AnonymBruker Skrevet 5. mars 2020 #1 Skrevet 5. mars 2020 Da jeg skulle ta kveldsstellet på barnet på 19 mnd isted var han umulig på stellebordet. Sparket og skrek, og gjorde alt for at jeg ikke skulle få skiftet. Til slutt ble jeg så forbanna at jeg brølte til han. Har selvfølgelig kjempedårlig samvittighet nå. Sa til han at sånn oppførsel vil jeg ikke ha, og unnskyldte det jeg gjorde. Etterpå satt han på fanget mitt en liten halvtime og så på iPaden. Virket ganske uberørt, og han var i godt humør igjen etterpå. Likevel er jeg livredd for å ha «ødelagt» noe. Huff, forferdelig følelse. Ingen unnskyldning for det jeg gjorde, og jeg vet det jeg gjorde var galt. Rant bare fullstendig over for meg, og jeg trenger noen oppløftende ord på at det faktisk går bra. Anonymkode: 62293...9ae 1
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2020 #2 Skrevet 5. mars 2020 Det kommer til å gå helt bra. Jeg har brølt til mine barn flere ganger i oppveksten og de er helt fine funksjonelle voksne den dag idag. Anonymkode: 22b95...c8c 18
Maestro Skrevet 5. mars 2020 #3 Skrevet 5. mars 2020 Foreldrene mine brølte til oss i oppveksten, ble folk av oss og. 5
Nymerïa Skrevet 5. mars 2020 #4 Skrevet 5. mars 2020 Er dette en parallell til den andre historien som pågår nå for å se om vi reagerer annerledes? Den med han som slo 6-åringen? 2
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2020 #5 Skrevet 5. mars 2020 Så lenge barnet ellers har det trygt og stabilt er ikke brøling skadelig. Det at barnet virker uberørt og ikke apatisk tyder på at det ikke er blitt utrygt. Så litt brøling innimellom i et ellers stabilt miljø har ingen ting å si. Bare slapp helt av, dette tar ikke barnet skade av. Anonymkode: 668c4...de7 3
Gjest AthenaRavenLuna Skrevet 5. mars 2020 #6 Skrevet 5. mars 2020 Jeg ble brølt til, gjennom hele oppveksten, sliter med traumer grunnet det. Så ikke ta lett på det.
GulSitron Skrevet 5. mars 2020 #7 Skrevet 5. mars 2020 Jeg husker da pappa ble skikkelig sint på meg og broren min da vi var små. vi hadde helt alle lekene på gulvet og rota noe helt ekstremt, samtidig som mamma og pappa var midt i en krevende krise pga psykdom. Jeg var rundt et år og jeg husker så godt pappa hevet stemmen og sa "nå tar dere å rydder opp!!" Har ingen varige mén annet en at jeg husker det veldig, veldig godt 1
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2020 #8 Skrevet 5. mars 2020 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Rant bare fullstendig over for meg, og jeg trenger noen oppløftende ord på at det faktisk går bra. Men hvordan skal vi kunne vite noe om det? Anonymkode: 8236a...f23 3
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2020 #9 Skrevet 5. mars 2020 14 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev: Er dette en parallell til den andre historien som pågår nå for å se om vi reagerer annerledes? Den med han som slo 6-åringen? Nei? Det vet jeg ingenting om. Ts Anonymkode: 62293...9ae
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2020 #10 Skrevet 5. mars 2020 10 minutter siden, Luna Llena skrev: Jeg ble brølt til, gjennom hele oppveksten, sliter med traumer grunnet det. Så ikke ta lett på det. Huff.. tar absolutt ikke lett på det. Frykter ikke bare at han skal få varige mén, men at det skal påvirke forholdet hans til meg også. Ts Anonymkode: 62293...9ae
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2020 #11 Skrevet 5. mars 2020 8 minutter siden, Luna Llena skrev: Jeg ble brølt til, gjennom hele oppveksten, sliter med traumer grunnet det. Så ikke ta lett på det. Har også vært hakkekylling og blitt kritisert hele livet og er også blitt skadet av det. Lykkes ikke i kjærlighetslivet,og etter endel utdanning(fullført bachelor bl.a) har jeg ikke klart å lande i arbeidslivet etter det. Men et engangstilfelle kan nok ikke gi varige men. Anonymkode: 9f7f5...365 1
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2020 #12 Skrevet 5. mars 2020 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Så lenge barnet ellers har det trygt og stabilt er ikke brøling skadelig. Det at barnet virker uberørt og ikke apatisk tyder på at det ikke er blitt utrygt. Så litt brøling innimellom i et ellers stabilt miljø har ingen ting å si. Bare slapp helt av, dette tar ikke barnet skade av. Anonymkode: 668c4...de7 Godt å høre. Virket som at ingenting hadde skjedd på han i etterkant. Meg det påvirker mest virker det som. Men uansett.. nå må jeg bare sørge for at det aldri skjer igjen. Men har det skjedd en gang. Kan det vel skje igjen også. Håper hvertfall ikke det. Ts Anonymkode: 62293...9ae
Helgeline Skrevet 5. mars 2020 #13 Skrevet 5. mars 2020 25 minutter siden, GulSitron skrev: Jeg husker da pappa ble skikkelig sint på meg og broren min da vi var små. vi hadde helt alle lekene på gulvet og rota noe helt ekstremt, samtidig som mamma og pappa var midt i en krevende krise pga psykdom. Jeg var rundt et år og jeg husker så godt pappa hevet stemmen og sa "nå tar dere å rydder opp!!" Har ingen varige mén annet en at jeg husker det veldig, veldig godt For meg som har blitt brølt til sikkert flere ganger enn jeg husker 😅 (og ellers hadde gode og trygge foreldre) og sikkert har brølt flere ganger enn jeg kan telle på to hender til mine fire barn høres det veldig rart ut at du kan huske så godt den ene gangen du ble brølt til. Helt merkelig. Jeg anerkjenner opplevelsen din, det er ikke det, men når man kommer fra en temperamentsfull familie høres det rart ut. Å nesten bli traumatisert av litt brøling altså. Det sier litt om hvor forskjellige familier er, tenker jeg bare... 8
Alex_rude Skrevet 5. mars 2020 #14 Skrevet 5. mars 2020 33 minutter siden, GulSitron skrev: Jeg husker da pappa ble skikkelig sint på meg og broren min da vi var små. vi hadde helt alle lekene på gulvet og rota noe helt ekstremt, samtidig som mamma og pappa var midt i en krevende krise pga psykdom. Jeg var rundt et år og jeg husker så godt pappa hevet stemmen og sa "nå tar dere å rydder opp!!" Har ingen varige mén annet en at jeg husker det veldig, veldig godt Da har du nok vært mer enn et år dersom du husker det veldig godt du🙈. 7
Helgeline Skrevet 5. mars 2020 #15 Skrevet 5. mars 2020 2 minutter siden, Alex_rude skrev: Da har du nok vært mer enn et år dersom du husker det veldig godt du🙈. Det er fullt mulig å huske bruddstykker fra man var veldig liten. Jeg husker også ting, bare enkle episoder som jeg til gjengjeld kan spole av i hodet, livaktig som en film. Jeg kan bla huske at mamma lå i senga med spybøtta (hun hadde hyperemesis). Da var jeg neppe fylt to. Husker tom fargen på bøtta. Husker også at jeg var redd for å miste henne, og at det var et sjokk å se henne slik... Avsporing....🙊 Forresten, å slå seg vrang under bleieskift er typisk barn i den alder barnet til Ts er i nå. Med min siste var det kamp hver gang, i et par måneder. 😅 1
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2020 #16 Skrevet 5. mars 2020 At det skjer en gang, når man blir veldig frustrert går etter all sannsynlighet helt bra. Det er du ikke alene om å oppleve. Brøling, eller å bli sint generelt, hjelper lite. Men de aller fleste foreldre blir sinte og reagerer ut i fra det i blant. Jevnlig brøling, kanskje som en strategi for å "skremme" eller tvinge barnet til å oppføre seg, kan skade både relasjonen og barnets selvfølelse. Men en gang kan det skje alle. Det at det skjedde deg nå, betyr ikke at det kommer til å skje ofte. Anonymkode: e5fb6...c7f 3
Alex_rude Skrevet 5. mars 2020 #17 Skrevet 5. mars 2020 Akkurat nå, Helgeline skrev: Det er fullt mulig å huske bruddstykker fra man var veldig liten. Jeg husker også ting, bare enkle episoder som jeg til gjengjeld kan spole av i hodet, livaktig som en film. Jeg kan bla huske at mamma lå i senga med spybøtta (hun hadde hyperemesis). Da var jeg neppe fylt to. Husker tom fargen på bøtta. Husker også at jeg var redd for å miste henne, og at det var et sjokk å se henne slik... Avsporing....🙊 Forresten, å slå seg vrang under bleieskift er typisk barn i den alder barnet til Ts er i nå. Med min siste var det kamp hver gang, i et par måneder. 😅 Ja. Dette er jeg enig i! Bare synst at 1 år og husker hva som blir sagt til og med er litt drøyt 🤔. Kan nesten høres ut som noe broren har fortalt sånn at hun tror hun husker det? Men hvem vet😌 2
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2020 #18 Skrevet 5. mars 2020 Det går bra ts. Dette er heldigvis engangshendelse. Er du alene med han ? Kan du prøve å forberede deg mentalt teste gang? Tenk heller så sunn og frisk han er, som skriker og hyller når han ikke vil noe😉. Pust ut og finn ro i hverdagen, tiltross for småbarnsperioden. Noe for deg selv, som du kan gjøre hverdag. Trenger ikke å være så mye, det kan være en kopp med te, lit vin eller jogga. Det er krevende med barn og du må ta vare på deg selv for å være den moren du ønsker å være. Anonymkode: fa549...983 1
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2020 #19 Skrevet 5. mars 2020 Holder med streng beskjed, de lærer så mye nå når de er i den alderen, begynn nå så ikke barnet kaster middagstallerkenen i gulvet Anonymkode: 72b9f...99f 4
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2020 #20 Skrevet 5. mars 2020 1 hour ago, AnonymBruker said: Huff.. tar absolutt ikke lett på det. Frykter ikke bare at han skal få varige mén, men at det skal påvirke forholdet hans til meg også. Ts Anonymkode: 62293...9ae Varige men? Herregud, er du helt dust. Anonymkode: cacb2...103
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå