Gå til innhold

Kresne og alt-etende småbarn


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Med første så spiste jeg veldig mye frukt, grønnsaker og fisk. Og som liten elsket hun alt dette, men i dag spiser hun overhodet ikke fisk, og lite grønnsaker og frukt. Hun elsker junk og toro, noe jeg aldri spiser. Så med neste var jeg så kvalm hele svangerskapet, at det gikk mest i fine rundstykker. Lite fisk, grønnsaker og frukt, og veldig kjedelig mat. Men han elsket sterk mat, frukt, grønnsaker og fisk som liten. I dag er han ikke glad i sterk mat, men glad i fisk, sushi, litt grønnsaker og mye frukt. Han er den av barna som liker mest, og flink til å smake på alt nytt. Og nå som 13 åring, så dukker det opp nye ting han liker. 

Anonymkode: ba435...a56

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Her stemmer ikke dette overhodet. Jeg er altetende ,mens hun er mer skeptisk men er på veg til å bli bedre. I svangerskapet spiste jeg vanlig sunn mat, og da jeg ammet var lite kål,løk osv på av magen hennes.

Anonymkode: e6cf0...472

AnonymBruker
Skrevet

Hadde to like svangerskap og var i fin form, spiste variert og sunt. Fortsatte dette når jeg ammet og begge barna ble introdusert likt for mat. Begge barna har fått smake mange typer mat og krydder fra de var veldig små. 
 

Likevel er eldste veldig kresen og yngste er altetende. Eldste er nå voksen og spiser nå mye mer variert og smaker på det meste. Eldste klarer feks å analysere hvilke krydder som er brukt i mat. Har konkludert med at eldste har svært god smakssans og yngste ikke. 

Anonymkode: e262b...f1c

AnonymBruker
Skrevet

Jeg var veldig kvalm gjennom hele svangerskapet og spiste bare mat som var mest mulig smakløs og mist mulig ille å kaste opp igjen. Det gikk mest i yoghurt naturell. Barnet er altetende og liker å prøve nye smaker, men hun er bare to år så det kan endre seg. Hun er faktisk veldig glad i yoghurt da. 

Både mannen og jeg var kresne som barn. Jeg er altetende som voksen, han er fortsatt ganske kresen (liker ikke sjømat og diverse grønnsaker).

Jeg tror det er mye tilfeldig. Litt handler det kanskje om hvordan smaksløkene fungerer? Jeg mener å ha lært en eller annen gang at barn kjenner bitre smaker bedre enn voksne, og noen barn kjenner dem mye bedre enn andre. F.eks. hadde rosenkål en helt grusom smak da jeg var liten, men nå er jeg glad i det. Datteren liker det, men kanskje hun ikke er like sensitiv for den bitre smaken som mer kresne barn? Og så kan det ha noe med personlighet å gjøre. Datteren er generelt en utforskende type, så ny mat er spennende. 

Anonymkode: 62382...65d

Skrevet

Jeg har tenkt litt på dette med kresenhet etter at jeg fikk barn som er veldig forskjellige på dette området. Den eldste og den yngste spiser hva det måtte være, mens han i midten er skeptisk til det meste av ukjente smaker. Og sånn har han vært siden han begynte å spise mat. Ingen av oss foreldrene er noe som helst kresne og storebror skulle man tro gikk foran med et godt forbilde. Jeg tror det er en del genetikk inne i bildet, at noen barn er født med en større skepsis til f.eks. smaker enn andre. Men så at det har en del å si hvordan man som foreldre takler det også, med mindre man snakker om ekstrem kresenhet. I mannen min sin familie på farssiden har det vært mye kresenhet gjennom generasjoner, og to av mine barns søskenbarn er utrolig kresne. Og da tenker jeg nesten av mitt kresne barn knapt kan kalles kresen i forhold, fordi han spiser tross alt noen grønnsaker og frukt og mye vanlig mat. Men det har vi jobbet aktivt med, å finne en balanse mellom mildt press til å ta en liten smak, og at mat skal være lystbetont. Mens jeg ser min svoger og svigerinne lager egen middag til barna hvis de ikke liker maten osv. Jeg skjønner jo at det kan virke enklest, men på lang sikt er det ikke en løsning jeg ville gått for. Hvis vi hadde begynt med det fra start, er jeg sikker på at sønnen min ville omtrent bare spist pølser. Mens nå spiser han en del forskjellig, også noen ting med spesiell smak. Og noen ting han mislikte før, kan han spise nå, etter å ha smakt maange ganger. For meg er dette så fjernt personlig, siden det er veldig få ting jeg har smakt og ikke likt. Jeg elsker å prøve nye smaker osv, så jeg sliter litt med forståelsen av hva som er så skummelt med å spise noe man ikke har prøvd før, eller som smaker bittelitt annerledes enn det pleier. Men jeg tenker på det litt som at noen personer er var for nye og mye inntrykk, kan man være sånn med smak også. Min litt kresne sønn er for øvrig også veldig var for høye lyder, syns ting fort blir skummelt (på tv og sånn), liker ikke fart og spenning, sensitiv for lukter, nye mennesker m.m. Må jo ikke være noen sammenheng, men med ham virker det nesten som et personlighetstrekk å være var for en del ting. Sikkert også noe jeg ser ekstra godt i forhold til storebror som er mye mer uredd på de mange områder. 

Når det gjelder hva man spiste som gravid, tror jeg ikke man vil finne noe belegg for at det er en sammenheng der, men hva man spiser når man ammer, sies jo å kunne påvirke dette. I mine graviditeter var jeg for øvrig veldig kvalm med den eldste og yngste og hadde et rart og begrenset kosthold. Mens med den midterste (som er kresen), var jeg mye mindre kvalm og spiste variert. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har to barn med litt over et års mellomrom (tenåringer nå da). Første har alltid spist hva som helst, men nummer to har alltid vært skeptisk til ulike smaker. Men begge har hatt god matlyst, så jeg stresset ikke så mye med det så lenge minstemann fikk i seg det han trengte av næringsstoffer. Han spiser mer variert nå, men det er fremdeles en del ting han ikke liker, eller ikke engang vil smake på. 

Tror ikke det har noen sammenheng med mitt kosthold under graviditet, det har i grunnen vært likt bestandig. Graviditetene var helt like de også.

Anonymkode: 351de...bcf

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var veldig kvalm gjennom hele svangerskapet og spiste bare mat som var mest mulig smakløs og mist mulig ille å kaste opp igjen. Det gikk mest i yoghurt naturell. Barnet er altetende og liker å prøve nye smaker, men hun er bare to år så det kan endre seg. Hun er faktisk veldig glad i yoghurt da. 

Både mannen og jeg var kresne som barn. Jeg er altetende som voksen, han er fortsatt ganske kresen (liker ikke sjømat og diverse grønnsaker).

Jeg tror det er mye tilfeldig. Litt handler det kanskje om hvordan smaksløkene fungerer? Jeg mener å ha lært en eller annen gang at barn kjenner bitre smaker bedre enn voksne, og noen barn kjenner dem mye bedre enn andre. F.eks. hadde rosenkål en helt grusom smak da jeg var liten, men nå er jeg glad i det. Datteren liker det, men kanskje hun ikke er like sensitiv for den bitre smaken som mer kresne barn? Og så kan det ha noe med personlighet å gjøre. Datteren er generelt en utforskende type, så ny mat er spennende. 

Anonymkode: 62382...65d

Det du sier om bitterhet var interresant. Kan huske at rosenkål var helt grusomt når jeg var liten. Klarte ikke en kvart en gang. Men nå synes jeg ikke de smaker så mye. Og jeg kan ikke tenke meg at rosenkålen i seg selv har endret seg så veldig. Hvis ikke det er en annen type nå enn før da, sånn som det var med salat. Når jeg vokste opp var det en veldig bitter salattype som lignet på isbergsalat. Mamma sier at det er derfor de fleste brukte kinakål i salatbollen, ikke salat. Men så kom isbergsalaten og da gikk alle over til den. 

55 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Jeg har tenkt litt på dette med kresenhet etter at jeg fikk barn som er veldig forskjellige på dette området. Den eldste og den yngste spiser hva det måtte være, mens han i midten er skeptisk til det meste av ukjente smaker. Og sånn har han vært siden han begynte å spise mat. Ingen av oss foreldrene er noe som helst kresne og storebror skulle man tro gikk foran med et godt forbilde. Jeg tror det er en del genetikk inne i bildet, at noen barn er født med en større skepsis til f.eks. smaker enn andre. Men så at det har en del å si hvordan man som foreldre takler det også, med mindre man snakker om ekstrem kresenhet. I mannen min sin familie på farssiden har det vært mye kresenhet gjennom generasjoner, og to av mine barns søskenbarn er utrolig kresne. Og da tenker jeg nesten av mitt kresne barn knapt kan kalles kresen i forhold, fordi han spiser tross alt noen grønnsaker og frukt og mye vanlig mat. Men det har vi jobbet aktivt med, å finne en balanse mellom mildt press til å ta en liten smak, og at mat skal være lystbetont. Mens jeg ser min svoger og svigerinne lager egen middag til barna hvis de ikke liker maten osv. Jeg skjønner jo at det kan virke enklest, men på lang sikt er det ikke en løsning jeg ville gått for. Hvis vi hadde begynt med det fra start, er jeg sikker på at sønnen min ville omtrent bare spist pølser. Mens nå spiser han en del forskjellig, også noen ting med spesiell smak. Og noen ting han mislikte før, kan han spise nå, etter å ha smakt maange ganger. For meg er dette så fjernt personlig, siden det er veldig få ting jeg har smakt og ikke likt. Jeg elsker å prøve nye smaker osv, så jeg sliter litt med forståelsen av hva som er så skummelt med å spise noe man ikke har prøvd før, eller som smaker bittelitt annerledes enn det pleier. Men jeg tenker på det litt som at noen personer er var for nye og mye inntrykk, kan man være sånn med smak også. Min litt kresne sønn er for øvrig også veldig var for høye lyder, syns ting fort blir skummelt (på tv og sånn), liker ikke fart og spenning, sensitiv for lukter, nye mennesker m.m. Må jo ikke være noen sammenheng, men med ham virker det nesten som et personlighetstrekk å være var for en del ting. Sikkert også noe jeg ser ekstra godt i forhold til storebror som er mye mer uredd på de mange områder. 

Når det gjelder hva man spiste som gravid, tror jeg ikke man vil finne noe belegg for at det er en sammenheng der, men hva man spiser når man ammer, sies jo å kunne påvirke dette. I mine graviditeter var jeg for øvrig veldig kvalm med den eldste og yngste og hadde et rart og begrenset kosthold. Mens med den midterste (som er kresen), var jeg mye mindre kvalm og spiste variert. 

Det du sier om å være litt sensitiv for inntrykk etc kan jo selvfølgelig være en faktor. Min altetende 2 åring kaller vi daredevil, for hun liker fart og spenning. Dog skeptisk og forsiktig til nye mennesker da. Men kanskje en sånn uredd tilnærming ligger litt i mye man gjør, inkl smake på nye ting. 

Jeg er også sånn som elsker å prøve nye ting. Er jeg på restaurant og ser noe på menyen jeg ikke har smakt før, eller noe jeg ikke vet hva er så bestiller jeg det. Mens mange jeg kjenner går for det safe som de vet er godt. Og siden jeg elsker nye ting, så handler jeg jo deretter også. Fant nye smaker på smoothie-poser på Obs forleden og tenkte "de må vesla få smake". Så ved å være litt vågal/uredd i kombinasjon med en mor som prakker på nye ting så kan det jo være at det bare er sånn det blir :P 

 

Anonymkode: 2f481...175

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror det er veldig tilfeldig, men også hvordan holdninger en selv har til mat. Hvor tilgjengelig og lett du gjør forskjellig type mat, og hvor gode opplevelser barnet har med mat. 

Under graviditeten orket jeg sterk mat og salat. Barnet mitt liker ikke sterk mat. 

Ungen her ville bare ha pupp og nekta grøt og fruktmos og diverse. Så gav jeg henne sjokolade, da løsna det.. Mat kunne jo smake skikkelig godt! Nå smaker hun på alt og elsker rå grønnsaker og frukt, kaviar og brie. Det er hyggelig 💕

Anonymkode: 15cad...f34

AnonymBruker
Skrevet

Fin teori, men stemmer ikke for min del. 

Med førstemann var jeg kvalm og uvel stort sett hele svangerskapet. Levde på polarbrød, sure epler og sitrusfrukter. Eldstemann spiser det meste som blir servert. 

Med andremann spiste jeg variert i hele svangerskapet, siden jeg ikke var kvalm. Men han er kjempe kresen. 

Har en tredjemann i magen nå som jeg krysser fingre og tær for skal bli altetende. 

Anonymkode: 0b26b...5b5

AnonymBruker
Skrevet

Jeg spiste brødskive med kaviar og egg til frokost hver eneste dag gjennom hele svangerskapet 😅 Ellers spiste jeg normalt sunt og variert. Ungen min er mindre kresen enn meg. Hun spiser f.eks. svin, og det gjør ikke jeg. 

Anonymkode: 179c1...263

Skrevet
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det du sier om bitterhet var interresant. Kan huske at rosenkål var helt grusomt når jeg var liten. Klarte ikke en kvart en gang. Men nå synes jeg ikke de smaker så mye. Og jeg kan ikke tenke meg at rosenkålen i seg selv har endret seg så veldig. Hvis ikke det er en annen type nå enn før da, sånn som det var med salat. Når jeg vokste opp var det en veldig bitter salattype som lignet på isbergsalat. Mamma sier at det er derfor de fleste brukte kinakål i salatbollen, ikke salat. Men så kom isbergsalaten og da gikk alle over til den. 

Det du sier om å være litt sensitiv for inntrykk etc kan jo selvfølgelig være en faktor. Min altetende 2 åring kaller vi daredevil, for hun liker fart og spenning. Dog skeptisk og forsiktig til nye mennesker da. Men kanskje en sånn uredd tilnærming ligger litt i mye man gjør, inkl smake på nye ting. 

Jeg er også sånn som elsker å prøve nye ting. Er jeg på restaurant og ser noe på menyen jeg ikke har smakt før, eller noe jeg ikke vet hva er så bestiller jeg det. Mens mange jeg kjenner går for det safe som de vet er godt. Og siden jeg elsker nye ting, så handler jeg jo deretter også. Fant nye smaker på smoothie-poser på Obs forleden og tenkte "de må vesla få smake". Så ved å være litt vågal/uredd i kombinasjon med en mor som prakker på nye ting så kan det jo være at det bare er sånn det blir :P 

 

Anonymkode: 2f481...175

Jeg tror absolutt at barna påvirkes av de voksnes holdninger. Men så har jeg samtidig opplevd at selv om jeg er sånn selv, er mitt ene barn ikke nevneverdig påvirket av det. Men, jeg vet jo ikke hvordan han hadde vært om jeg selv hadde vært skeptisk i matveien, jeg antar at han hadde vært enda mer kresen. Jeg tror både arv og miljø spiller inn her.

Det er riktig det med at barn er mer sensitive overfor bitre smaker og foretrekker det søte. Mens vi med alderen blir mindre var for bitterhet, og samtidig lettere syns at ting blir for søtt. Det er jo egentlig også logisk, evolusjonsmessig, å være var for bitre smaker, siden det kan antyde at noe er giftig f.eks, mens søt mat gjerne ikke er det.

AnonymBruker
Skrevet

Helt tilfeldig, tror jeg. Har to barn og begge svangerskapene var veldig like. Jeg gjorde og spiste ganske likt med begge to, både under svangerskap og amming. 
eldste barnet er nå 13 og har alltid vært svært kresen. Yngste er 11 og spiser absolutt alt. 

Anonymkode: f1a88...618

Skrevet

Jeg tenker dette er helt tilfeldig. Jeg har tre barn hvorav ett er ekstremt kresen og de to andre er altetende. De var eksponert for samme type kosthold både under svangerskapet og naturlig nok også i oppveksten. Man kan gjøre alt "perfekt" og ha de beste intensjoner, men barna blir nå en gang som de blir. Trøsten er at de fleste voksne har et allsidig kosthold, også de som var kresne som barn. :) 

Skrevet (endret)

Stemmer ikke her heller. Spiste like variert i begge graviditetene, og ungene har vokst opp med samme mat. Eldste spiser det meste, mens yngste er ekstremt kresen og rar i matveien. Her er problemet helst konsistensen på mat, ikke selve smaken (hun liker noen sterke smaker, som pepperoni og krydder generelt). Hun kan ikke ha pålegg på skiva for eksempel, men må spise pålegget og skiva for seg selv. Forstå det den som kan.

Vi er forøvrig opptatt av å ha en god opplevelse rundt matbordet, og lager alltid middag hvor hun spiser minst en av tingene. Vi lager ikke mat kun til henne, såfremt jeg og eldste koser oss med risengrynsgrøt. Da får hun restemat.

Vi er også opptatt av han hun skal smake på nye ting, men når hun fysisk brekker seg ved bordet blir stemningen fort litt kjip. :P 

Jeg selv var ikke kresen som barn, men søsteren min var. Hun har vokst av seg noe, og klarer nå å spise ting selv om hun ikke synes det er så godt, men er fremdeles litt kresen i matveien.

Endret av ^^Belle^^
AnonymBruker
Skrevet

Det er jo bevist av forskning at hva mamma spiser mens hun er gravid, former barnet. Bare sjekk NRK eller Google.

Jeg har en vennine fra Tyskland som alltid klager over hvorfor den bortskjemte ungen sin ikke spiser noe. På sjømatfest hos oss kom hun bort til meg og spurte om hun ikke bare kunne få loff med nutella...

Barn kan spise det aller meste, om de får det, om de smaker det, så er du godt i gang. Ikke lag særmiddager til barn utenom og alt det tullet der; det vare straffer seg i lengden.

Anonymkode: 4872b...73f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...