Redd for å ikke bli trodd

[AnonymBruker]

Har nok postet denne i helt feil tråd, men fant ingen som passet.

Jeg er innkalt i en rettsak. Jeg har lenge visst at den skal komme, men jeg har gjort alt for å ikke tenke på den. Nå er den plutselig satt dato for, jeg er både tilnærmede i saken og vitne. Den som er anmeldt er anmeldt for grov kroppkrenkelse. 

Jeg klarer ikke å slappe av, jeg er redd for å kaste opp når jeg kommer dit. Eller besvime. Jeg er livredd for å ikke bli trodd på. Det er min største frykt. Så det er derfor jeg skriver her nå. For å se om noen kan kjenne seg igjen. Det er ett år siden hendelsen skjedde.

Jeg har en slags overlevelses taktikk som gjør at når jeg har opplevd noe vondt, gjør jeg alt jeg kan for å ikke tenke på det. Ja, rett og slett fortrenger. Nå som det har gått ett år, uten å vie det en bevisst tanke er jeg redd for at detaljer skal ha blitt glemt, at jeg selv kan ha forvridd ting. Jeg lurer på om det er normalt, om noen kanskje kommer til å ha forståelse for at det jeg har i minne av situasjonen nå kanskje viser seg å være annerledes fra da alt akkurat hadde skjedd. Det er av denne grunn jeg er så redd for at noen skal tro at jeg lyver, eller vrir og vender på ting.

Vet ikke om dette ga mening, men er det andre som har lignende erfaringer med traumatiserende hendelser? At minnet blir mindre og mindre klart? Noen som har erfaring fra denne typen rettsaker? Alle tanker blir tatt i mot.

Anonymkode: 923fd...df0

[AnonymBruker]

Hei du.. Rettsaker kan være vanskelig, men det er viktig at du forbereder deg godt. Gjerne sammen med en psykolog eller nær venninne/forelder. Det er vanlig å fortrenge vonde ting, men viktig å få forklart så mye som mulig av hendelsen for at retten skal kunne dømme noen og forstå hva som har skjedd. 

Jeg jobbet med psykologen min og gravde opp det fortrengte. Det var kjempekrevende og vondt og jeg slet i lang tid men det var helt avgjørende for utfallet av rettsaken. Skriv en liste med hva du husker, og noter ting som kommer opp når du åpner deg og graver i det. Hold ut smerten, hendelsen er over så den faren du føler når traumene kommer er ikke en reell fare. Viktig å ha støtte fra noen profesjonelle om det er overgrep eller grov vold det gjelder. Lykke til ❤ 

Ps du får nok flere svar o du poster denne inn under Jus, eller barn og familie forumet her inne 

Anonymkode: 8d4ba...840

[OPIgirl]

På 23.3.2020 den 14.42, AnonymBruker skrev:

Har nok postet denne i helt feil tråd, men fant ingen som passet.

Jeg er innkalt i en rettsak. Jeg har lenge visst at den skal komme, men jeg har gjort alt for å ikke tenke på den. Nå er den plutselig satt dato for, jeg er både tilnærmede i saken og vitne. Den som er anmeldt er anmeldt for grov kroppkrenkelse. 

Jeg klarer ikke å slappe av, jeg er redd for å kaste opp når jeg kommer dit. Eller besvime. Jeg er livredd for å ikke bli trodd på. Det er min største frykt. Så det er derfor jeg skriver her nå. For å se om noen kan kjenne seg igjen. Det er ett år siden hendelsen skjedde.

Jeg har en slags overlevelses taktikk som gjør at når jeg har opplevd noe vondt, gjør jeg alt jeg kan for å ikke tenke på det. Ja, rett og slett fortrenger. Nå som det har gått ett år, uten å vie det en bevisst tanke er jeg redd for at detaljer skal ha blitt glemt, at jeg selv kan ha forvridd ting. Jeg lurer på om det er normalt, om noen kanskje kommer til å ha forståelse for at det jeg har i minne av situasjonen nå kanskje viser seg å være annerledes fra da alt akkurat hadde skjedd. Det er av denne grunn jeg er så redd for at noen skal tro at jeg lyver, eller vrir og vender på ting.

Vet ikke om dette ga mening, men er det andre som har lignende erfaringer med traumatiserende hendelser? At minnet blir mindre og mindre klart? Noen som har erfaring fra denne typen rettsaker? Alle tanker blir tatt i mot.

Anonymkode: 923fd...df0

Du skriver tilnærmede i saken. Er det ikke fornærmede du mener?