spm om sosialen

[Svevende]

Jeg blir litt irritert når jeg leser kommentarer som: få deg en jobb, det er da ikke så vanskelig. Og: Åssen kan du gå et helt ÅR uten å få jobb.

Det høres ut som dere mener det er viljen det er noe galt med.

Når jeg flyttet hit til Bergen, så tok det meg TO år å få jobb....og jeg søkte på ALT! Både det som var relatert til utdannelsen min, og jobber som ikke krever utdanning...Ja vaskejobber også. Jeg fikk INGEN jobb. Hver dag sjekket jeg aetat etter nye jobber, og sendte søknad på det jeg kunne søke på. Jeg tok meg også butikk runder og leverte søknader. Det er ikke noe moro, skal jeg si dere! Ble ikke akkurat godt mottatt.

Etter 2 år, så fikk jeg et kort vikariat via noen samboeren kjente. Når det var ferdig, så fikk jeg endelig ordentlig jobb via noen andre kjente.

Så det jeg har søkt på, har jeg aldri fått noen respons på. De jobbene jeg har hatt, har jeg fått via bekjente...og har man ikke bekjente, så er det ikke så lett! Jeg har ikke så mange kjente i denne byen, derfor var det vanskelig for meg!

Så dere som har vært heldig å fått fast jobb etter endt utdannelse, vær glad for det dere har , og slutt å se ned på oss som ikke har vært så heldige!! Vi er ikke dårligere mennesker enn dere...

[LilleBille]

Det er ikke allitd lett å få jobb - men likevel bør det kunne være mulig

- uansett en hustandsinntekt på 300.000,- i året er likevel langt over hva mange av oss andre har - og bør vel ikke kunne kvalifisere til å definere seg som fattige.

Jeg "drifter" en familie på 3 - med et gammelt hus osv. for langt under dette - og jeg vil ikke definere meg som fattig .. riktignok skulle jeg nok gjerne ha hatt litt ekstra å rutte med .. og kunne "kose" meg for .. men dog..

Da har det nok heller med forbruk og forventninger til forbruk å gjøre.