Jeg er sykelig misunnelig

[AnonymBruker]

Ja rett og slett sykelig misunnelig på de som er i trygge forhold, har noen som elsker seg, har barn, god kontakt med foreldrene sine. Jeg har ingen av delene. Jeg har prøvd å være en bra person, men etter mange år med negative hendelser og problemer så har det utviklet seg til at jeg blir misunnelig på de som får oppleve dette. Hvordan skal jeg klare å komme meg ut av dette? Være takknemlig for det man har vil sikkert noen si, men det er vanskelig når man har lite..

Anonymkode: 739db...2ea

[Cinnamondiva]

Vel, jeg kan på en måte forstå deg. Men prøv å tenk på at det blir også å skje deg at du kan få lykken til å snu og du ihvertfall får et trygt forhold

[ikkevoksen]

Kjenner på det samme. Trøsten er vel at det aldri er for sent å skape nye relasjoner?

[AnonymBruker]

For å være ærlig så tror jeg de færreste er i trygge, stabile forhold. Kan virke slik på overflaten men min erfaring er at det er mye grums på innsiden, for å si det sånn.... 

Anonymkode: a1781...a78

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

For å være ærlig så tror jeg de færreste er i trygge, stabile forhold. Kan virke slik på overflaten men min erfaring er at det er mye grums på innsiden, for å si det sånn.... 

Anonymkode: a1781...a78

Har mann og barn. Kan bekrefte her er det mye grums, ja.

Anonymkode: 7e291...7bf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har mann og barn. Kan bekrefte her er det mye grums, ja.

Anonymkode: 7e291...7bf

Ja, ikke sant. Og i tillegg tror jeg MANGE lever i forhold de egentlig ikke vil være i. Å være sammen i mange herrens år er ikke bare en dans på roser tenker jeg, krever mye arbeid og de færreste orker ikke arbeide eller kommunisere, så da lar de bare ting skure og gå. Ser dette på mange jeg kjenner, inkludert mine foreldre som burde vært skilt for iallefall 10 år siden. Men denne la det skure og gå holdningen er veldig utbredt, tror jeg. 

Jeg elsker virkelig singellivet. Det er godt å vite at ingen er utro mot meg og at jeg kan gjøre akkurat som jeg vil, det er ingen som holder meg tilbake. Noen ganger savner jeg kjærlighet, men det er jaggu sjeldent. 

Anonymkode: a1781...a78

[AnonymBruker]

Psykolog ?

Anonymkode: 305c4...fa3

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første faste forhold da jeg var 39. Og nå feirer vi 20 år.

Vet ikke hvor gammel du er, ts. Men ikke gi opp! 

Anonymkode: 716b1...cfe

[AnonymBruker]

Åh, det finnes så mamge dårlige forhold! Jeg vil være alene enn å være i et dårlig forhold.

Anonymkode: 6209c...c9a

[AnonymBruker]

Har verken foreldre, barn eller kjæreste. Er 26 år. Er ikke misunnelig, aldri tenkt tanken på at jeg er misunnelig over det engang selvom jeg ønsker meg kjæreste og barn🤷‍♀️ føler meg heldig som er frisk og har livet på stell 😄

Anonymkode: 74324...e8e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har mann og barn. Kan bekrefte her er det mye grums, ja.

Anonymkode: 7e291...7bf

Mann og barn her, null grums. 

 

Føler med deg, TS ❤️ håper det går som du vil

Anonymkode: 807d8...b44

[AnonymBruker]

Tusen takk alle, følte meg pittelitt bedre av å lese her. Unntatt den siste, selv om du sikkert mente det godt, men det er akkurat sånne som deg...ja..

Anonymkode: 739db...2ea

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Psykolog ?

Anonymkode: 305c4...fa3

Det ville være å sykeliggjøre noe som er veldig normalt og naturlig. Mennesker er flokkdyr, og spesielt nå hvor vi må være asosiale er det ikke rart ts har vonde følelser om dette. Jeg er introvert og kan være inne alene i en uke eller to uten behov for å prate med noen, men så har jeg en fantastisk sønn som varmer hele hjertet mitt, uten han ville jeg følt på mye mer stress og ulykkelighet når alle venner er opptatt med sine kjærester som forguder dem. Det er dessuten noe annet å være singel og barnløs som 20 enn 30 da mange venner dessverre faller bort når de finner seg mann, og så er man forskjellig, de fleste er skapt slik at man ønsker et meningsfylt forhold med gi og ta, jeg syns nesten det er et større tegn på sunnhet enn de som får totalt hetta ved tanken på det.

Anonymkode: 9997d...9b8

[AnonymBruker]

Ts, du skriver at du føler deg bedre av det de andre skriver, bortsett fra siste.  Du bør kanskje reflektere litt over hva som gjør at du føler deg bedre når andre har det dårlig, og du føler deg verre når andre har det bra. Trenger du å definere deg ut i fra andre?  Prøv å kjenne litt på egen lykke, uten å involvere andre, sammenligne deg med andre. DET kan du kanskje øve litt på. 

Anonymkode: 47843...cb7

[AnonymBruker]

Har barn og mann. Sammen i snart 20 år. Men det har vært til tider ekstremt tøft. Men først nå i ca et år har samlivet blitt trygt og godt. Nå har vi investert så mye i forholdet at det å gå fra hverandre ikke er et tema. 
 

Så når du føler misunnelsen snike seg på, kan du bare tenke på at det ofte er et blodslit og få to mennesker til å funger sammen over tid. Når den dagen kommer, skjønner du godt hva jeg mener

Anonymkode: 9b672...b3d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts, du skriver at du føler deg bedre av det de andre skriver, bortsett fra siste.  Du bør kanskje reflektere litt over hva som gjør at du føler deg bedre når andre har det dårlig, og du føler deg verre når andre har det bra. Trenger du å definere deg ut i fra andre?  Prøv å kjenne litt på egen lykke, uten å involvere andre, sammenligne deg med andre. DET kan du kanskje øve litt på. 

Anonymkode: 47843...cb7

Jeg følte meg bedre fordi de hadde det mer som meg. Og den siste var jo akkurat en slik person jeg misunner. Ikke beundrer, men direkte misunner.

Anonymkode: 739db...2ea

[herzeleid]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja rett og slett sykelig misunnelig på de som er i trygge forhold, har noen som elsker seg, har barn, god kontakt med foreldrene sine. Jeg har ingen av delene. Jeg har prøvd å være en bra person, men etter mange år med negative hendelser og problemer så har det utviklet seg til at jeg blir misunnelig på de som får oppleve dette. Hvordan skal jeg klare å komme meg ut av dette? Være takknemlig for det man har vil sikkert noen si, men det er vanskelig når man har lite..

Anonymkode: 739db...2ea

Nå er det vanskelig for oss å skulle si hva du kan gjøre annerledes når vi ikke kjenner deg og din adferd, men det høres jo ut som det ligger en del bitterhet der når du blir misunnelig på de som har noen og tilsynelatende provosert av at noen skriver de har mann og barn. 

Jeg tenker en for alt i verden må unngå å grave seg ned i bitterhet, eller prøve å lure seg selv til å tro at forhold eller det andre kjønn er så fælt uansett at det er bedre å være enslig, når en egentlig ønsker å finne noen. Er det vonde opplevelser og skadelig adferd som ligger til grunn kan det være lurt å få hjelp til å takle dette, gjerne av en psykolog. 

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja rett og slett sykelig misunnelig på de som er i trygge forhold, har noen som elsker seg, har barn, god kontakt med foreldrene sine. Jeg har ingen av delene. Jeg har prøvd å være en bra person, men etter mange år med negative hendelser og problemer så har det utviklet seg til at jeg blir misunnelig på de som får oppleve dette. Hvordan skal jeg klare å komme meg ut av dette? Være takknemlig for det man har vil sikkert noen si, men det er vanskelig når man har lite..

Anonymkode: 739db...2ea

Du må jobbe med deg selv å elske deg selv først for å lykkes med gode familie relasjoner og forhold.

Det jeg ser ofte går igjen med folk som aldri klarer å finne en stabil partner og som har problemer med familien, er at de ofte er veldig selvsentrerte, liten empati, egoistisk og bare tenker meg, meg og meg. De ser bare feil hos andre og aldri seg selv. 

Anonymkode: f9129...1c1