hva skal man si til en som vil ta selvmord?

[AnonymBruker]

jeg har en venn som har lyst til å ta selvmord. jeg er ikke sikker på at det er noe han faktisk kommer til å gjøre men jeg er veldig redd for at det kan skje. vet ikke hva jeg skal si og om det i det hele tatt hjelper:/ han snakker med psykolog men sier det ikke hjelper. noen tips hva jeg kan gjøre, eller har vært i samme situasjon og det har gått bra?

Anonymkode: 3be32...ee3

[AnonymBruker]

Om han går til Psykolog så lar du fagpersonen ta seg av det.

Anonymkode: 27663...008

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Om han går til Psykolog så lar du fagpersonen ta seg av det.

Anonymkode: 27663...008

jo, men han sier han vil snakke med meg så vi prøver å være åpne om det. vi ar et veldig godt forhold. men jeg er redd jeg sier noe galt, fordi føler ikke det er noe fremgang. han går nesten ikke til psykolog siden han bare ikke vil

Anonymkode: 3be32...ee3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

jo, men han sier han vil snakke med meg så vi prøver å være åpne om det. vi ar et veldig godt forhold. men jeg er redd jeg sier noe galt, fordi føler ikke det er noe fremgang. han går nesten ikke til psykolog siden han bare ikke vil

Anonymkode: 3be32...ee3

Av og til trenger man ikke si så mye, mest lytte. Og heller ta det ut vi fra hva han sier. Det er veldig frustrerende å bli overøst med råd. Ikke si "Du må" . 

Og heller si hva du føler, og hva han betyr for deg. Spør hva du kan hjelpe med. 

Anonymkode: a9021...4d8

[Gjest Anonym Bruker]

Min oppfordring er at du tar dette meget allvorleg,  og at du evntl. sender en bekymringsmelding til fastlegen.     Og du bør også underrette de nærmeste pårørende.      Du kan sikkert bidra m/ mye dersom vedkomende  har tillit til deg.

[AnonymBruker]

Viktigste av alt er at du viser at du bryr deg. 

Jeg var suicidal for flere år siden (10-15år). Til den dag idag, husker jeg enda samtaler med venner som jeg ser på som viktigste i hele verden. 

Denne personen går igjennom noe meget vanskelig, han har en oppfatning av at alt blir bedre uten han i verden. Den oppfatningen er JÆVLIG vanskelig å endre (umulig for enkelte). 

Du må trø veldig forsiktig, for det er faktisk en hårfin grense på hva som kan tippe personen "over stupet" 

Tilby deg å være med til fastlege, la han vite at verden DIN raser sammen uten han. Få han til å føle seg til nytte, om så bare en filleting (mestringsfølelse gjør mye mot dårlige tanker)!

Merker du NOE utenom det vanlige- som at han ikke tar kontakt mer, plutselig avlyser avtaler uten god nok grunn, distanserer seg unormalt fra deg, då er det grunn til bekymring.

Anonymkode: 43b4d...c7e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Viktigste av alt er at du viser at du bryr deg. 

Jeg var suicidal for flere år siden (10-15år). Til den dag idag, husker jeg enda samtaler med venner som jeg ser på som viktigste i hele verden. 

Denne personen går igjennom noe meget vanskelig, han har en oppfatning av at alt blir bedre uten han i verden. Den oppfatningen er JÆVLIG vanskelig å endre (umulig for enkelte). 

Du må trø veldig forsiktig, for det er faktisk en hårfin grense på hva som kan tippe personen "over stupet" 

Tilby deg å være med til fastlege, la han vite at verden DIN raser sammen uten han. Få han til å føle seg til nytte, om så bare en filleting (mestringsfølelse gjør mye mot dårlige tanker)!

Merker du NOE utenom det vanlige- som at han ikke tar kontakt mer, plutselig avlyser avtaler uten god nok grunn, distanserer seg unormalt fra deg, då er det grunn til bekymring.

Anonymkode: 43b4d...c7e

tusen takk, det var mye til hjelp! har tenkt på å spørre om jeg skal være med på en prat med legen/psykologen. er det noe de fleste ville likt?

Anonymkode: 3be32...ee3

[Silva Pluvialis]

1 time siden, Anonym Bruker skrev:

Min oppfordring er at du tar dette meget allvorleg,  og at du evntl. sender en bekymringsmelding til fastlegen.     Og du bør også underrette de nærmeste pårørende.      Du kan sikkert bidra m/ mye dersom vedkomende  har tillit til deg.

Jeg tenker det samme. Dette er for tungt for deg å bære alene, så det er viktig at du varsler helsevesenet slik at de kan ta seg av det. Om du frykter at det er akutt kan du ringe ambulanse eller politi.
 

 

[Missbehave]

Jeg har en historie med selvmordstanker bak meg. Hadde ingen venner å betro meg til, men jeg kan tenke meg litt til hvordan jeg hadde ønsket at en venn skulle stille opp. 

Først og fremst ville jeg satt pris på at vennen min lyttet på det jeg hadde på hjertet. For min del hadde jeg ønsket å bare ha noen å stole på som jeg kunne snakket åpent med. Kanskje du kan spørre: "er det noe jeg kan gjøre for deg?", eller kanskje tilby deg å ta oppvasken (bare et eksempel) hvis han har en dårlig periode og ikke klarer det selv. Kanskje spørre om han vil være med på en aktivitet for å få tankene litt på avstand (kino, bowling, gå tur...). Du kan også spørre om han kunne tenkt seg om du ble med til legen/psykolog. Tror ikke han vil bli fornærmet av spørsmålet, det viser omsorg. Samtidig bør du ikke tvinge deg på og presse ham for mye. 

Du kan også selv kontakte Mental helse og be om råd for hvordan du kan forsøke å "løfte ham" litt opp. 

Håper han får det bedre snart, for dere begges del. Det er slitsomt å være pårørende ❤️

[Sunnys]

Si at han skal snakke med psykologen sin om det. At det blir for mye for deg å ta innover deg. Sett grenser. Slike folk spiser deg opp. 
har ei venninne som sier ukentlig at hun vil ta selvmord, men det er bare prat. Jeg er helt utslitt av henne. Sa at hun må snakke med psykologen sin om det. 

[AnonymBruker]

Det handler ikke hva skal si, men å ha hverandre i fellesskap, og gjøre noe sammen. Hvis du liker å dra på fjellet til fots eller fiske i sjø eller vann, så er det en god tilførsel av næring. Men hvis jeg var deg, så ville jeg tilbudt han en hund han kunne ha vi livet. 

Anonymkode: 329b0...475

[AnonymBruker]

I*

Anonymkode: 329b0...475

[Gjest snødråpe]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Denne personen går igjennom noe meget vanskelig, han har en oppfatning av at alt blir bedre uten han i verden. Den oppfatningen er JÆVLIG vanskelig å endre (umulig for enkelte). 

Du må trø veldig forsiktig, for det er faktisk en hårfin grense på hva som kan tippe personen "over stupet" 

Tilby deg å være med til fastlege, la han vite at verden DIN raser sammen uten han. Få han til å føle seg til nytte, om så bare en filleting (mestringsfølelse gjør mye mot dårlige tanker)!

Merker du NOE utenom det vanlige- som at han ikke tar kontakt mer, plutselig avlyser avtaler uten god nok grunn, distanserer seg unormalt fra deg, då er det grunn til bekymring.

Anonymkode: 43b4d...c7e

TS, det er ikke du som er hovedansvarlig for denne personen sin lykke. Du er ikke den som tipper personen over stupet. Personen har allerede hatt problemer i flere år og det er ikke din feil om du skulle si noe feil som gjør at personen reagerer sterkt. Det er fint at du vil hjelpe, men du burde ikke ta på deg alt ansvar for hvordan denne personen føler seg. Det kan begynne tære på deg psykisk med tiden. Du kan ikke ta personlig hvordan denne personen reagerer, for den er syk og vil reagere deretter.

Jeg syntes dette innlegget legger for mye av ansvaret over på deg. Det er begrenset hvor mye du skal bøye deg bakover for å tilfredsstille noen som er veldig syk. Det er fint du vil hjelpe, men vær forsiktig med å sitte igjen som svarteper. 

Dersom han har gått til psykolog i flere måneder og føler det ikke hjelper, burde du råde han til å si dette til psykologen. På den måten kan de enten endre hvordan de snakker på, eller psykologen kan finne en annen psykolog vennen din kan gå til. Terapien vil aldri bli bedre om vennen din ikke er ærlig med at det ikke fungerer. 

Til slutt: Ved mistanke om at selvmordsfaren er umiddelbar, kontakt politi eller ambulanse

[AnonymBruker]

Fortell ham hvor uendelig verdifull han er og hvor mye verden trenger ham, men uten å bestemme over ham; inviter ham til noe morsomt, og vis ham hvor mange gleder livet tross alt består av.

Han har et lite lys i hjertet sitt som holder på å slukne; hvis du klarer å gi ham håpet tilbake og få dette lyset til å stråle igjen, er dette tusen ganger mer verdt enn en henvisning til psykolog eller lege - han er først og fremst et levende menneske, ikke er pasient.

- B,

Anonymkode: 39285...f00

[jabx]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg har en venn som har lyst til å ta selvmord. jeg er ikke sikker på at det er noe han faktisk kommer til å gjøre men jeg er veldig redd for at det kan skje. vet ikke hva jeg skal si og om det i det hele tatt hjelper:/ han snakker med psykolog men sier det ikke hjelper. noen tips hva jeg kan gjøre, eller har vært i samme situasjon og det har gått bra?

Anonymkode: 3be32...ee3

Du bør kontakte fagpersoner for å høre hvordan du best kan gjøre dette.