Jeg kjeder meg hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg kjeder meg hele tiden og det har vært sånn siden jeg var barn og jeg er nå 42 år. Jeg er veldig deprimert hele tiden så det er nok derfor.
 

Ingenting gir meg noe glede og jeg får ikke tiden til å gå.

Jeg synes det er kjedelig å se på film, gå tur, spise ute, kino, bowling og trening. Sånn som egentlig skal være koselig og gøy er innmari kjedelig for meg. Jeg prøver å få tida til å gå men hvordan skal jeg klare å få tida til å gå? Jeg prøver å sove mest mulig fordi da har jeg fri og tiden går. Hvorfor kan man ikke sove så mye man vil i døgnet? Ønsker jeg kunne ha sovet 22 timer i døgnet og kun vært våken for å spise mat for å overleve. 
 

Siden jeg er såpass deprimert som jeg er så har jeg ikke noen venner eller kjæreste fordi folk vil ikke være sammen med en som kjeder seg ihjel og som ikke liker noen ting. Derfor holder jeg meg unna alle siden folk ikke liker meg som person. Jeg hater meg selv som person og jeg skammer meg for den jeg er.

Hvordan får dere tida til å gå? Flere som kjenner seg igjen her? Livet er så kjedelig og det gir meg ingenting og ser ingen mening i det heller. Prøvd psykolog, innleggelse, dps, medisiner i åresvis men blir ikke noe bedre. Jeg er så ensom og fungerer ikke i livet og er ufør og helt alene. Livet er så trist og leit og svart.

Anonymkode: 9162e...9ae

[visp]

Du kjeder deg ikke, men depresjonen gjør at alt virker meningsløst. Det viktigste du gjør er å ha en agenda hver eneste dag. Du må ha faste gjøremål, noe alle trenger. Har du jobb? Om ikke så burde du prøve å finne noe fast å gjøre uansett.

[loppekasse]

Anbefaler en tur til fastlegen for henvisning til psykolog. 

[AnonymBruker]

Du er heldig som tydeligvis ikke har noen fysiske problemer!

Anonymkode: 45b86...f87

[visp]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du er heldig som tydeligvis ikke har noen fysiske problemer!

Anonymkode: 45b86...f87

Hva var vitsen med den?

Depresjon er ikke som å sitte og tvinne tomler.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, visp skrev:

Hva var vitsen med den?

Depresjon er ikke som å sitte og tvinne tomler.

De fleste 42-åringer har ikke tid til å sitte og tvinne tommeltotter så egentlig har ts et LUKSUSPROBLEM.

Anonymkode: 45b86...f87

[AnonymBruker]

Har også slitt mye med depresjon. Jeg har heldigvis hatt hobbyer som jeg har klart å bruke, i alle fall i de gode periodene. Er det noe som helst du har tenkt at du kunne tenkt å lære deg? Strikke, sy, hekle, snekre, lage noe som helst? Har du vurdert å få deg et dyr? Det er mye selskap i dyr, og gjennom dyreklubber kan man komme i kontakt med andre. 

Det er tungt når alt føles meningsløst, og det er vanskelig å klare å opparbeide interesse selv for ting man normalt brenner for når man er deprimert. 

Anonymkode: 3dfc6...5d5

[AnonymBruker]

Kan du klare å finne en eller annen mening med å gjøre noe? Eks klare å tenke deg at frisk luft er sundt for deg selvom du ikke syntes det er morro å gå tur -men du går den for å få den friske lufta som beviselig er sunt for psykisk helse, bestemme deg for å gå en tur 2 ganger i uka til samme tid og til samme sted. Bestem deg for at målet med gåturen er en rast med kopp kakao feks eller en bit sjokolade ved ett fint sted i skoen, ved vannet for så å gå hjem igjen. Da vil du etterhvert få en liten mestringsfølelse som igjen kan få hjernen din til å assosiere det å gå tur med noe hyggelig/positiv. Vet at det med depresjon ikke bare er å skjerpe seg, har en sønn med depresjon. Men han må allikevel innimellom pushe seg utafor komfortsonen sin for å klare å kunne bli noe bedre. Masse lykke til, håper du klarer å finne en mening med noe etterhvert.  

Anonymkode: 48c8c...959

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du er heldig som tydeligvis ikke har noen fysiske problemer!

Anonymkode: 45b86...f87

Hvordan vet du at jeg ikke har noen fysiske problemer?

Anonymkode: 9162e...9ae

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

De fleste 42-åringer har ikke tid til å sitte og tvinne tommeltotter så egentlig har ts et LUKSUSPROBLEM.

Anonymkode: 45b86...f87

Hva er det andre 42-åringer lider slik av da?  

Anonymkode: a17f6...463

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

De fleste 42-åringer har ikke tid til å sitte og tvinne tommeltotter så egentlig har ts et LUKSUSPROBLEM.

Anonymkode: 45b86...f87

Bare hold kjeft!! Har du ikke en dritt å bidra med i en tråd så går du bare videre!! Slutt å vær en så hensynsløs jævla drittsekk som spyr ut dritten din på mennesker som bare spør etter tips og hjelp!!! Idiot faen! 

Anonymkode: a2e66...d45

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Men jeg har alltid skyvd depresjonen unna, og spilt rollen som "normal", eller det jeg tror er normalt. Bak fasaden kjeder jeg meg imidlertid, det er lite som gir mening. Det er slitsomt å late som, hele forbanna tiden. Jeg har imidlertid gjort noen grep som fungerer veldig godt for meg:

 

Jeg har hund, noe som betyr daglig rutine med tur og frisk luft. Det er enkelte dager det er ekstremt tung å komme seg ut, men det er alltid så innmari verdt det. Jeg utforsker stadig nye turområder, og har voldsomt fine opplevelser 

 

Styrketrening, altså. Beste medisin! Jeg investerte i PT i en periode for å lære meg styrketrening, og det er noe av det smarteste jeg har gjort. Følger en fast treningsrutine, hvor jeg har satt mine egne mål. Og i den timen er det så deilig å bare fokusere på teknikk og ytelse, i stedet for negative tanker. Og den gode følelsen i kroppen etterpå! Og bare mestringsfølelsen med å klare å gjennomføre! 

 

Og så leser jeg bøker. Helst klassiske romaner. Verdt innsatsen! 

 

Alle disse tre tingene hjelper meg til å sette mer pris på livet, og fortsette å skyve depresjonen unna. Jeg vil ikke at den skal ta kontrollen over meg, og begrense meg heller. 

Anonymkode: 40b48...835