Depresjon- hva forteller dere til ungene?

[AnonymBruker]

Jeg har diagnosen og har vært delvis sykmeldt en periode. Nå i full jobb, men sliter masse og blir kanskje lagt inn en liten periode. Hvordan snakker dere med barna/tenåringene deres om sykdommen og innleggelse? 

Anonymkode: 9b583...2e4

[AnonymBruker]

Sjekk ut denne linken her: 

https://helsenorge.no/parorende/snakk-med-barn-om-sykdom-i-familien

Litt ulike aldersgrupper. 

 

Jeg har selv ikke depresjon, men nylig gjennomgått samlivsbrudd, har snakket med datter på 7 år om at jeg har det vondt og at noen ganger kan jeg bli lei meg å gråte. 

Anonymkode: 7e102...f2b

[AnonymBruker]

Tusen takk! Den linken var meget nyttig! 

Anonymkode: 9b583...2e4

[AnonymBruker]

De trenger absolutt ikke vite noe. 

Anonymkode: f46af...a54

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De trenger absolutt ikke vite noe. 

Anonymkode: f46af...a54

Da gjør du noe ufattelig dumt da barn fanger opp mye mer enn man tror. Det som da kan skje er at barna tenker at det er normalt å oppføre seg slik. De kan bli redde av den plutselige endringen i væremåte. De kan tro at det er noe de har gjort og få skyldfølelse. For ja, er man deprimert så vil det gå utover både humør, daglige gjøremål, relasjoner med mer. 

Men ja, lykke til med å holde følelsene og sykdom i et bur. Det vil oppfostre barn som har et sunt forhold til egne følelser og sinn. 

Anonymkode: 19f7c...076

[AnonymBruker]

Jo! De trenger å vite det, så de slipper å gå rundt å være redd for hva det kan være. Selv vokste jeg opp med en pappa som var deprimert i ulike perioder under hele oppveksten. Ingen sa et ord om hva det var, og hvorfor han var så lei seg... Jeg kunne ligge flere timer hver natt og gruble på hva det var med han, og om han skulle dø osv. 

Anonymkode: 5c295...bb1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da gjør du noe ufattelig dumt da barn fanger opp mye mer enn man tror. Det som da kan skje er at barna tenker at det er normalt å oppføre seg slik. De kan bli redde av den plutselige endringen i væremåte. De kan tro at det er noe de har gjort og få skyldfølelse. For ja, er man deprimert så vil det gå utover både humør, daglige gjøremål, relasjoner med mer. 

Men ja, lykke til med å holde følelsene og sykdom i et bur. Det vil oppfostre barn som har et sunt forhold til egne følelser og sinn. 

Anonymkode: 19f7c...076

Du tar faktisk feil. Det er fullt mulig å vise følelser uten å dele info om depresjon. Barn skal ikke bekymre seg for foreldrene sine. 

Anonymkode: f46af...a54

[AnonymBruker]

Å ikke si noe virker bare om man kan ta seg sammen nok til å gjøre normale ting i heimen og gjøre gode miner til slett spill ovenfor barna. Det funker selvsagt ikke om man er sengeliggende og ser i taket dagen lang. Men da burde man ikke ha barna hos seg heller om det har gått så langt. 

Anonymkode: f46af...a54

[Fru2020]

Hvis du blir innlagt får barna dine tilbud om en pårørendesamtale hvor de kan få god informasjon.

Jeg er av den tro at det er svært viktig å informere barna, kanskje mer viktig når det kommer til psykisk sykdom enn ved fysisk. Barna vet alltid at det er noe, og de har ikke ordene til å snakke om det. Det er vi som er voksne som må gi dem ordene til å snakke om dette. Hvis det ikke blir snakket om forteller vi barna våre at dette er noe skamfullt som en ikke skal snakke med noen om, selv om det er vanskelig å håndtere.

Jeg brukte begrepene røde og grønne tanker til mitt barn som var 7 år da jeg ble syk (google psykologisk førstehjelp) og fortalte at jeg fikk god hjelp av en psykolog til å få mindre røde tanker. På sykehuset sa de at jeg hadde en mørk sky i hodet mitt som jeg måtte få hjelp med. Er barna større hadde jeg fortalt det som det er, at man har mange vanskelige tanker og at dette er en sykdom som en trenger hjelp av en lege/psykolog til å bli frisk av.

Uansett alder tror jeg det er viktig å understreke at det ikke er noe barna har gjort eller sagt som har gjort deg syk, og at det ikke er noe som de kan gjøre med dette (at det ikke er deres ansvar), det skal helsevesenet gjøre. Barna sitt ansvar er å være akkurat som vanlig.

Mitt barn har fått være på besøk flere ganger på sykehus og DPS. Da spiller vi og spiser kjeks/frukt, og så har hen sett rommet jeg bor på og hilst på flere av personalet. Hen har også vært med på time hos psykologen for å se hvem som hjelper mamma og få stille de spørsmålene han hadde. 

Jeg tror det er viktig å ufarliggjøre sykdommen for barna.

En annen ting som jeg har gjort, som jeg forstår kan være vanskelig, er å snakke om sykdommen med andre voksne når barnet mitt har vært tilstede. Hensikten med det har vært å gjøre det klart for hen at dette er noe som er greit å snakke om. Det er ikke farlig og ikke noe å skamme seg over.

[Purple_Pixiedust]

At jeg har en tankesykdom som gjør meg veldig trist og sliten,  at det ikke er deres feil og at jeg er veldig glad i dem. Og at jeg er mye borte på sykehuset for å få hjelp av legene til å bli frisk. Så svarer jeg på det de måtte ha av spørsmål. 

[AnonymBruker]

Takk for fine og gode svar! 

Anonymkode: 9b583...2e4

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo! De trenger å vite det, så de slipper å gå rundt å være redd for hva det kan være. Selv vokste jeg opp med en pappa som var deprimert i ulike perioder under hele oppveksten. Ingen sa et ord om hva det var, og hvorfor han var så lei seg... Jeg kunne ligge flere timer hver natt og gruble på hva det var med han, og om han skulle dø osv. 

Anonymkode: 5c295...bb1

De som er deprimerte trenger nødvendigvis ikke å gråte åpenlyst overfor andre, ei heller vise en trist maske. Har aldri gråtet åpenlyst overfor barna pga depresjonen.. Ellers ingen vanskeligheter med å vise følelser og gråte i begravelse, rørende film f.eks. Barna betyr så utrolig mye,  at de skal ikke " lide" pga meg, holder fasaden.. Jeg er jo bautaen og den trygge og gode i deres liv.. Og tvinger meg til smil, engasjement og entusiasme. 

Anonymkode: 3c084...52f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De som er deprimerte trenger nødvendigvis ikke å gråte åpenlyst overfor andre, ei heller vise en trist maske. Har aldri gråtet åpenlyst overfor barna pga depresjonen.. Ellers ingen vanskeligheter med å vise følelser og gråte i begravelse, rørende film f.eks. Barna betyr så utrolig mye,  at de skal ikke " lide" pga meg, holder fasaden.. Jeg er jo bautaen og den trygge og gode i deres liv.. Og tvinger meg til smil, engasjement og entusiasme. 

Anonymkode: 3c084...52f

Samme her! Det er min styrke! 

Anonymkode: 5b619...d22

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å ikke si noe virker bare om man kan ta seg sammen nok til å gjøre normale ting i heimen og gjøre gode miner til slett spill ovenfor barna. Det funker selvsagt ikke om man er sengeliggende og ser i taket dagen lang. Men da burde man ikke ha barna hos seg heller om det har gått så langt. 

Anonymkode: f46af...a54

Jeg kan ligge hele dagen å "glo i taket" men klarer heldigvis å ta meg sammen før barna kommer hjem. De betyr så ufattelig mye,  og gir meg tydeligvis et pågangsmot og driv. Holder maska.. 

Anonymkode: 3c084...52f

[Gjest Chroma]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du tar faktisk feil. Det er fullt mulig å vise følelser uten å dele info om depresjon. Barn skal ikke bekymre seg for foreldrene sine. 

Anonymkode: f46af...a54

De bekymrer seg ofte mer om de ikke får vite noe, fordi de merker at noe er feil. Barna fantasi er ofte verre enn virkeligheten. 
Når mor eller far blir vekke på grunn av innleggelse på sykehus er det også viktig å gi info tilpasset alder. 

[AnonymBruker]

Vi snakker om følelser som naturlige menneskelige reaksjoner og som alle kan kjenne på i ulik grad i forskjellige situasjoner av livet. 

Anonymkode: 5b619...d22

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Chroma skrev:

De bekymrer seg ofte mer om de ikke får vite noe, fordi de merker at noe er feil. Barna fantasi er ofte verre enn virkeligheten. 
Når mor eller far blir vekke på grunn av innleggelse på sykehus er det også viktig å gi info tilpasset alder. 

Enig, men jeg tror ikke en depresjon nødvendigvis er synlig for barn. 

Anonymkode: 5b619...d22

[Gjest Chroma]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig, men jeg tror ikke en depresjon nødvendigvis er synlig for barn. 

Anonymkode: 5b619...d22

Når man legges inn og blir vekke fra barnet er det klart det er synlig og barnet trenger en forklaring. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Chroma skrev:

Når man legges inn og blir vekke fra barnet er det klart det er synlig og barnet trenger en forklaring. 

Ja, selvfølgelig, men alle deprimerte legges ikke inn. (Meg selv inkludert). Jeg har det vanskelig med/ i meg selv, men har et trygt og godt familieliv selv med depresjon. Men har alltid hatt det som en (litt slitsom) ressurs og styrke.

Anonymkode: 5b619...d22