Brølte til barnet mitt på 19 mnd

[AnonymBruker]

1 time siden, Luna Llena skrev:

Jeg ble brølt til, gjennom hele oppveksten, sliter med traumer grunnet det. Så ikke ta lett på det.

Stor forskjell på å bli brølt til gjennom hele oppveksten og på å bli brølt til èn gang.

Anonymkode: 35bd8...e72

[Gjest WhisperingWind]

Vi er bare mennesker. Tror de fleste på et eller annet tidspunkt har brølt til ungen. Så lenge du angrer og tar deg selv i å vite at det var galt og sier unnskyld til barnet så er ingen skade skjedd. Så lenge det er unntaket og ikke regelen.

Så pust. Ungen vil ikke få varige mén av dette 😅😃

[AnonymBruker]

1 time siden, Luna Llena skrev:

Jeg ble brølt til, gjennom hele oppveksten, sliter med traumer grunnet det. Så ikke ta lett på det.

Jeg har også blitt brølt og skreket til, blitt dasket til i ansiktet, fått ris på rumpa og en hel del andre «straffer» (oppvokst på en tid hvor dette var helt normalt), og er fullstendig oppegående og funksjonell, elsker foreldrene mine og har et normalt liv. Det er nok ikke det at du ble brølt til en gang i blant som er problemet - handler vel mer om type roping, hva som ble sagt, hyppighet og generelle familieforhold tenker jeg. Det er ingen grunn til å skremme TS med et slikt utsagn. En ellers trygg og fin unge tar ingen skade av at foreldrene hever stemmen en gang i blant.

Anonymkode: eb8f0...d67

[cattleya]

Alle gjør feil, foreldre gjør også feil, og barn har ikke vondt av å se det. Det viktigste er hvordan du reparerer etterpå. Det viser bare barnet at det er ok å gjøre feil, og slik kan du reparere en feil. 

Endret 6. mars 2020 av cattleya

[AnonymBruker]

iPad i den alderen som trøst ja. 

Anonymkode: ac2df...dbd

[GulSitron]

15 timer siden, Alex_rude skrev:

Da har du nok vært mer enn et år dersom du husker det veldig godt du🙈.

 

Fordi? 
Pappa ble også satt ut av at jeg husker det, for han sa jeg ikke var mer enn et år da det skjedde. 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

iPad i den alderen som trøst ja. 

Anonymkode: ac2df...dbd

Hvem sa at det var til trøst? Han roer seg fint ned med iPaden en liten halvtime på kveldene, så da lar vi har bruke det. Ser ingenting galt i det så lenge det er begrenset. 

Ts

Anonymkode: 62293...9ae

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Vil tro det går greit da han virker helt uberørt og er veldig trygg ellers. Velger å tro at han har det så godt og trygt rundt seg ellers, at han takler den ene gangen. 

Ts

Anonymkode: 62293...9ae

[AnonymBruker]

On 3/5/2020 at 9:29 PM, AnonymBruker said:

Da jeg skulle ta kveldsstellet på barnet på 19 mnd isted var han umulig på stellebordet. Sparket og skrek, og gjorde alt for at jeg ikke skulle få skiftet. Til slutt ble jeg så forbanna at jeg brølte til han.

Har selvfølgelig kjempedårlig samvittighet nå. Sa til han at sånn oppførsel vil jeg ikke ha, og unnskyldte det jeg gjorde. Etterpå satt han på fanget mitt en liten halvtime og så på iPaden. Virket ganske uberørt, og han var i godt humør igjen etterpå. Likevel er jeg livredd for å ha «ødelagt» noe. Huff, forferdelig følelse. 

Ingen unnskyldning for det jeg gjorde, og jeg vet det jeg gjorde var galt. Rant bare fullstendig over for meg, og jeg trenger noen oppløftende ord på at det faktisk går bra. 

Anonymkode: 62293...9ae

Det går nok helt fint. Pass på å legge skylden for overreaksjonen på deg selv.

Vår er litt eldre, men vi har snakket om at dersom han blir lei seg eller redd fordi mamma eller pappa er sinte på ham/strenge, så kan han "be oss om en timeout" og komme å få trøst. Og da er det alltid kos/stryke på ryggen og en mildere stemme å hente fra oss, og vi tar oss bedre tid til å forklare f.eks hvorfor vi var strenge. Men han slipper fortsatt ikke unna å gjøre som han fikk beskjed om. (Med mindre det viser seg at vi ikke har noen god forklaring til ham, det skal være en mening bak beskjedene han får av oss).

Anonymkode: 172a5...492