jeg har en leierboerske..

[AnonymBruker]

Jo all elendighet jeg har opplevd i forhold skyldes jo meg selv. Nei det er hun der her som jeg en gang var så forelsket i som gjorde meg så ulykkelig.

Jeg minner folk om at etter lykken kommer ulykken.

Og etter ulykken kommer lykken.

Anonymous poster hash: 6d6ae...47b

[AnonymBruker]

Og etter ulykken kommer lykken. Anonymous poster hash: 6d6ae...47b

Men etter den lykken kommer ulykken igjen.

Anonymous poster hash: 9dadd...2f6

[AnonymBruker]

The origin of Darth Waco

Anonymous poster hash: 78b2e...600

[Trapp]

Jo all elendighet jeg har opplevd i forhold skyldes jo meg selv. Nei det er hun der her som jeg en gang var så forelsket i som gjorde meg så ulykkelig.

Jeg minner folk om at etter lykken kommer ulykken.

Interessant. For når man leser denne tråden nå, så ser man liksom tegnene på at dette kom til å ende dårlig, at hun kanskje ikke var så glad i deg som hun burde være, at det hele kanskje var mer "praktisk". Så moralen må vel nesten være å ta mer hensyn til Murphys Lov dersom man ønsker å unngå en evig spiral av lykke-ulykke-lykke-ulykke. Alltid forvent det verste

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 9dadd...2f6

[Påfugl]

For en fantastisk tråd!

[waco]

Interessant. For når man leser denne tråden nå, så ser man liksom tegnene på at dette kom til å ende dårlig, at hun kanskje ikke var så glad i deg som hun burde være, at det hele kanskje var mer "praktisk". Så moralen må vel nesten være å ta mer hensyn til Murphys Lov dersom man ønsker å unngå en evig spiral av lykke-ulykke-lykke-ulykke. Alltid forvent det verste

Sant sant. Det er derfor jeg liker å avskrekke og advare folk mot lykkejaget, - ikke for å være slem, men for å være snill.

Det heldige er at jeg har lært av dette, stolt kan jeg fortelle at fra siden 2005 har jeg aldri vært forelsket i gjen.

Å lære av sine feil.

[Lea2]

Awwwww

Plutselig sitter du i fella igjen!

[waco]

Awwwww

Plutselig sitter du i fella igjen!

Hmm, jeg var ikke lykkelig da jeg var forelsket sist. Å være forelsket er en veldig ulykkelig følelse. Man føler seg besatt, man har vrangforestillinger, man klarer ikke å la være å tenke på noe annet enn sex, man vil eie den andre personen og man lengter hele tiden.

Jeg fatter ikke at folk vil ha det sånn frivillig?

[Lea2]

Nå har vel du alltid vært litt vrang også da

[waco]

Nå har vel du alltid vært litt vrang også da

Enda bedra grunn til å holde seg unna folk! =)

[Lea2]

Enda bedra grunn til å holde seg unna folk! =)

Snart! Du! Sitter i fella! Igjen!

[waco]

Snart! Du! Sitter i fella! Igjen!

Vel, jeg håper ikke det.

I mitt neste forhold skal nemlig jeg være minst forelsket! =)

Jeg har lært meg spillet jeg også. Måtte bare tape første runden for lære meg reglene.

[Lea2]

Kan anbefale avstandsforhold... da slipper du all den sexen og sånt.

[waco]

Kan anbefale avstandsforhold... da slipper du all den sexen og sånt.

Det er ikke sexen jeg ikke vil ha, det er forelskelsen. Hele forholdet mitt ble ødelagt av forelskelsen. Jeg skulle ønske at jeg ikke ble forelsket slik jeg beskrev i første innlegg. Når jeg leser teksten idag, - åtte år etterpå forstår jeg hvor ulønnsomt det å være den som er mest forelsket.

Vær gjerne betatt, kåt på, glad i, ha lyst på, - men å være forelsket??? Nei nei, ikke mer.

Det handler om å ha kontroll over følelseslivet mitt. Vanligvis blir jeg ikke forelsket, men nå ble jeg det den gangen fordi hun bodde hos meg, og jeg til tross all min skeptisk lot anledningen få seg en sjanse.

Forresten var jeg også ensom på den tiden, og det passet å ha dame og ikke minst så kunne jeg aldri bodd sammen med en dame som holdt på med en annen. Jeg likte henne godt fordi jeg syntes hun hadde så god personlighet, hun sammenlignet seg sjeldent med andre jenter og hun var bestandig glad.

[Lea2]

*insert flåsete ordtak om elsket og tapt*

Endret 2. desember 2013 av Lea2

[Othelia]

Jeg har egentlig godt igjennom samme prosess når det gjelder forelskelse som du waco! Kunne skrevet alt det her selv egentlig, og jeg har nøyaktig samme konklusjon også. Merkelig det der:)

Jeg liker ikke å være forelsket, det setter meg som regel i en håpløs situasjon, og det ender sjeldent godt. Men samtidig liker jeg jo også å være forelsket, for jeg blir veldig glad av å være det. Så jeg velger å ta livet som det faller seg, og samtidig være forsiktig:)

[AnonymBruker]

Nå må ikke kuken få ødelegge det gode vennskapet dere. Hvis det er så godt vennskap da! Og hvis hun allikevel knuller rundt med ukjente menn, så har hun nok ikke de riktige kjærestefølelsene for deg waco.

Anonymous poster hash: ab858...a1b

[Gjest lurven]

Hmm, jeg var ikke lykkelig da jeg var forelsket sist. Å være forelsket er en veldig ulykkelig følelse. Man føler seg besatt, man har vrangforestillinger, man klarer ikke å la være å tenke på noe annet enn sex, man vil eie den andre personen og man lengter hele tiden.

Jeg fatter ikke at folk vil ha det sånn frivillig?

Enig med denne. Utrolig slitsomt å være forelsket, men det går som regel over.

[AnonymBruker]

Det er ikke sexen jeg ikke vil ha, det er forelskelsen. Hele forholdet mitt ble ødelagt av forelskelsen. Jeg skulle ønske at jeg ikke ble forelsket slik jeg beskrev i første innlegg. Når jeg leser teksten idag, - åtte år etterpå forstår jeg hvor ulønnsomt det å være den som er mest forelsket.

Vær gjerne betatt, kåt på, glad i, ha lyst på, - men å være forelsket??? Nei nei, ikke mer.

Jeg trengte at noen var mest forelsket i meg da jeg ble sammen med min nåværende. Jeg skjønte ikke det, ikke før jeg hadde snakket med noen som sa akkurat det. Han sa det enkelt og greit "jeg ble sammen med kona mi fordi hun var der, hun var så tydelig interessert og for mitt nedbrutte og smertelig overkjørte ego var det hva jeg trengte da". Og det var det samme som jeg trengte, at noen var mest interessert, at jeg kunne få styre litt for en stund, for jeg hadde opplevd det du opplevde, å være mest forelsket, og jeg tror ikke at selvfølelsen min hadde taklet det en gang til.

Det lå også sannhet i det han sa om at det senere hadde jevnet seg ut, og at nå var man like glad i hverandre, eller litt mer hver sin gang å være mest glad i. Det er sikkert ikke stuerent å si slike ting på et kvinneforum, men det er lov å tenke de. Det er mange av oss.

I dag er jeg like forelsket i mannen min som han er i meg, fordi han gav meg den tryggheten jeg trengte på at hans følelser var sterke nok.

Jeg skal ikke si at du snart opplever det samme, eller at du blir forelsket igjen, for jeg vet hvor mange tilfeldigheter og hvor mye flaks som lå i at jeg møtte min mann og at han møtte meg. Det jeg skal si er at hvis du møter en sånn som min mann, eller min venns kone. En som er mest interessert så er det verdt å ta sjansen, og da er det også verdt å føle seg litt heldig Understreker at dette fungerer dårlig om du er uinteressert, det handler bare om grader av interesse.

Anonymous poster hash: 9f7ff...edd