Mann med humørsvingninger

[AnonymBruker]

Mannen min på 44 år har den siste tiden hatt humørsvingninger. Jeg vet aldri hvor jeg har han. Han ønsker for det meste å være for seg selv. Altså han sitter i stua sammen med meg, men han er da på dataen og ser på film eller leser noe. Han ønsker ikke å bli tatt på (har aldri vært den mest kosete mannen), og blir bråsint på både meg og barna for (det jeg synes er) småting. 

Han jobber skift og har de siste årene vært grinete de ukene han jobber natt, helt forståelig. Men, nå er det altså hele tiden. Det er ikke hyggelig når han er hjemme lenger. Han blir sur om jeg spør om alt er bra med han og hinter til at humøret kanskje ikke er det beste. Han er ikke enig i at han er urimelig sur og sint. Det er alltid oss det er noe med. 

Er dette alderen? Mannlig midtlivskrise eller "overgangsalder"? Noen som har vært borti lignende?

Anonymkode: 9ef29...f08

[AnonymBruker]

Søk opp 40-årskrisetråden her inne- mye slik atferd der. Og ja, det skjer noe med testosteronnivået i den alderen og 40-årskrisen ser ut til å ramme menn hardere enn kvinner.. 😕 mannen min ble ugjenkjennelig. Sur, sint, kort, oppfarende, uteble osv. i lang tid. Hadde en stor livskrise og forelska seg i en annen også. Og vi har vært et veldig nært og "varmt" par, så det var jordskjelv. men alt starta med at han var sur og sint og kort og mutt i lang tid.

Anonymkode: 33522...0d3

[AnonymBruker]

Min har vært sånn... Og i dag så spurte han etter skilsmisse 😭 Han har vært ambivalent på følelsene sine en stund nå (derfor humørsvigningene) og kom til slutt frem til at de var vekk...Kom som lyn fra klar himmel her.. 

Anonymkode: ffa11...ee3

[AnonymBruker]

Mannen min er 38. Han er også litt sånn. Nå med hjemmekontor er jeg i godt humør fordi jeg endelig får en arbeidsløsning jeg har drømt om mens han som så ofte jobber hjemmefra ellers, er sur, gretten og grynter. Han har en jobb med full fleksibilitet og er alltid hjemme.

Han ser det er mer støvete og grynter. Vasker så det bråker for å vise at nå er det nok. Han vasker tastaturet etter meg og vasker der jeg har vært som om jeg var en gris. Jeg tåler å se litt støv, men ikke han. Som barn hadde de vaskehjelp og han hadde en hjemmeværende mor. 

 Han er sur fordi jeg har hjemmekontor og sur når jeg ikke har det. Han har null forståelse for at jeg jobber på dagtid, og skal ha meg med på handling kl 2 eller ellers midt på dagen. Jeg må si at det ikke passer, og da "truer" han med å reise alene, så får jeg høre at han trodde jeg skulle være mindre busy med hjemmekontor, men at det er håpløst at jeg jobber så mye. I hverdagene ellers er det et problem at jeg faktisk kommer hjem mellom fem og seks og hver gang vi krangler får jeg høre at vi neppe kan ha barn, jeg som jobber så mye. Trener 2 dager i uken, og det er også noe han bruker mot meg i en krangel, fordi jeg alltid er på farten. Jeg jobber 37,5 time i uken og trener 2 dager i uken, og har nesten ikke kontakt med venner, og det er for mye for han.

Stort sett sitter jeg med dårlig samvittighet for å leve et normalt liv. I går måtte jeg avlyse et møte for å bevare husfreden. 

 

Anonymkode: 0cfba...60c

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Søk opp 40-årskrisetråden her inne- mye slik atferd der.

Hvilken tråd er det?

Anonymkode: f59e2...b1e

[SPOCA]

Han bør ta seg en tur til legen og få sjekket testosteronnivået sitt. Når det er sagt; selv om det skulle vært noe slikt, er det allikevel lov til å behandle hverandre godt og vise normal folkeskikk. Selv min samboer som er født uten testosteron, og må ta dette, klarer å ta seg sammen selv om han innimellom kan være lettere irritabel. Men det er forskjell på å være irritabel, og gjøre livet surt for alle andre altså.

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min er 38. Han er også litt sånn. Nå med hjemmekontor er jeg i godt humør fordi jeg endelig får en arbeidsløsning jeg har drømt om mens han som så ofte jobber hjemmefra ellers, er sur, gretten og grynter. Han har en jobb med full fleksibilitet og er alltid hjemme.

Han ser det er mer støvete og grynter. Vasker så det bråker for å vise at nå er det nok. Han vasker tastaturet etter meg og vasker der jeg har vært som om jeg var en gris. Jeg tåler å se litt støv, men ikke han. Som barn hadde de vaskehjelp og han hadde en hjemmeværende mor. 

 Han er sur fordi jeg har hjemmekontor og sur når jeg ikke har det. Han har null forståelse for at jeg jobber på dagtid, og skal ha meg med på handling kl 2 eller ellers midt på dagen. Jeg må si at det ikke passer, og da "truer" han med å reise alene, så får jeg høre at han trodde jeg skulle være mindre busy med hjemmekontor, men at det er håpløst at jeg jobber så mye. I hverdagene ellers er det et problem at jeg faktisk kommer hjem mellom fem og seks og hver gang vi krangler får jeg høre at vi neppe kan ha barn, jeg som jobber så mye. Trener 2 dager i uken, og det er også noe han bruker mot meg i en krangel, fordi jeg alltid er på farten. Jeg jobber 37,5 time i uken og trener 2 dager i uken, og har nesten ikke kontakt med venner, og det er for mye for han.

Stort sett sitter jeg med dårlig samvittighet for å leve et normalt liv. I går måtte jeg avlyse et møte for å bevare husfreden. 

 

Anonymkode: 0cfba...60c

Hvorfor finner du deg i dette? 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min er 38. Han er også litt sånn. Nå med hjemmekontor er jeg i godt humør fordi jeg endelig får en arbeidsløsning jeg har drømt om mens han som så ofte jobber hjemmefra ellers, er sur, gretten og grynter. Han har en jobb med full fleksibilitet og er alltid hjemme.

Han ser det er mer støvete og grynter. Vasker så det bråker for å vise at nå er det nok. Han vasker tastaturet etter meg og vasker der jeg har vært som om jeg var en gris. Jeg tåler å se litt støv, men ikke han. Som barn hadde de vaskehjelp og han hadde en hjemmeværende mor. 

 Han er sur fordi jeg har hjemmekontor og sur når jeg ikke har det. Han har null forståelse for at jeg jobber på dagtid, og skal ha meg med på handling kl 2 eller ellers midt på dagen. Jeg må si at det ikke passer, og da "truer" han med å reise alene, så får jeg høre at han trodde jeg skulle være mindre busy med hjemmekontor, men at det er håpløst at jeg jobber så mye. I hverdagene ellers er det et problem at jeg faktisk kommer hjem mellom fem og seks og hver gang vi krangler får jeg høre at vi neppe kan ha barn, jeg som jobber så mye. Trener 2 dager i uken, og det er også noe han bruker mot meg i en krangel, fordi jeg alltid er på farten. Jeg jobber 37,5 time i uken og trener 2 dager i uken, og har nesten ikke kontakt med venner, og det er for mye for han.

Stort sett sitter jeg med dårlig samvittighet for å leve et normalt liv. I går måtte jeg avlyse et møte for å bevare husfreden. 

 

Anonymkode: 0cfba...60c

Han høres forvirrende ut å leve med. Du får spørre ham hvor mye han har tenkt å betale deg i lønn hvis du skal jobbe mindre 😅

Anonymkode: e2788...b1a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken tråd er det?

Anonymkode: f59e2...b1e

 

Anonymkode: 33522...0d3

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 33522...0d3

Takk!

Anonymkode: f59e2...b1e

[AnonymBruker]

Klassisk, samme her. Humørsvingninger så det synger. Og utro.

Anonymkode: 483a3...dcd