Å tape kampen mot kreft.

[Hemoglobin]

Jeg antar jeg kommer til å få sterke reaksjoner på dette, men jeg vil likevel snakke høyt om det. Mange liker ikke å snakke om å tape eller vinne over kreften. Mange misliker å bruke krigsterminologi, som Marie sier i intervjuet med Lindmo. Kreftcellene bryr seg ikke om du er sterk eller svak. 

Å tape kampen mot kreft er for mange ensbetydende med å ikke være sterk nok eller å gi opp. For meg, er det ikke det. At kreftceller ikke bryr seg om hva du føler eller hvor sterk du er, kan nok stemme. Men immunforsvaret bryr seg. Det er ingen hemmelighet at immunforsvaret er sterkere når vi er positive. Når immunforsvaret er sterk, så bekjemper det inntrengere på en bedre og effektiv måte. Så hvorfor dør kreftpasienter? Er det fordi de gir opp? Er det fordi de ikke er sterke? Nei. 

Bergens Tidende skriver dette om Bård Breivik: 
"Selv en viljesterk og livsbejaende kriger som han maktet ikke stå imot angrepene fra en aggressiv kreftform."

Mange reagerer på dette, fordi de tolkes som at han ikke var krigersk nok. Samtidig erkjenner flere at de skjønner avisen mente det godt. 

Jeg har ingenting imot å snakke om å tape kampen mot kreften, for det er en kamp. Du må kjempe. Og her er det vanskelig, om ikke umulig å bevise noe. Er det større sjanse for å overleve om du kjemper og er positiv enn om du er likegyldig, og gir deg en god faen? 

Mange mener at det er et hån mot kreftsyke å snakke om å være sterk hvis du overlever kreft. Hva med de som dør? Er ikke de sterke? Klart de er, men kreften var sterkere, og det kommer vi oss ikke bort fra. Men vi kan ikke fortelle de som er døde at de var sterke, men det kan vi til de som er friske. Uansett hvor mye du kjempet, uansett hvor positiv du var, uansett hvor sterk livsgnisten var, uansett hvor mange du ville leve for, så finnes det kreftformer som er sterkere. Dessverre. Men vi må også innrømme at mange kreftsyke mister viljen til å leve. Det er så slitne og så utmattet. De klarer ikke mer. De vil bare dø. 

Kreft handler også om flaks. Noen får den aggressive formen, andre den milde. Du kan sende et fotballag bestående av 7-åringer ut på fotballbanen for å kjempe mot Rosenborg, men uansett hvor hardt 7-åringene kjemper, så er Rosenborg for sterke. 

Da pappa døde av kreft, så vet jeg han kjempet. Jeg vet han ville se meg vokse opp. Jeg vet han ville følge meg på fotballkamper og støtte meg, jeg vet han ville gå fjellturer med meg, se meg få meg kjæreste. Jeg vet han ville bli bestefar og dulle og styre med babyen. Jeg vet han kjempet alt han hadde, men kreftformen var altfor aggressiv. Jeg kan si at han tapte kampen mot kreften, for kreften er en stygg jævel som er veldig sterk. Og denne gangen var den sterkere enn pappa, selv om pappa var verdens sterkeste. Du kan ikke alltid vinne. 

Her er det korte innslaget med Lindmo, som jeg nevner innledningsvis:

 

[AnonymBruker]

Man kan ikke vinne en krig hvor motstanderen er uovervinnelig. Som kreften ofte er. Så jeg skjønner hva du mener.

Pappa hatet å tape, så vi valgte å ikke skrive at han tapte noe som helst da han døde av kreft. Men har ikke noe imot måten å si det på, ettersom jeg tolker det slik jeg skriver først i innlegget. 

Anonymkode: a125a...2bd

[Purple_Pixiedust]

Jeg er helt på bølgelengde med deg. Og når vi snakker om sterkt eller svakt immunforsvar versus viljen til å leve. Jeg er alvorlig psykisk syk og jeg har nesten dødd i selvmord. Til den grad at familien ble oppringt og bedt om å komme for de trodde de ikke ville kunne redde meg. Sånn sett burde jeg ha et dårlig immunforsvar for jeg har ingen livsgnist eller vilje til å leve. 

Likevel overlevde jeg og det er mange år siden jeg var noe mer enn en snev av forkjølet. Jeg har et sterkt immunforsvar. Til tross for min pessimisme og likegyldighet til livet. 

Så slike argumenter faller litt på sin egen urimelighet. Man kan være den største fighteren for å få lov til å leve, men likevel tape mot kreften. 

Endret 5. mars 2020 av Purple_Pixiedust

[abc123detvardet]

For noe tull. Du vinner eller taper aldri mot en sykdom.

[AnonymBruker]

Hva når en person får uhelbredelig kreft og har kun kort forventet levetid? Du sier at man må kjempe men hvilken kamp skal man kjempe når legene har gitt deg opp? Og det finnes hverken kur eller behandling? Skal du fortelle meg at da skal man være positiv og at det er sverdet?

Anonymkode: 6d5d6...6ae

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som synes det høres merkelig ut å tape mot kreften, selv om det du sier gir mening. Likevel synes jeg det å snakke om tap/vinn i slike situasjoner kan være uheldig. Jeg hadde ikke likt om det stod i min dødsannonse at jeg hadde tapt, for jeg er en fighter uten like og HATER å tape. Håper mine nærmeste hadde funnet på noe annet i såfall.

Anonymkode: c642b...fae

[Hemoglobin]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan ikke vinne en krig hvor motstanderen er uovervinnelig. Som kreften ofte er. Så jeg skjønner hva du mener.

Pappa hatet å tape, så vi valgte å ikke skrive at han tapte noe som helst da han døde av kreft. Men har ikke noe imot måten å si det på, ettersom jeg tolker det slik jeg skriver først i innlegget. 

Anonymkode: a125a...2bd

Jeg ville kanskje ikke brukt tap og vinn som det første jeg sa, men som du skriver, så har jeg ikke noe betenkeligheter med å bruke den terminologien. 

31 minutter siden, Purple_Pixiedust skrev:

Jeg er helt på bølgelengde med deg. Og når vi snakker om sterkt eller svakt immunforsvar versus viljen til å leve. Jeg er alvorlig psykisk syk og jeg har nesten dødd i selvmord. Til den grad at familien ble oppringt og bedt om å komme for de trodde de ikke ville kunne redde meg. Sånn sett burde jeg ha et dårlig immunforsvar for jeg har ingen livsgnist eller vilje til å leve. 

Likevel overlevde jeg og det er mange år siden jeg var noe mer enn en snev av forkjølet. Jeg har et sterkt immunforsvar. Til tross for min pessimisme og likegyldighet til livet. 

Så slike argumenter faller litt på sin egen urimelighet. Man kan være den største fighteren for å få lov til å leve, men likevel tape mot kreften. 

Vel, det er ikke slik at alt er 100% her i verden. Jeg kjenner mange som sover lite, spiser mindre bra, trener svært lite, har foreldre som er syke og som generelt ikke har de beste holdningene. Men disse er likevel friske. Og dette er fem faktorer som er viktig i å ha et godt immunforsvar. Genetisk (medfødt) immunforsvar spiller en stor rolle, men det gjør også det ervervede. Faktorer som positivitet er absolutt en fordel, men det er ikke da automatisk slik at immunforsvaret går til grunne om du er pessimistisk og negativ til livet. 

Jeg skriver også at du kan kjempe så hardt du vil, men likevel dø av kreft. Men akkurat den biten kan vi ikke bevise, for de kreftsyke kan kjempe ekstremt hardt, men på innsiden, så vil de bare gi opp. 

30 minutter siden, abc123detvardet skrev:

For noe tull. Du vinner eller taper aldri mot en sykdom.

Det er det jo forskjellige meninger om. Jeg mener du fint kan bruke tap og vinn i relasjon med sykdom. Og det skriver jeg jo ganske greit om i åpningsinnlegget. Hvorfor skal du ikke kunne tape eller vinne mot en sykdom?

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva når en person får uhelbredelig kreft og har kun kort forventet levetid? Du sier at man må kjempe men hvilken kamp skal man kjempe når legene har gitt deg opp? Og det finnes hverken kur eller behandling? Skal du fortelle meg at da skal man være positiv og at det er sverdet?

Anonymkode: 6d5d6...6ae

Du skal ikke tolerere at legene gir deg opp. Jeg har eksempler på pasienter (ikke kreft) som har kjempet mot leger for å få gjennom en behandling som legene ikke har troen på. Denne behandlingen hjalp, og pasienten er i dag frisk.

Men så er det engang slik at noen pasienter gir opp. Jeg mente egentlig å skrive at det er en kamp mot kreften. Du kan velge å kjempe eller du kan gi opp. Du må ikke kjempe. 

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av de som synes det høres merkelig ut å tape mot kreften, selv om det du sier gir mening. Likevel synes jeg det å snakke om tap/vinn i slike situasjoner kan være uheldig. Jeg hadde ikke likt om det stod i min dødsannonse at jeg hadde tapt, for jeg er en fighter uten like og HATER å tape. Håper mine nærmeste hadde funnet på noe annet i såfall.

Anonymkode: c642b...fae

Jeg vet ikke hva jeg vil det skal stå i min dødsannonse om jeg dør av kreft. Men en ting er i hvert fall sikkert. Det er ikke en svakhet å tape. Det betyr ikke at du ikke har vært tøff. Det betyr ikke at du ikke har vært sterk. Det betyr ikke at du er en svak person eller ville gi opp. Noen kamper kan man ikke vinne. I mange tilfeller får du bare én sjanse mot kreften. Dessverre taper mange den første, og eneste kampen. 

Det er vi som tillegger det å tape en kamp, noe negativt. Det er det vi må slutte med. Han tapte, men han var så ufattelig sterk. Det var ingenting han ikke kunne overgå, men kreften. Den forbanna dritten skal utryddes!!

[abc123detvardet]

23 minutter siden, Hemoglobin skrev:

Det er det jo forskjellige meninger om. Jeg mener du fint kan bruke tap og vinn i relasjon med sykdom. Og det skriver jeg jo ganske greit om i åpningsinnlegget. Hvorfor skal du ikke kunne tape eller vinne mot en sykdom?

Fordi det er ikke noe vinn eller tap mot sykdom. Enten så blir du frisk, eller så blir du ikke frisk. Simple as that. 

[AnonymBruker]

Du tenker for mye. Kreft er en sykdom. Det er ikke noen vi kjemper mot, eller taper for. Hvem sier "hun tapte kampen mot Alzheimer"? Eller "han vant over hjerteinfarktet"? Ingen.

Av en eller annen grunn har kreft blitt et stort monster, en fremmed makt vi liksom skal kjempe mot. Det er bare tull. Det er en sykdom. Enten blir man frisk eller så blir man ikke det.

Anonymkode: ddf71...00d

[AnonymBruker]

Bør du ikke heller vente til du får kreft selv med å gruble så mye på det? Ellers enig. Som oftest er kortene lagt. Det finnes mange undertyper av kreft, med helt ulike odds for å overleve, men folk flest har ikke slik spesialkunnskap. Folk er gjerne veldig aktive og veldig med første gangen de blir alvorlig syke, 4 gangen gidder de ikke like mye. Men så finner det også mennesker som legger seg ned for å dø og som dør. 

Anonymkode: 0bbb1...e5f

[Hemoglobin]

12 timer siden, abc123detvardet skrev:

Fordi det er ikke noe vinn eller tap mot sykdom. Enten så blir du frisk, eller så blir du ikke frisk. Simple as that. 

Igjen, det er den ene meningen. Jeg med mange andre mener at du kan snakke om å vinne og tape. Det er ikke noe det er mulig å bevise sånn helt direkte, men du har større sjanse for å overleve om du kjemper enn om du legger deg ned og gir blaffen. Vi kan gjerne sette opp studier der den ene gruppen kjemper og den andre gir opp. Selv om de som kjempet mistet livet, og de som ikke kjempet overlevde, så vet vi ikke hvilken måte kreften påvirket kroppen. 

Det er jo en grunn til at det finnes en del helseråd til kreftpasienter. Jeg er også helt overbevist om at du prosentsatsen for å overleve er større om du er positiv og kjemper i stedet for å legge deg ned. Jeg sier ikke at det er enkelt, og det er ikke noe vondt med mot noen, uansett hva kreftpasienter velger å gjøre.

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du tenker for mye. Kreft er en sykdom. Det er ikke noen vi kjemper mot, eller taper for. Hvem sier "hun tapte kampen mot Alzheimer"? Eller "han vant over hjerteinfarktet"? Ingen.

Av en eller annen grunn har kreft blitt et stort monster, en fremmed makt vi liksom skal kjempe mot. Det er bare tull. Det er en sykdom. Enten blir man frisk eller så blir man ikke det.

Anonymkode: ddf71...00d

Nei, jeg tenker virkelig ikke for mye. Det er en mening jeg har. En mening jeg har opparbeidet gjennom mine erfaringer. Selv om vi ikke bruker tap eller vinn med andre sykdommer, så behøver det ikke å ikke være riktig å bruke ordene om kreft. 

Så kommer dette med meningen med livet. Livet er en kamp. Alle opplever å måtte kjempe. Enten det er å spise, trene, gå på jobb, gå på skole, være sosial etc. Når noe annet fremmed skal overta kroppen vår, så må vi kjempe for å fjerne det. Og det er mange måter å gjøre det på. Helsevesenet er det ene. Det andre er det fysiske og psykiske. 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bør du ikke heller vente til du får kreft selv med å gruble så mye på det? Ellers enig. Som oftest er kortene lagt. Det finnes mange undertyper av kreft, med helt ulike odds for å overleve, men folk flest har ikke slik spesialkunnskap. Folk er gjerne veldig aktive og veldig med første gangen de blir alvorlig syke, 4 gangen gidder de ikke like mye. Men så finner det også mennesker som legger seg ned for å dø og som dør. 

Anonymkode: 0bbb1...e5f

Dette er ikke noe jeg grubler over. Det er en mening, som jeg skriver over. 

Jeg er enig. Mange er veldig aktive i starten, og har som mål å bli frisk. Men så tar kreften over, og alt blir uendelig mye tyngre. Da forsvinner etter hvert livsgnisten. Hva hadde skjedd om de fortsatte å stå på med samme pågangsmot? Hadde de overlevd? Umulig å si. Men la oss si at de fortsetter med pågangsmotet når alt blir så mye tyngre. Da kjemper de i hvert fall. Og ja, det er en kamp. En kamp mot seg selv og kreften. Men det er ingen garanti for å overleve, dessverre. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, Hemoglobin skrev:

Kreft handler også om flaks. Noen får den aggressive formen, andre den milde.

Det var en av de tingene som broren min også stadig sa da han fikk kreft som de ikke kunne behandle. "Jeg har ikke gjort NOE galt, jeg var bare uheldig. Det er som et terningspill, hadde jeg fått en 5'er så hadde jeg ikke fått kreft, men jeg fikk 1"

Han var sterk på den måten at han holdt ut mye lengre enn legene regnet med og at han holdt humøret oppe. Og da han døde så tapte han kampen. Litt sånn tenker jeg. 

 

Anonymkode: 1b374...a65

[Hemoglobin]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var en av de tingene som broren min også stadig sa da han fikk kreft som de ikke kunne behandle. "Jeg har ikke gjort NOE galt, jeg var bare uheldig. Det er som et terningspill, hadde jeg fått en 5'er så hadde jeg ikke fått kreft, men jeg fikk 1"

Han var sterk på den måten at han holdt ut mye lengre enn legene regnet med og at han holdt humøret oppe. Og da han døde så tapte han kampen. Litt sånn tenker jeg. 

 

Anonymkode: 1b374...a65

Det er sant. Det er ingen garanti her i livet. Enten får du kreft eller så får du ikke det. Noen er født med genetiske sammensetninger som gjør at du utvikler kreft. Hva har disse personene gjort galt? Ingenting. 

Og som du skriver. Kanskje han holdt ut mye lengre fordi han sto på og kjempet helt til det siste. Det er noe i det å aldri gi opp. Plutselig snur det. 

Jeg skjønner at det blir reagert på når noen snakker om å tape en kamp mot kreft, eller være sterk som ble frisk. Hvorfor skal det være så galt å snakke om det? Selv om vi taper en fotballkamp eller en konkurranse, så er vi ikke svake. Selv om noen dør av kreft, så er de ikke svake! Det er kreften som var sterkere. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hemoglobin skrev:

Det er sant. Det er ingen garanti her i livet. Enten får du kreft eller så får du ikke det. Noen er født med genetiske sammensetninger som gjør at du utvikler kreft. Hva har disse personene gjort galt? Ingenting. 

Og som du skriver. Kanskje han holdt ut mye lengre fordi han sto på og kjempet helt til det siste. Det er noe i det å aldri gi opp. Plutselig snur det. 

Jeg skjønner at det blir reagert på når noen snakker om å tape en kamp mot kreft, eller være sterk som ble frisk. Hvorfor skal det være så galt å snakke om det? Selv om vi taper en fotballkamp eller en konkurranse, så er vi ikke svake. Selv om noen dør av kreft, så er de ikke svake! Det er kreften som var sterkere. 

Rart det der med kamp og å kjempe. Vi er flere søsken og han var den eneste som var trent og sunn. Vi andre er egentlig bare tjukke og lite trente. Tror muligens det var noe som gjorde at han holdt ut lengre? Eller så hadde vi andre holdt ut lengre fordi vi har mer fett å tære på? 

Det er en ting jeg har tenkt mye på. Hvorfor akkurat han av oss? Siden han var den sunneste av oss. (Jeg skulle ønske de hadde sagt ja til å bruke kroppen til forskning som han ønsket, men det ville de ikke... kunne kanskje lært noe om hvorfor en trent og sterk kropp i utgangspunktet fikk kreft)

Sorry, nå snakker jeg meg bort. 

Jeg tror nok dette med å snakke om tap mot kreften så er det nok verre å snakke om det kontra snakke om å tape en fotballkamp eller konkurranse fordi det er så stor forskjell. Man dør ikke av å tape en fotballkamp. 

Anonymkode: 1b374...a65

[Hemoglobin]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rart det der med kamp og å kjempe. Vi er flere søsken og han var den eneste som var trent og sunn. Vi andre er egentlig bare tjukke og lite trente. Tror muligens det var noe som gjorde at han holdt ut lengre? Eller så hadde vi andre holdt ut lengre fordi vi har mer fett å tære på? 

Det er en ting jeg har tenkt mye på. Hvorfor akkurat han av oss? Siden han var den sunneste av oss. (Jeg skulle ønske de hadde sagt ja til å bruke kroppen til forskning som han ønsket, men det ville de ikke... kunne kanskje lært noe om hvorfor en trent og sterk kropp i utgangspunktet fikk kreft)

Sorry, nå snakker jeg meg bort. 

Jeg tror nok dette med å snakke om tap mot kreften så er det nok verre å snakke om det kontra snakke om å tape en fotballkamp eller konkurranse fordi det er så stor forskjell. Man dør ikke av å tape en fotballkamp. 

Anonymkode: 1b374...a65

Det kan være flere ting som gjorde at broren din fikk kreft. Noe kan vi beskytte oss mot (f.eks sol og andre strålinger) andre ting ikke. Selv om en livsstil er sunn og god, så betyr det ikke at denne personen ikke kan få kreft. Kroppen vår er utrolig avansert, og noen ganger går det galt.

Hans sunne og trente livsstil var nok en faktor som gjorde at han holdt ut så lenge som han gjorde. Det er i hvert fall en fordel å være mentalt sterkt og ha god helse. Men kanskje legene tok feil. Kanskje deres prognoser var dårligere enn de faktisk var? Dessverre får vi ikke vite dette. Hvordan hadde det gått med dere andre? Hadde dere holdt ut? Jeg tror det må en omfattende studie til for å kunne konkludere noe sånt. La oss si vi har 2000 kreftpasienter som alle er rammet av samme type kreft. 1000 overvektige og 1000 godt trente. 500 overvektige overlever, men 100 godt trente overlever. Selv om dette kanskje er en pekepinn, så vet vi ikke hvordan akkurat denne typen kreft påvirket hver enkelt kropp. Kanskje var de overvektige mer mentalt sterke? Kanskje de 100 godt trente var mer mentalt sterk enn de 400 andre godt trente. Det er så mange faktorer som er vanskelig å måle. Men med god tid, så kan det være mulig å finne et mønster. 

Er helt enig at å tape kampen mot kreft er langt verre enn å tape en fotballkamp. Og uansett hvordan en vrir og vender på det, så er det mange som ikke vil snakke om at kreft er en kamp man må ta. Noen mener kanskje at det er 50% sjanse for å overleve uansett hva du gjør, mens andre velger å mene og tro at hvis tiltak blir gjort, så øker sjansen for å overleve. 

Hvis du får beskjed av legen at du har uhelbredelig kreft, og har 4 uker igjen å leve. Hva gjør det med deg som person da? Gir du opp? Eller vil du motbevise? Legen har sikkert rett, så da gjelder det bare å utnytte de 4 ukene til noe godt. Hva om du hadde kjempet og kjempet og kjempet. Prøvd alle alternative medisiner, trent selv om du ville sove, vært optimistisk og positiv selv om alt rundt deg var mørkt og trist. Hva hadde skjedd da? Hadde levd i 5 uker? I 8 uker? Hadde kreften forsvunnet? Og hadde du levd i 8 uker med all den kampen, hadde du levd i 8 uker uten den kampen? Umulig å vite. Men du kjempet, og var sterk - selv om du tapte. 

Vi er sterke på hver vår måte. Vi kjemper på hver vår måte. Noen er mer sterke enn andre, sånn er det bare. Selv om noen taper en kamp mot kreften, så gjør ikke dette denne personen til en dårlig person. Det er det vi må legge i fra oss. De negative assosiasjonene. Ikke det å tape en kamp mot kreften. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Hemoglobin skrev:

Hvis du får beskjed av legen at du har uhelbredelig kreft, og har 4 uker igjen å leve. Hva gjør det med deg som person da? Gir du opp?

Jeg hadde gitt opp. Fordi jeg vil heller LEVE mens jeg gjør det enn å kjempe og gå glipp av de få dagene som var igjen. Kvalitet over kvantitet. 

Jeg var med broren min nesten døgnet rundt de siste ukene han levde. Og han hadde prøvd lenge fram til da. Med intravenøst og slanger ned i magesekken for å få i seg næring. Men, til slutt så sa han selv at nå vil han bare leve mens han kunne framfor bare å eksistere. 

 

Anonymkode: 1b374...a65