Gå til innhold

Motsvar: takknemlig og stolt av å være helsearbeider


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Vi står alle oppi en situasjon preget av usikkerhet og frustrasjon av å ikke vite hva fremtiden vil bringe. De fleste er nervøse over det som vil komme de neste månedene. Jeg er taknemlig og ydmyk for at jeg kan gå på jobb som ambulansearbeider og jobbe gjennom denne krisen, kunne utgjøre en forskjell, selv om det utvilsomt vil bli tøft og utfordrende.

Jeg sender en tanke til alle som sitter ufrivillig hjemme, og kansje ikke har en jobb å komme tilbake til❤

Vi må alle bidra på vær vår måte, minimalisere sosial kontakt og respektere og etterfølge de føringene som komme fra helsemyndighetene. 

Takk for tillitten, hilsen fra "frontlinjen"

Anonymkode: 03d2b...5b2

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så enig med deg! Skulle ønske jeg kunne være på jobb og bidra, og er faktisk litt trist over at jeg må sitte hjemme som sykepleier. Høygravid med astma så har jeg fått beskjed om å bli hjemme, og det er nok det lureste. Om jeg hadde vært i jobb de siste ukene før permisjonen hadde det uansett vært minimalt jeg kunne bidra med.
 

Men jeg kjenner jeg skulle ønske jeg kunne være i frontlinjen, jobbe og stå på, slik jeg kunne når jeg ikke var gravid. Jeg ønsker selvfølgelig barnet mitt over alt på jord, men jeg skulle ønske jeg også fikk oppleve å være med og bidra i denne krisen. Det er en av hovedgrunnene til valg av yrke, å kunne trå til når det stormer som verst. Nå må jeg sitte hjemme og se på... Takker deg for jobben du gjør og at du ser hvilken fantastisk samfunnsnytte du gjør! Skulle ønske jeg kunne bidra..! 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 time siden, Pentagon skrev:

Så enig med deg! Skulle ønske jeg kunne være på jobb og bidra, og er faktisk litt trist over at jeg må sitte hjemme som sykepleier. Høygravid med astma så har jeg fått beskjed om å bli hjemme, og det er nok det lureste. Om jeg hadde vært i jobb de siste ukene før permisjonen hadde det uansett vært minimalt jeg kunne bidra med.
 

Men jeg kjenner jeg skulle ønske jeg kunne være i frontlinjen, jobbe og stå på, slik jeg kunne når jeg ikke var gravid. Jeg ønsker selvfølgelig barnet mitt over alt på jord, men jeg skulle ønske jeg også fikk oppleve å være med og bidra i denne krisen. Det er en av hovedgrunnene til valg av yrke, å kunne trå til når det stormer som verst. Nå må jeg sitte hjemme og se på... Takker deg for jobben du gjør og at du ser hvilken fantastisk samfunnsnytte du gjør! Skulle ønske jeg kunne bidra..! 

Ser at det kan være frustrerende og sitte uvirksom hjemme, men din jobb er nå og ta vare på deg selv og baby i magen. ❤

Anonymkode: 03d2b...5b2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Her og. Det er håp i helsevesenet!

Anonymkode: 40313...23d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi står alle oppi en situasjon preget av usikkerhet og frustrasjon av å ikke vite hva fremtiden vil bringe. De fleste er nervøse over det som vil komme de neste månedene. Jeg er taknemlig og ydmyk for at jeg kan gå på jobb som ambulansearbeider og jobbe gjennom denne krisen, kunne utgjøre en forskjell, selv om det utvilsomt vil bli tøft og utfordrende.

Jeg sender en tanke til alle som sitter ufrivillig hjemme, og kansje ikke har en jobb å komme tilbake til❤

Vi må alle bidra på vær vår måte, minimalisere sosial kontakt og respektere og etterfølge de føringene som komme fra helsemyndighetene. 

Takk for tillitten, hilsen fra "frontlinjen"

Anonymkode: 03d2b...5b2

Jobber som vernepleier og er glad jeg ikke mister jobb/inntekt oppi dette. Barnets far står i fare for å bli permittert, vi er ikke sammen. Men tenker det blir å påvirke barnet litt også selvsagt. Idag er jeg glad jeg har valgt dette yrket! 

Anonymkode: ec848...8e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg jobber innen helse og liker egentlig ikke jobben min (annet enn kollegaene mine da, elsker dem), men er veldig glad for at jeg har den jobben nå. Det virker helt forferdelig å bli permittert og miste inntekt. Også er det kjekt å kunne bidra, selv om mitt yrke kanskje ikke er det første folk tenker på når de tenker på samfunnsnyttig helsepersonell. Men dere hadde ikke klart dere uten oss 😉

Anonymkode: 7cf0a...fc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempeflott at du graver fram at det er noe positivt også. Mye usikkerhet, men det er tross alt hjelp å få selv om en må slite hjemme. Vi er jo sammen om det egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg syns du har et vel romantisk syn på dette her. Vi i frontlinjen kommer til å være supereksponert når dette eksploderer, når vi ikke har nok utstyr, isolat og andre hjelpemidler til å beskytte oss selv. Jeg er stolt over yrket mitt og jobben jeg gjør. Men jeg tenker med gru på hvor mye smitte vi kommer til å spre selv, og må ærlig innrømme at det å smitte mine nærmeste er et skrekkscenario i mine øyne.
 

Allerede er det pasienter som lyver om symptomer for å komme til fortere i køen. Snakker om brystsmerter og symptomer på slag, og når vi tar dem i mot (uten utstyr), viser det seg at de har luftveissymptomer og ikke noe annet. De eksponerer oss for smitte, og settes sårt trengt personell i karantene. 

Anonymkode: 8b87a...1fc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...