umulig å holde seg 2 m unna folk. Ble løpt rett ned av en unge i rulletrappa, så ene stinget løsnet og jeg begynte å blø.

Ikke kom her og fortell meg hvor empatien min skal ligge.

Anonymkode: a4156...751

Jeg har venninner uten barn med samboere som klager, det de klager på er hvor kjedelig det er med hjemmekontor. Jeg har barn og klager ikke, men har konstant dårlig samvittighet for hvordan ting burde vært 😐

Anonymkode: da1c5...e57

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere har barn, vær glad for det. Gjør det beste ut av situasjonen, og knytt sterkere bånd til barna deres i denne krisesituasjonen istedenfor å klage over at dere må være lærer for barna deres.

Kanskje dere verdsetter jobben lærerne gjør for barna deres etter dette.

Prøv å stikk hodet ut av deres egen boble og tenke på alle dem som sitter helt alene nå, uten barn, partner eller familie. Det er de som har det kjipt nå, ikke dere.

Anonymkode: a07d7...e73

Snakk for deg selv takk! Jeg bor alene men det er da ikke noe problem! Ja, det kan til tider være dritkjedelig, men altså, da må jeg bare bruke hodet og finne på noe da! Det er mye som kan gjøres selv om det er koronatider nå!mogmsåmlenge du er frisk kan du gå på tur - gjerne steder du ikke er så kjent på, gjør i stand sykkelen din og start årets sykkelsesong, lær deg noe nytt, FaceTime/skype med venner og familie, lag en blogg og begynn å skrive, se på filmer, lag god mat, bak kake eller boller, meld deg som frivillig og bli telefonen eller handlehjelp!

Husk at det ikke nødvendigvis er bedre å ha familie i samme hus! Man kan ha det like vanskelig med familie rundt seg som å ikke ha familie rundt seg! Det er nok mange som krangler mer enn vanlig i disse tider fordi de går oppå hverandre hele tiden! Så tenk litt på de og, du! Da får du kanskje øynene opp litt mer!

Anonymkode: 071b0...fca

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere har barn, vær glad for det. Gjør det beste ut av situasjonen, og knytt sterkere bånd til barna deres i denne krisesituasjonen istedenfor å klage over at dere må være lærer for barna deres.

Kanskje dere verdsetter jobben lærerne gjør for barna deres etter dette.

Prøv å stikk hodet ut av deres egen boble og tenke på alle dem som sitter helt alene nå, uten barn, partner eller familie. Det er de som har det kjipt nå, ikke dere.

Anonymkode: a07d7...e73

Sorry, men når mener du vi skal ha tid til å knytte sterkere bånd med barna? Mellom kl 8 og 16? Når jeg har full jobb, med møter og telefonsamtalene som hører med, samtidig som barna skal ha oppfølging med skolearbeidet? Under middagslagingen når alle er lei og sliten? Nei, det skjer fra middagen er ferdig til leggetid. Ikke stort mer tid enn ellers. Og jeg er langt mer sliten på ettermiddagene nå, enn når jeg har en normal arbeidsdag. Hjemmekontoret er ikke optimalt lagt opp, og er i seg selv langt mer krevende enn en normal arbeidsdag. Det og samtidig være tilstede og tilgjengelig for barna er tungt. Barna savner nærkontakt med andre.

Hadde vi i det minste vist hvor lenge dette kommer til å vare hadde vi hatt noe å forholde oss til, tenker det ville vært langt enklere da. Blir godt med ferie, da skal barna få all den tiden de fortjener.

Anonymkode: d7401...aa9

[AnonymBruker]

Jeg er alene, og den eneste kontakten jeg har med folk i disse dager, er over FaceTime/Skype/Zoom. Er det tøft? Det er kjempetøft! Herregud, som jeg savner en klem, eller bare er lite klapp på armen.

Men jeg sier ikke det i hvert bidige virtuelle møte jeg har i disse dager. Det er DET som gjør at tålmodigheten min tynnslites, hvordan det i hver eneste jævla møte er i hvert fall én som må si noe i gaten «så er det disse barna, da, det tar jo virkelig på å være hjemme med dem».

Jeg skjønner at det er tøft, men ta det med partner eller venner, ikke med kollegaer. 

 

Anonymkode: 5c8fd...95c

[AnonymBruker]

Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Hvorfor må det være en konkurranse? Jeg har vært ufrivillig barnløs i 8 år, og det var jævlig, men jeg skjønner likevel at det kan være tungt å ha både hjemmeskole, barnehagebarn og hjemmekontor på en gang nå. OG at det kan være tungt å være helt alene.

Selv er jeg akkurat nå glad for at jeg har et barn som er forholdsvis enkelt å ha med å gjøre, og at jeg slipper å ha hjemmekontor samtidig så jeg kan ha fokus på ham. Jeg har stor sympati med alle som sliter nå, enten det er med eller uten barn, og med eller uten jobb.

Anonymkode: 7d692...df9