Pi@ venter...

[Pi@]

Rognebær: Selvfølgelig varer festen ennå. Hele side 70 så klart . Jeg skal søke på den undervisningsstillinga, og hvis jeg mot formodning skulle få den, så sier jeg nok ja. Kan ikke si nei til en relevant jobb som jeg vil tjene 70-80 tusen mer i året i. Det er jo uansett bare for 1. år.

iss:

miiip: Koselig med msn prat i sta .

Fjellrypa: Jeg har sagt ja til butikkjobben. Greit å vite at jeg har en fast inntekt når jeg er ferdig. Selvfølgelig så kommer jeg til å søke andre jobber mens jeg jobber der, men det er ikke mye å søke på for meg, og ennå mindre her jeg bor. Om ett år så BLIR det prøving og jeg ser ikke akkurat lyst på at jeg skal klare å få meg en relevant jobb innen den tid. Hvis alt går på skinner med graviditet og unge og alt, så går det fort mange år før jeg kommer meg ut i en ordentlig jobb innenfor det jeg er utdanna til. Det er det som stresser meg og bekymrer meg veldig. Jeg har klart å få bort tanken på at det er krise med butikkjobben med en gang jeg er ferdig, men jeg takler ikke tanken på at jeg skal bli gående i den jobben i mange år.

Fikk snakka masse med sambo i går om "bli-stukt-i-butikkjobben-i-mange-år" skrekken. For en gang skyld så klarte jeg å begynne å snakke om problemet mens jeg ennå var i lei meg modus og ikke hadde gått over i være sint modus. Vedlig stolt av meg sjøl for det. Det gikk veldig fint og jeg fikk fram poenget mitt og sambo skjønte meg . Jeg synes det er veldig vanskelig å vise at jeg er lei meg, fordi jeg egentlig ikke vil plage sambo med det og fordi jeg ALLTID begynner å grine. Problemet er at det går ikke over før jeg har snakka om det som plager meg. Jeg har ikke tro på at noe av det jeg sier eller argumenterer med har noen hjelp på familieplanlegginga, men det kjennes godt ut å ha snakka ut om det.

I annledning gårsdagen så tror jeg jeg skal gå inn i signaturen min 2 dager før tida og forandre nedtelleren til: 11 måneder

[Charmina]

Innom med en diger mandagsklem til deg Pi@ . Det er alltid så trivelig med hilsen fra deg inne i boka mi. En skikkelig solstråle er du

[Gjest miiip]

Fikk snakka masse med sambo i går om "bli-stukt-i-butikkjobben-i-mange-år" skrekken. For en gang skyld så klarte jeg å begynne å snakke om problemet mens jeg ennå var i lei meg modus og ikke hadde gått over i være sint modus. Vedlig stolt av meg sjøl for det. Det gikk veldig fint og jeg fikk fram poenget mitt og sambo skjønte meg . Jeg synes det er veldig vanskelig å vise at jeg er lei meg, fordi jeg egentlig ikke vil plage sambo med det og fordi jeg ALLTID begynner å grine. Problemet er at det går ikke over før jeg har snakka om det som plager meg.

Veldig bra at du fikk snakka med sambo! Og håper at du følte deg bedre etterpå. Jeg er sånn at jeg ofte føler meg bedre etter å ha snakka om noe som plager meg, selv om løsningen ikke er noe nærmere. Godt å få lufta tankene litt!

Håper det går bra med oppgaveskriving i dag. Takk for msn-prat.

[Skytte]

til superPi@ mi!! Er det virkelig 11 mnd nå?! Dette begynner å gå bare fortere og fortere nedover!Kjempebra!

Ikke godt å plages med sånne tanker om fremtiden...Men som Miip sa så er det godt å få snakket om det selv om man ikke blir nærmere enn løsning.Det er noe med å få satt ord på tankene,og at du ikke var sint er jo bare best! For det vet jeg alt om...bare vente og vente så *BANG* det lønner seg sjelden.

Litt spennende med den andre jobben da! Og så får vi bare krysse alt og håpe det dukker opp en superjobb før du vet ordet av det!

[Charmina]

Innom med en ekstra klem fordi du er den flotte jenta du er

[Gjest Godjenta79]

Innom og hilser på bare, har en MIKE til samboer jeg også og kjenner mer veldig igjen i det du skriver - det er litt godt å vite at det ikke bare er meg i hele verden som har en sambo som ikke er klar for barn enda, selv om jeg ikke ønsker at andre skal ha det sånn, for all del

[Pi@]

Charmina*2: Så fint sagt av deg . Tusen takk

miiip: Jeg synes også det er veldig bra å få snakka om ting sjølom det ikke løser seg, men jeg klarer ikke helt å bli ferdig med det hvis det ikke skjer noe. Jeg liker å ha tatt beslutninger og så gjennomføre de. Er ikke noen planlegger som kan la ting flyte rundt en lang stund før det skjer noe. Rask beslutning -> gjennomføre -> tenke konsekvenser Det er meg :grine2:

Skytte: Jeg er en negativistisk realist så jeg har ingen tro på at drømmejobben skal ramle ned i hue på meg (før etter at det evt hadde skjedd ). Jeg må liksom få ting i orden etter slik ståa er i dag, hvis du skjønner. Jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å ikke bli sint. Tror det må være første gang i mitt liv at jeg har et rasjonelt reaksjonsmønster . Jeg har blitt voksen

Var visst virkelig tid for den store forstå-seg-på-seg-sjøl sekvensen i dag .

Ble litt snakking med sambo i går også. Jeg skulle egentlig ikke skrive det, men..... Det er så veldig nært det store gjennombruddet! Jeg får ikke til å gjøre noe som helst for tida pga dette. På ene sida sier sambo at han ikke vil snakke om hva han føler i forhold til barn, fordi han er redd for å skaffe meg falske forhåpninger. På den andre sida så ser jeg tvers igjennom han, noe som gjør det umulig å ikke bygge de forhåpningene. Jeg føler meg ikke det minste redd for å deise i bakken igjen, jeg har gjort det 100 ganger nå og begynner å bli herda, derfor tør jeg faktisk å begynne å drømme og håpe litt igjen.

[Gjest Godjenta79]

Krysser fingre for deg

[Pi@]

Godjenta79: Så koselig at du kom innom . Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Det er godt å vite at det er flere i samme situasjon.

[Gjest Godjenta79]

Ja, for da kan man iallefall vite at man ikke er heeelt unormal som reagerer slik man gjør

Greit, jeg er tullete innimellom Men, det får da være måte på

[Skytte]

*krysser fingrene og håååper sammen med deg nå*

Spennende tider!! Får bare håpe og be om at du slipper så voldsomt mange nedturer før du får deg en mega opptur nå! Det fortjener du!

Orker ikke skrive mer for nå har jeg deg jo på tråden

[Gjest gjesta]

Hei

Har lest litt her innimellom, og må si jeg forstår frustrasjonen din rundt mannens tanker ang babylaging. Er ikkelett å vente når man så gjerne vil NÅ. Vi er heldigvis sammen om ventingen, altså mannen er like ivrige som meg

Håper mannen din er på gli nå altså, så du slipper å vente så leeeenge. Ingen vet jo hvordan det går når man begynner prøvingen heller, kan jo tan mange måneder (men forhåpentligvis ikke år... )

[Gjest Epona]

For en gang skyld så klarte jeg å begynne å snakke om problemet mens jeg ennå var i lei meg modus og ikke hadde gått over i være sint modus. Vedlig stolt av meg sjøl for det. Det gikk veldig fint og jeg fikk fram poenget mitt og sambo skjønte meg . Jeg synes det er veldig vanskelig å vise at jeg er lei meg, fordi jeg egentlig ikke vil plage sambo med det og fordi jeg ALLTID begynner å grine. Problemet er at det går ikke over før jeg har snakka om det som plager meg. Jeg har ikke tro på at noe av det jeg sier eller argumenterer med har noen hjelp på familieplanlegginga, men det kjennes godt ut å ha snakka ut om det.

←

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her..

Hipp hurra for 11 mnd til prøverstart!! Nå er det under et år igjen!!!!! I mellomtiden får dere øve dere masse

[Gjest miiip]

Krysser fingre for deg.

[Holly Hobbie]

11 maaneder - det er mindre enn ett aar! Og mannen paa glid - det er jo bra! De vingler gjerne litt foer de bestemmer seg de mannfolkene, men snart er han like ivrig som deg, det vedder jeg paa!

[Gjest Rognebær]

Ville bare si hei, jeg!

[Pi@]

Godjenta: Du er nok helt normal, eller så er vi fler som er litt tulleruske

Skytte: Hadde vært fint med en aldri så liten opptur i denne saken . Hvis alt er i orden med oss, så kommer den, men jo før jo bedre

Toblerone: Så koselig at du er innom (husker ikke om jeg har sagt det før). Skulle virkelig ønske at ønsket om barn kom samtidig på oss begge, men situasjonen er nå en gang slik og det er ingen ting vi kan gjøre med det. Håper virklig ikke det tar så veldig lang tid når vi endelig begynner å prøve, sjølom jeg nok tror det (negativistiske Pi@ ). Synes jeg har venta lenge nok .

Epona: Det er en støtte i å vite at det ikke bare er meg som har slike tanker og reaksjonsmønstre.

miiip: takk

HH: Det går nedover nå ja . Tenk at uansett hva som skjer så er det mindre enn ett år til vi begynner å prøve. Jeg tror at når sambo først har bestemt seg så vil han være minst like ivrig som meg.

Rognebær:

[Pi@]

Snakka med sambo igjen i går. Når jeg først er i gang så må jeg komme til bunns med saken. Jeg MÅTTE ha en avklaring og det fikk jeg i grunnen, om noe midlertidig. Sambo vil ha tid på seg til etter jeg er ferdig med sommerjobben på å bestemme seg for om det blir prøving i sommer eller om vi skal vente. Han er fullstendig klar over at han setter et enormt press på seg sjøl, og at jeg kommer til å bli ganske så knust hvis han ikke føler seg klar da. Det er han som ville dette og det var han som innrømte at han begynner å glede seg veldig til vi skal prøve. Han syntes også at min argumentasjonsrekke hørtes veldig fornuftig ut. Inntil avgjørelsen blir tatt ville han veldig gjerne at vi skulle snakke så mye som mulig om saken på en så positiv måte som mulig. Det er det beste som finnes å snakke om barn så det blir ikke så vanskelig, bare jeg klarer å holde tankene ute om at det kanskje ikke blir prøving før neste år. Føler meg veldig mye roligere med dette. Vært storm inni meg di siste dagene, for sjøl om jeg har begynt å skjønne at han blir mer og mer positiv så hadde jeg ikke tørt å håpe på noe slikt.

--------

Jeg har ikke orka å oppdatere noe om trening i det siste. Vet ikke om vil ha en treningsdagbok her inne lengre heller. Synes det blir for mye press, sjølom det bare er overfor meg sjøl.

Kan si litt da. Var på o-løp trening i går. Første i år. Det er så supermoro, men jeg får ikke vært med så mye som jeg vil pga jobben i sommer. I dag er det siste yogatimen.

[Gjest Godjenta79]

Krysser fingrene mine for deg. Du får tenke at det er 11 måneder til du skal begynne å prøve og ta det som en helt fantastisk overrakselse hvis han vil begynne før

[Pi@]

Godjenta: Skulle ønske jeg klarte akkurat det........og det er det jeg prøver på...