Klarer ikke kose meg

[AnonymBruker]

Og når jeg noen korte perioder gjør føler jeg at jeg gjør noe galt. Men jeg har aldri vært noe flaksmenneske. Har jeg vært lykkelig har det straffet seg, og særlig om jeg har gått for ønsker/lyster. Har alltid begrenset meg og heller gått for ting som fristet mindre og kjedet vettet av meg. Men så prøvde jeg å gå for noe jeg ønsket og det kunne jo bare ikke gå bra! Så nå driver jeg og forbereder et liv som faktisk er mulig her og nå, men jeg finnes ikke glad. Hva gjør man egentlig når man ikke finnes glad? Jeg må nok en gang legge vekk alle drømmer og tidligere mål. Bare satse i et tomt rom og håpe på trivsel etter hvert.... 

jeg fatter bare ikke hvordan noen kan forelske seg, satse på karriere, tilbringe tid med folk og ha glede?!?! For for meg har alle disse tingene straffet seg.....  

Anonymkode: b5dec...101

[AnonymBruker]

Dessverre må man ofte satse, og tape, mye for å få det bra. Det kan være en kjempetøff prosess, kanskje du kan få litt hjelp fra en lege eller psykolog på veien?

Anonymkode: 761b1...3bf

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre må man ofte satse, og tape, mye for å få det bra. Det kan være en kjempetøff prosess, kanskje du kan få litt hjelp fra en lege eller psykolog på veien?

Anonymkode: 761b1...3bf

Fordi vi ikke evner annet enn å tape selvfølgelig. Hvorfor satse med motivasjon når det bare blir er størst sjans for tap?

Anonymkode: b5dec...101

[AnonymBruker]

Høres ut som du har en «mental strategi» om å ikke kunne slappe av og velge det du helst vil fordi du har erfaring om at det «straffer seg», en slags beskyttelsesmekanisme mot negative hendelser. Men om du snur på det så opplever du jo den strategien som negativ også. Du kan jo forsøke å tenke tilbake på de små tingene i livet ditt som har fungert, for noe må det jo være -å fokusere på det. Tror mindretallet klarer å leve ett liv som ikke er «kjedelig og forutsigbart» når man tenker på det, men da er det om å gjøre å finne en balanse mellom det å leve under nogenlunde trygge rammer og gjøre ting som utfordrer og gleder.

Anonymkode: b8ee7...c91

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du har en «mental strategi» om å ikke kunne slappe av og velge det du helst vil fordi du har erfaring om at det «straffer seg», en slags beskyttelsesmekanisme mot negative hendelser. Men om du snur på det så opplever du jo den strategien som negativ også. Du kan jo forsøke å tenke tilbake på de små tingene i livet ditt som har fungert, for noe må det jo være -å fokusere på det. Tror mindretallet klarer å leve ett liv som ikke er «kjedelig og forutsigbart» når man tenker på det, men da er det om å gjøre å finne en balanse mellom det å leve under nogenlunde trygge rammer og gjøre ting som utfordrer og gleder.

Anonymkode: b8ee7...c91

Men vi evner jo ingenting! Vi må alltid gå for det kjedelige. Jeg har egentlig bare gitt opp for jeg får aldri aldri til det minste en gang! Det er som om jeg bare er født slik. Er det mulig å være så talentløs? Andre kan forelske seg og ikkke jeg. Forelsker jeg meg så bør jeg forelske meg i alle andre enn nettopp den jeg forelsket meg i. 
Samme gjelder valg av yrker. 

Anonymkode: b5dec...101

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men vi evner jo ingenting! Vi må alltid gå for det kjedelige. Jeg har egentlig bare gitt opp for jeg får aldri aldri til det minste en gang! Det er som om jeg bare er født slik. Er det mulig å være så talentløs? Andre kan forelske seg og ikkke jeg. Forelsker jeg meg så bør jeg forelske meg i alle andre enn nettopp den jeg forelsket meg i. 
Samme gjelder valg av yrker. 

Anonymkode: b5dec...101

Spørs hva du mener med det «kjedelige» da, trygghet er jo en av basisbehovene våre fra vi var neandertalere og ved å ha trygghet kan vi konsentrer oss om å utvikle oss videre og skaffe det andre vi trenger. Tror det er menneskets instinkt. Men man kan jo utfordre forelskelse også, hva er det egentlig?! Hva er det for deg?! Kan man gå for ett kompromiss eller skal man hele tiden følge hva men tror skal være riktig når man forelsker seg. Hva med at noe kan være godt nok selvom man kanskje kunne fått noe annet og bedre ett annet sted?? Hva tenker du?

Anonymkode: b8ee7...c91

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spørs hva du mener med det «kjedelige» da, trygghet er jo en av basisbehovene våre fra vi var neandertalere og ved å ha trygghet kan vi konsentrer oss om å utvikle oss videre og skaffe det andre vi trenger. Tror det er menneskets instinkt. Men man kan jo utfordre forelskelse også, hva er det egentlig?! Hva er det for deg?! Kan man gå for ett kompromiss eller skal man hele tiden følge hva men tror skal være riktig når man forelsker seg. Hva med at noe kan være godt nok selvom man kanskje kunne fått noe annet og bedre ett annet sted?? Hva tenker du?

Anonymkode: b8ee7...c91

Men folk flytter til utlandet osv. For min del tilrettelegger ting seg liksom bare i «gamle livet». Jeg vil ikke ha en mann fra hjemdistriktet! Jeg savner å velge selv. Men tror aldri jeg vil kapre en mann i utlandet. 

Anonymkode: b5dec...101

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men så prøvde jeg å gå for noe jeg ønsket og det kunne jo bare ikke gå bra!

Hva prøvde du?

Anonymkode: 35869...1f2

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men folk flytter til utlandet osv. For min del tilrettelegger ting seg liksom bare i «gamle livet». Jeg vil ikke ha en mann fra hjemdistriktet! Jeg savner å velge selv. Men tror aldri jeg vil kapre en mann i utlandet. 

Anonymkode: b5dec...101

Tror det er veldig vanlig å gå i det «gamle livet» vel som å  flytte, reiser verden rundt og gjør «spennende» ting -Jeg har ikke gjort så mye spennende greier , men det handler vel om at jeg har alltid hatt nok tro i meg selv til å være tilfreds med de mulighetene som byr seg uten at jeg trenger noe mer for bekreftelse at jeg eller livet ellers er bra nok. Har heller ikke anstrenge meg så mye for å få de mulighetene, men jeg har aldri vært redd for å prøve nye ting noe som gjør at jeg har fått muligheten. Men de nye tingene jeg har prøvd har ikke vært store ting som å flytte langt, reise rundt eller hige etter den mest prestigefylte jobben, men prøvd litt forskjellig for det. Vet ikke hva som hindrer deg i å gjøre det du vil, mental sperre, økonomi eller kanskje sykdom?! 

Anonymkode: b8ee7...c91