Gode tips mot helseangst

[AnonymBruker]

Jeg har helseangst og sliter med dette hver dag, finner alltid ting ved kroppen og får dødsangst. Jeg jobber med å få kontroll over tankene mine. Har noen av dere slitt med det samme og har gode tips til teknikker, mantra etc som har hjulpet dere mot dette?

Anonymkode: 5ce68...a15

[AnonymBruker]

https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser/helseangst/#

 

https://www.kognitiv.no/wp-content/uploads/2014/11/Angst-og-bekymring-ved-sykdom.pdf

Anonymkode: 05666...f8f

[AnonymBruker]

Slutt å fokusere så mye på deg selv, med å fokusere mer på sunne og fruktbare interesser. Forestill deg at du faktisk får en dødelig sykdom, hva da? Skal du sitte og skjelve i bikkjeangst hvert sekund, eller skal du fokusere på å leve i nuet, å ta de øyeblikk du får av livet? Er kreftoperert, og har vært tvunget til å fokusere bort fra kroppen, er ikke lett, men dyrker man symptomleting og dødstanker, så kommer man ingen fornuftig vei. 

Anonymkode: 12cad...0f7

[AnonymBruker]

https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/helseangst/helseangst-selvhjelpskurs/

Anonymkode: b7137...afd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Slutt å fokusere så mye på deg selv, med å fokusere mer på sunne og fruktbare interesser. Forestill deg at du faktisk får en dødelig sykdom, hva da? Skal du sitte og skjelve i bikkjeangst hvert sekund, eller skal du fokusere på å leve i nuet, å ta de øyeblikk du får av livet? Er kreftoperert, og har vært tvunget til å fokusere bort fra kroppen, er ikke lett, men dyrker man symptomleting og dødstanker, så kommer man ingen fornuftig vei. 

Anonymkode: 12cad...0f7

Takk for påminnelse av denne tankegangen, jeg har erfart at den er veldig effektiv de gangene jeg klarer å vri tankene i denne retningen. De gangene klarer jeg å tenke at det verste jeg egentlig burde frykte, er situasjonen jeg setter meg selv i akkurat nå. Eller som den kjente "there is nothing to fear but fear itself". Det mantraet funker ofte. Takk for støtten. Jeg håper operasjonen var vellykket og at du er frisk eller på bedringens vei ❤️

Ts 

Anonymkode: 5ce68...a15

[AnonymBruker]

Gjør noe du liker inne, og som er alene unna folk i disse tider. Jeg så blant annet på en fin film som fikk meg rolig og til å føle meg bedre.. Annet er bøker, lydbok, musikk 🎶 

Det finnes mye på nett. Eventuelt lær et nytt språk på nett, spill noe, eller strikk, sy... Hva som helst. Fokus: kjærlighet ❤️

Anonymkode: 25c5b...3dd

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for påminnelse av denne tankegangen, jeg har erfart at den er veldig effektiv de gangene jeg klarer å vri tankene i denne retningen. De gangene klarer jeg å tenke at det verste jeg egentlig burde frykte, er situasjonen jeg setter meg selv i akkurat nå. Eller som den kjente "there is nothing to fear but fear itself". Det mantraet funker ofte. Takk for støtten. Jeg håper operasjonen var vellykket og at du er frisk eller på bedringens vei ❤️

Ts 

Anonymkode: 5ce68...a15

Vi  blir ikke friskmeldt. Mange tenker slik, enten dør man ellers så er man frisk. Ingen vil ha vårt blod som donore. Vi blir sjekket for kreftspredning hver 3. måned i to år + opp til 5 år, lengre for noen grupper. Og finner de spredning, så er det i mitt tilfelle ingen kur. Jeg har masse rare symptomer, som er reelle etter mange operasjoner, som jeg må ignorere, selv om det er der de fant kreft. 

Det er tusenvis av mennesker som lever i en slik limbo, et lotteri med døden i flere år. Og da må man lære seg å leve med det, eller så går man til grunne. Eneste forskjellen på deg og oss er at du har bedre odds, for nå, og dermed kan du dyrke frykten. Men når situasjonen blir reell, da må du snu tankegangen og sette nogenlunde pris på dagene du får. Da blir det en kamp om å se det positive, istedenfor det negative, som du gjør nå. 

Du kan ikke beskytte deg selv mot døden på et slikt vis. Hvis du får kreft, slik som jeg fikk det, så sitter du igjen med masse symptomer, rare smerter, rar nummenhet, rar prikking, det er nerveskader og arrvev, men det kan ikke tolkes som kreft, det er forhåpentligvis bare ettervirkninger. Men kan være kreft også. Hvis jeg gjør som deg og kjenner etter, og tolker dette som kreft, selv om jeg vet at det er vanlig hos kreftpasienter med masse problemer etterpå, da blir jeg jo gal, for dette er hver dag. 

Anonymkode: 12cad...0f7

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi  blir ikke friskmeldt. Mange tenker slik, enten dør man ellers så er man frisk. Ingen vil ha vårt blod som donore. Vi blir sjekket for kreftspredning hver 3. måned i to år + opp til 5 år, lengre for noen grupper. Og finner de spredning, så er det i mitt tilfelle ingen kur. Jeg har masse rare symptomer, som er reelle etter mange operasjoner, som jeg må ignorere, selv om det er der de fant kreft. 

Det er tusenvis av mennesker som lever i en slik limbo, et lotteri med døden i flere år. Og da må man lære seg å leve med det, eller så går man til grunne. Eneste forskjellen på deg og oss er at du har bedre odds, for nå, og dermed kan du dyrke frykten. Men når situasjonen blir reell, da må du snu tankegangen og sette nogenlunde pris på dagene du får. Da blir det en kamp om å se det positive, istedenfor det negative, som du gjør nå. 

Du kan ikke beskytte deg selv mot døden på et slikt vis. Hvis du får kreft, slik som jeg fikk det, så sitter du igjen med masse symptomer, rare smerter, rar nummenhet, rar prikking, det er nerveskader og arrvev, men det kan ikke tolkes som kreft, det er forhåpentligvis bare ettervirkninger. Men kan være kreft også. Hvis jeg gjør som deg og kjenner etter, og tolker dette som kreft, selv om jeg vet at det er vanlig hos kreftpasienter med masse problemer etterpå, da blir jeg jo gal, for dette er hver dag. 

Anonymkode: 12cad...0f7

Det var også en lege som sa til meg at om jeg kjente noe som gjorde meg redd så måtte jeg enten legge det fra meg eller bestille en legetime og legge det fra meg til legen kunne se på det. Det har hjulpet for å ikke overanalysere alle mulige klumper, flekker og vondter som er overalt på kroppen. Om det er noe så skal jeg ikke bruke alle døgnets timer til å være redd, men utsette tankene til jeg evt er hos legen. Og jeg drar sjeldent til legen grunnet legeskrekk, så da er alternativet å legge tankene bort. Det hjelper litt. Det er for mange i min familie har gått bort i kreft, dette sammen med at jeg for et år siden måtte igjennom CT, MR, og lang ventetid når de var redd jeg hadde svulst på hjernen eller " trøstet meg med" at det kanskje bare var en potensielt lammende nerveskade, har ført til angsten jeg jobber med. Noen leger er ikke akkurat fintfølende når de legger frem tankene sine... Jeg er takknemlig for at alt dette sitter i mitt hode, og det gir meg perspektiv når du forteller om hvordan det er når ting faktisk skjer i realiteten. Det er en god strategi å ta en dag av gangen og glede seg over at man får denbe dagen❤ Takk for at du tar deg tid til å fortelle.

Ts

 

Anonymkode: 5ce68...a15

[AnonymBruker]

Vil anbefale denne å lytte på han her. Ellers er det vel bare å innse at du skal dø en dag, ingen er udødelig, så kan du velge om å tenke på at du skal dø eller leve det du kan.

Anonymkode: 67b99...82a