Vi skal omplassere hunden..

[AnonymBruker]

Vi skal omplassere hunden vår. Jeg er helt knust og gråter hele tiden. Klarer nesten ikke dra på jobb.. Er så glad i henne:( Men vi har ikke noe valg.. Vet at hu får det bedre der også. Har noen erfaringer med dette?? Gruer meg til å levere hun.. Har hørt at det er best å dra imens hundene er opptatt med noe annet, slik at hunden ikke ser på mens eiere drar. Men det klarer jeg rett og slett ikke! Det virker slemt.. Hvordan gjøre dette best mulig?? Kommer til å grine meg ihjel.
 

Værsåsnill ikke kom med pekefinger og si vi ikke skal omplassere! Vi har ikke noe annet valg! Det knuser meg å tenke på at vi skal dra fra henne, hu skal flytte så langt unna også.. Er redd hun kommer til å savne oss hver dag og lure på hvorfor vi forlot henne der. Men - hun skal til en fantastisk familie og jeg tror og håper hun kommer til å glemme oss etterhvert.. Har noen erfaringer her? 

Anonymkode: 42d40...c75

[AnonymBruker]

Vi måtte omplassere en gang. Det varhelt grusomt😢. Møtte henne igjen to ganger etterpå og hun kjente meg igjen, men jeg så at hun hadde fått det bra hos den nye familien. Savner henne enda selv om vi nå, mamge år senere, har ny hund (omplasserings). 

Anonymkode: e921f...6bf

[AnonymBruker]

Jeg har desverre erfaring. Det er 6 år siden og jeg fikk tårer i øynene da jeg leste innlegget ditt. 

For meg hjalp det har han skulle til noen jeg VET tar godt vare på ham. Og at jeg får bilder av og til 👍

Lykke til!

Anonymkode: 833b8...49f

[Gjest EmKay]

Huff, så kjipt. Klarer ikke se for meg å måtte gi fra meg mine hunder ❤️ En av våre er omplasseringshund, og jeg husker hvor vanskelig det var for tidligere eier å gi henne fra seg. 

Hvis vi skal på reise og levere dem til hundepasser, så pleier vi å gi de klemmer og koser som vi trenger, og så finner hundepasser litt snop eller leker og lokker hunden med på kjøkkenet eller noe mens vi sniker oss ut. Tror det er den beste måten for både hund og eier.

[Mann3030]

Hunden min bodde hos meg de 5 første årene, og når har han bodd 6 år hos besteforeldrene mine. (Ble for syk til å gå regelmessig tur en kort periode. Etter den perioden hadde de fått seg en ny bestevenn, og jeg hadde ikke hjerte til å ta han tilbake.)

Så lenge du har valgt noen gode omsorgsfulle mennesker kommer du til å tenke mer på det enn hunden for å si det slik. Hunden min stortrives ihvertfall, og har et mye bedre liv enn hva jeg noen gang kunne gitt han. Kommer alltid å sier hei når jeg ser han, men lojaliteten hans forsvant fort over fra meg til dem. 

Endret 26. mars 2020 av Mann3030

[AnonymBruker]

Jeg måtte finne nytt hjem til valpen min etter å hatt han bare noen få uker. Kommer aldri til å tilgi meg selv for at jeg kjøpte valp når jeg ikke var i stand til å ta meg av han. Hele prosessen var forferdelig og jeg fikk ikke sagt ordentlig hadet, fordi oppdretteren kom raskere enn avtalt og jeg ville ikke at vår siste stund sammen skulle være preget av grining og fortvilelse, tenkte det ville stresse opp han og gjøre situasjonen enda verre. Derfor bestemte jeg meg for å sette han fra meg og gå derifra som om jeg bare skulle på do og deretter komme tilbake. Venninna mi måtte ordne resten. Når jeg satte han ned klynket han og ville først ikke ut av armene mine, den følelsen glemmer jeg aldri. Hjerteskjærende 😥 dette er ca tre år siden nå, har enda ikke tilgitt meg selv og jeg har bestemt meg for at jeg aldri kan få hverken dyr eller barn for jeg greier det jo ikke. 

Anonymkode: 82868...764

[Myrmica]

Det blir ikke det samme selvsagt, men når noen skal passe hunden min synes jeg alltid adskillelsen virker mye lettere for hunden om den forlater meg enn om jeg forlater hunden.

Altså, i dette tilfellet tar hundepasseren hunden med ut på tur (eller til et annet rom og gjør noe gøy) når jeg går. Å skulle forlate en hund som ser på deg med triste øyne er tungt!

Jeg har selv tatt over 4 omplasseringshunder, og har i alle tilfellene gjort det på den måten - eier har ikke "forlatt" hunden hos meg, jeg har tatt den med meg ut på tur, med masse godbiter, og så hjem til meg.  

[Amethyst]

Måtte omplassere hunden min før jul, og jeg er fortsatt veldig lei meg. Hjelper egentlig ikke at jeg vet hun har det bra, for vil bare hente henne hjem. Men vet det er en egoistisk tanke. 
 

Har dessverre ingen tips som gjør det lettere. 

[AnonymBruker]

Vi måtte det da vi fikk baby, og hunden ble så sjalu at vi følte oss utrygge på den, selv om generelt ellers var verdens snilleste hund. 

Vi visste at den kom til et fantastisk hjem, og det hjalp selvfølgelig. Det var bare større barn i den familien, og veldig godt å se hvordan de (tenåringer) og hund umiddelbart fant hverandre. Vi forlot hunden i lykkelig lek med barna, og det var nok vest for oss. 

Vi hadde egentlig avtale om å kunne komme innom og hilse på når vi ville, men bare en gang kjørte vi innom da vi var i nærheten. Hadde ikke meldt fra på forhånd, men det første som møtte oss da vi så huset var hunden og yngste datter i herlig lek på plenen. Akkurat som da vi dro. Det var så godt å se hvor lykkelig den var. Nyklipt og svært velstelt var den også, og vi så helt tydelig at hunden hadde det godt. 

Den var glad for å se oss, men årsaken til at vi ikke besøkte den flere ganger var redselen i jentas øyne da hun oppdaget oss. Hun trodde at vi ville hente tilbake hunden. Så vi tok bare en kjapp samtale med mor, og vinket farvel for alltid. Vi visste det vi trengte å vite, at hunden hadde det svært bra. 

Det er vondt å gi fra seg en hund, men det som trøstet meg var akkurat det å vite at jeg hadde valgt en god familie til den, og så få det absolutt bekreftet. 

Anonymkode: dd436...e43

[Gjest Fallabella]

Godt dyrehold handler også om å se sine begrensninger 💕