Tror jeg vil føde alene

[AnonymBruker]

Det begynner å nærme seg termin og jeg får bare mer og mer følelsen av at jeg skal føde alene. Mye kanskje fordi jeg er så vant med å gjøre alt på egenhånd. Og litt fordi jeg er forberedt på å gjøre det selv fordi mannen min mest sannsynlig ikke rekker frem (jobb) . Men om det skulle komme til det punktet at han faktisk har mulighet til å bli med så er det vel helt uaktuelt å be han om å la være å bli med. Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men lufte tankene litt. Er det noen som har født alene og vil fortelle om det? 

Anonymkode: 47237...bdd

[AnonymBruker]

Jeg har ikke født alene, men jeg har født fire barn og gjort meg opp noen tanker.

Alle mener det er en selvfølge at far skal være med. Støtte mor etc. Helt ærlig, tror jeg hadde foretrukket å føde alene. Er også veldig selvstendig, og synes det å ha far der var mer slitsomt enn til hjelp. 

Du har jo helsepersonell der som støtter deg igjennom hele fødselen. 

Men har du snakket med mannen om dette? Er det greit for han?

Anonymkode: fe642...208

[AnonymBruker]

Jeg har født et av barna mine uten å ha med noen kjente. Mannen var for langt unna til at han kunne være med.

Det gikk veldig greit. Jeg har født tre barn og under fødsel har jeg mer bruk for helsepersonellet enn partner. Men akkurat etterpå føltes det litt rart/sårt å ikke ha noen å dele opplevelsen med. Barnet var dårlig og ble hastet til nyfødtintensiv, og da tok det litt tid før jeg fikk info og fikk lov til å komme og se barnet.

Men opplevde altså det å være uten partner under forløsningen helt uproblematisk. Han har vært med de andre gangene jeg har født, og har mest vært tilskuer.

Anonymkode: 0c99e...668

[AnonymBruker]

Katten min fødte alene i en pappeske. 

Anonymkode: b9594...7cc

[AnonymBruker]

Hadde aldri bedt mannen min la være bli med på fødsel.. Det er jo hans barn også og vi er i et forhold. Fødte vår yngste alene uten mannen fordi han måtte være med eldste, og selv om det gikk fint for min del, synes jeg det er litt trist at han gikk glipp av øyeblikket hun kom til verden. Han fikk vært mer på storebrors fødsel, og det var en utrolig stor opplevelse for oss begge. 

Anonymkode: ad643...5db

[AnonymBruker]

Fødte vårt andre barn uten at mannen nådde frem. Synes han var litt i veien (?) under første fødsel og jeg ville bare fokusere på meg selv, og det var ærlig talt greit å føde uten han til stede. Men han kom minutter etter hun var ute og vi fikk nyte det nye vidunderet sammen. Og jef ville savnet han om han ikke var ser da. Han sier selv det ville vært veldig sårt om han hadde gått glipp av den første fødselen. 

Anonymkode: 6a242...182

[Felidays]

Jeg har født en gang i ambulanse, da ble mannen plassert framme i bilen når barnet komm ut, kunne ser gjennom vinduet, så han var jo med men ikke en fysisk støttespiller. 

 

Nr 3 fødte jeg uten mann eller andre nære, men med en flink jordmor student. Mannen komm ca 1 time etter at jenta var født. Vi valgte at han er med barna våre mens jeg var allerede i føde-byen. Lang reisevei, og jeg ville unngår transportfødsel. Gikk helt fint. Jordmødre kom etterpå og fortalte alt for han. Lit trist er det nok. Hadde gjerne delt det med han. 

[AnonymBruker]

TS her:

 

Har ikke snakket med mannen min om det, føler ikke det er innafor å si høyt. Kan på en måte ikke be en far la være i å delta på fødselen til sitt eget barn. Jeg har født en gang før og følte jeg fint kunne klart det alene. Som flere sier så er det jo helsepersonellet jeg er nødt til å forholde meg til. 

Anonymkode: 47237...bdd

[AnonymBruker]

Er det sånn at du helst vil føde alene? Og hva handler det egentlig om? Ikke at du trenger å svare på det her, egentlig. Men om det er noen grei idé å be mannen la være å bli med, syns jeg kommer litt an på bakgrunnen for det. Umiddelbart tenker jeg at han bør få være der når barnet hans blir født, hvis han ønsker. Men jeg vet ingenting om relasjonen mellom dere. Du skal gjennom noe som er veldig krevende på mange måter, og kjennes det bra for deg å ikke ha med mannen samtidig det kanskje ikke er så viktig for ham, høres det aktuelt ut å be ham la være å bli med.

Jeg skulle egentlig føde uten mannen denne gangen fordi han skulle være hjemme med barnet vi har fra før. Men så hadde vi tilfeldigvis mulighet for barnevakt hjemme hos oss akkurat da fødselen startet, så han var med. Han hadde ikke trengt det for min del, jeg har helst bare villet være i fred under mine fødsler. Men det var betydningsfullt for han selv. 

Anonymkode: 0e0d6...2d5

[AnonymBruker]

Jeg kunne helt fint gjort det alene. Mannen må bare sitte i en krok og være stille uansett (nåde den som tar på eller snakker til meg med unntak av svært viktige, korte beskjeder 😛). Har ikke registrert han i det hele tatt under fødslene. Han har dog vært med på alle tre, den første fordi vi ikke ante hva vi gikk til - de to neste fordi han selv ønsket. Altså bare for hans del. Kunne aldri nektet han å være med, det er jo hans barn også og en stor opplevelse, men hadde han ikke villet/kunnet hadde jeg ikke sett det som noe stort tap. 

Anonymkode: 3baf9...d93

[Carjo4]

Min venninne fødte alene. Altså samboeren var der helt til hun skulle starte pressingen, ble plassert utenfor på en benk og kom inn sekundet barnet var ute. De hadde avtalt dette da det var hennes ønske, prat med mannen din 🙂

Endret 7. mars 2020 av Carjo4

[AnonymBruker]

Mannen er stort sett mer til bryderi enn nytte under fødsel, men etterpå er han veldig fin å ha. Kunne født alene, men hadde ønsket å ha han tilgjengelig for alt som skjer etter fødsel. 

Anonymkode: 1a77d...95d

[AnonymBruker]

På 7.3.2020 den 13.42, AnonymBruker skrev:

Det begynner å nærme seg termin og jeg får bare mer og mer følelsen av at jeg skal føde alene. Mye kanskje fordi jeg er så vant med å gjøre alt på egenhånd. Og litt fordi jeg er forberedt på å gjøre det selv fordi mannen min mest sannsynlig ikke rekker frem (jobb) . Men om det skulle komme til det punktet at han faktisk har mulighet til å bli med så er det vel helt uaktuelt å be han om å la være å bli med. Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men lufte tankene litt. Er det noen som har født alene og vil fortelle om det? 

Anonymkode: 47237...bdd

Min mann var med, men kunne like gjerne ikke ha vært der. Med det mener jeg at jeg fikk den hjelpen jeg trengte av jordmor (men nå var jeg heldig og hun var hos meg de 5 timene jeg var på fødestue). Hadde ikke noe behov for verken massasje, holde i handen eller annet. Han satt for det meste på mobilen, men igjen, han kunne ikke gjort så mye. Eneste var at han holdt hodet mitt ved pressriene, men det kunne en annen ha gjort og 

Anonymkode: 84c4f...461

[AnonymBruker]

Fy faen så forbanna jeg hadde blitt hvis samboeren min hadde nektet meg å være med på fødselen av mitt eget barn. 

Kan nesten ikke tenke meg noe mer egoistisk hun kunne funnet på. 

 

Men for all del, snakk med mannen din. Er jo ikke alle menn som er sånn. Kan jo hende han synes det er helt greit. Men jeg hadde blitt passe pissed bare av forslaget. 

Anonymkode: acbd6...72a

[Gjest BethD]

Om han ikke rekker frem er en ting. Men å nekte pappa å være med på fødsel av sitt eget barn. Nei vet du hva. 
Hadde klikka så jævlig om jeg var den pappaen 

[AnonymBruker]

Min mann hadde hatet meg om jeg hadde sagt at jeg ikke vil ha han med på fødsel. 

Ja, jeg hadde klart det alene, men jeg er ikke alene om å få barn, og å nekte han å være med på.vårt barns fødsel, da tror jeg han hadde revurdert ekteskapet vårt... 

Anonymkode: 6be47...157

[AnonymBruker]

Vi har snakket om det, og jeg vet egentlig ikke helt hvordan det blir. Helt greit om han blir med, men også helt greit om han ikke blir med. Tror jeg aller helst ville født helt alene, men det tør jeg aldri i livet å utsette meg selv eller barnet mitt for, i fall det skulle gå galt. 

Tror det blir tatt litt på sparket. Vi har to barn fra før, den minste har aldri hatt en natt uten oss så det blir barnas behov som blir avgjørende og ikke vårt. Men har ordnet slik at vi har noen å ringe da. Håper på frisk mor og barn og tidlig hjemreise slik at vi kan få fred sammen med barna. 

Anonymkode: e2889...b9d

[AnonymBruker]

Jeg har 2 fødsler bak meg og sambo var med på begge. For min del kunne jeg gjerne født alene, men han ville gjerne være med på fødselen (er jo hans barn også) og det følte jeg ikke jeg kunne nekte han. MEN jeg satte kriterier for hvordan han skulle oppføre seg. Smerter takler jeg best alene når jeg kun har fokus på det jeg står i. For min del ville han ha blitt en byrde og en belastning om han skulle "støttet" enten med ord eller berøring, og han fikk beskjed om å holde seg i bakgrunnen og holde kjeft om han ikke ble snakket til. Det hadde han full forståelse for, og oppførte seg deretter. I etterkant er jeg glad for at han var der mtp timene etterpå, der man er to om å dele gleden om den nyfødte, og han kunne gi baby kroppsvarme mens jeg dusjet og sydde etterpå. Du må gjøre det som passer deg best under fødsel, men personlig syns jeg ikke man kan nekte en far å være tilstede under fødsel om han gjerne vil, så lenge han tar hensyn til dine ønsker under fødselen. Masse lykke til🙂

Anonymkode: 1a994...6b8

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fy faen så forbanna jeg hadde blitt hvis samboeren min hadde nektet meg å være med på fødselen av mitt eget barn. 

Kan nesten ikke tenke meg noe mer egoistisk hun kunne funnet på. 

 

Men for all del, snakk med mannen din. Er jo ikke alle menn som er sånn. Kan jo hende han synes det er helt greit. Men jeg hadde blitt passe pissed bare av forslaget. 

Anonymkode: acbd6...72a

Enig. Så egoistisk å ta fra faren fødselen til sitt eget barn. Jeg hadde aldri tilgitt hvis det var meg. 

Anonymkode: 8dd38...40b

[AnonymBruker]

Jeg har født et barn alene og det gjorde meg ingenting at mannen ikke var der. Var mer lei meg på hans vegne, men det gikk greit for han. Han kom før en time var gått etter fødsel tror jeg. 
Hadde aldri nekta han å blitt med hvis han hadde muligheten. Mannen får jo ikke gjort så veldig mye under en fødsel, men hvis han selv vil så burde han jo få være der når barnet hans blir født. 

Anonymkode: 7f65c...6ad