Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Ja, så har det som ikke skulle skje skjedd.... :grine:

Jeg er gravid, og det på tross av bruk av prevensjon. Nå må jeg ta ett valg jeg ikke ville ta, og som jeg sliter med å ta..... Jeg er så tom, så tom, så tom innvendig.

Jeg har så mange "mot", men allikevel... Hvem er jeg med rett til å nekte liv???

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjesta
Skrevet

Jeg føler sånn med deg! Jeg har lest historien din, og synes du er veldig tøff. Dessverre har jeg ingen råd å gi, all den tid jeg er barnløs selv (foreløpig).

Skrevet

For to år siden, tok jeg et valg.. Et valg jeg fortsatt står for!

Jeg ble gravid. Barnet var uønsket. Vi hadde fått to velskapte jenter, og ønsket ikke mer. For oss er to nok.

Vi vurderte egentlig aldri å beholde dette livet.. Kontaktet bare legen så fort som mulig, og måtte gjennom alle disse spørsmålene om vi virkelig ville ta det bort.

Vi var sikkre.. Så da var det bare å vente på å få time på sykehuset, og det tok sin tid. Da brevet endelig kom, fikk jeg time om 4 uker.. Og det var bare time til en undersøkelse.. Inngrepet ville bli gjort to-tre dager etter kontrollen..

Tanken på å vente så lenge var uutholdelig.

To dager før jeg hadde denne timen, begynte jeg å blø. Noe jeg ble veldig glad over.. Jeg følte meg dum som var det, det betydde jo at jeg mistet fosteret.

Så jeg ventet disse to dagene til jeg skulle inn på sykehuset, og der kunne de bekrefte at jeg hadde hatt en spontanabort.

Jeg slapp veldig billig unna. Jeg grudde meg jo veldig til inngrepet. Men da det endte med spontanabort, er jeg glad for at vi hadde valg å ta det bort.

Jeg hadde da hatt en spontanabort en gang før det, og den gang ønsket vi å beholde det (det var etter vår eldste datter ble født, og før minstejenta kom). Og det er noe av det verste jeg har opplevd, å miste et ønsket barn.

Jeg angrer aldri på det at jeg ønsket å ta bort fosteret.

Etter denne hendelsen, har mannen min sterilisert seg. Så nå behøver vi ikke bekymre oss for slike uhell igjen..

For enkelte høstes sikkert dette brutalt ut..

Men folk har forskjellige meninger. Og jeg står for mine!

Lykke til, LilleMy, uansett hvilket valg du tar..

:klem:

Gjest Xavia
Skrevet

Nå kjenner ikke jeg historien din, aner ikke om hvor mange barn du har fra før etc...

Det er et vanskelig valg du står ovenfor. Håper du finner ut av det. :trøste:

Skrevet

Hei.

Hvordan prevensjon har du brukt? Har du barn fra før av?Har du kjæreste?

Vet ikke hva du skulle ha gjort jeg, om det ikke passer så passer det ikke(men man sier jo det at det aldri passer seg å bli gravid)???

Men det er uansett et vanskelig valg. Jeg ville ikke gjort det, men det er fordi jeg prøver selv og da blir det annerledes. Men føler du det er galt å beholde barnet så skal man ha respekt for det enkel menneske som bestemmer seg for å fjerne det..

Jeg ønsker deg lykke til, men husk tror nok barnet takker deg i senere tid om du beholder det!!! Alt er opp til din mann (om du har det) og deg!!!! Hjelper ikke for oss andre å fortelle deg hva du skal gjøre :-)

Lykke til

Hilsen

Skrevet

Jeg har brukt NovaRing, er 34 år, gift, har 4 barn og bikkje, hus, båt og hytte... :roll:

Men jeg var liksom ferdig med spedbarn... Har bl.a. en på 13md.....

Skrevet

:klem: Det er en del valg i livet vi ikke vil ta - men som vi må.

Når man tror man har gjort det man kan for å slippe å ta de valgene - og likevel må ta dem - da blir det ekstra vanskelig.

I tillegg til at du vel har hatt det rimelig tøft følelsesmessig de siste dagene - med bekymringer og sånt - det gjør det ikke lettere å skulle ta en sånn avgjørelse.

Ingen andre enn vi selv kan vite hva som er riktig for oss - og ofte vet vi det ikke selv heller.

Det å veie for og imot fornuftsmessig - er ofte ikke nok.

Det må kjennes på følelser - og hva man kan leve videre med - når man har muligheten til å ta det valget - hvis det er et reelt valg - noen ganger gir jo svaret seg selv.

Uansett hva du velger - så jeg håper du finner ut hva som er riktig for DEG.

Skrevet

Hei.

Da kjønner jeg at du er i tvil. Man må jo få det til økonomisk også :-)

Jeg ønsker deg lykke til hva du enn velger.

Hilsen

Gjest Lompa
Skrevet

Abort eller ikke er vel et de sterkeste og mest personlige valg man kan bli stilt overfor noensinne. I din/deres situasjon forstår jeg det inderlig godt om du velger å ta abort. Jeg er generelt i mot det, men har stor respekt for at det av og til er den eneste muligheten.

Å skulle få et femte barn når dere egentlig har blitt enige om ikke å få flere, kan bli et barn som blir mer en belastning enn den gleden et barn skal være. Det blir feil både for dere og for barnet.

Ønsker dere lykke til,og sender masse klemmer,samme hva dere velger.

Skrevet

Økonomisk vil ikke det å få ett barn til være noe problem. Vi har stort nok hus - og stor nok bil også.

Men det å få enda en betyr så mye annet. Vi skal jo for det første ha TID til alle barna, hver og en skal følges opp. Jeg har mange ganger tidligere sagt at ALLE barn burde egentlig få lov til å være enebarn en periode... men... DET er jo vrient ettersom flere kommer til... Så er det oss som voksne mennesker også, VI skal jo ha tid til hverandre, i tillegg til mamma og pappa rollen vi jo har som såvisst tar tid. Så skal vi ha mulighet til å ivareta oss selv midt opp det hele...

Ja, det er nok ett av livets vanskeligste valg jeg nå står ovenfor... Og jeg tror ikke at KG vil gi meg "det rette svaret" i dette. Men det er allikevel godt med innspill og tanker fra dere omkring dette.

Gjest Lompa i.i
Skrevet

hei igjen,LilleMy.

Nei, "det rette svaret" er det nok ingen som kan gi dere. Hva som er det rette for deg/dere å gjøre er det bare dere som kan finne ut av. Dere må ta i betraktning hva som er rett for de barna dere allerede har, hva som er rett for dere som individer, som par og som foreldre.Og ikke minst hva som blir mest riktig mot det barnet som nå er unnfanget.Å la det leve opp,kanskje med slitne foreldre som ikke har tid eller overskudd nok til hverken hverandre og alle barna, eller om det er mest riktig at det ikke engang rekker å begynne å spire ordentlig.

Uansett hva dere velger, er det ingen som har noe med det, andre enn dere.Og dere har krav på,(og får, ihvertfall fra meg,og jeg vet om et par andre og) respekt og forståelse for valget dere tar.

Skrevet

Kanskje vi får høre hvordan det har gått, om du føler for det om en stund.

Du har også respekt og forståelse for valget dere tar, fra MEG også :-)

Lykke til.

Klems

Skrevet

Faen.... :cry:

hvorfor kan ikke fornuft og hjerte si det samme???

Gjest Lompa
Skrevet

:( :trøste: :klem:

Jeg føler så med deg at jeg finner ikke ord. Vil helst ikke prøve engang å forestille meg hvordan du har det. Ta deg god tid til å diskutere det grundig med mannen din. :klem:

Gjest Bertine-ikke innl
Skrevet

Å for en vanskelig situasjon for deg da lillemy.

Håper dere finner ut av dette sammen!

Og må bare legge til at jeg er eldst av 6 søsken, vi er ganske tette alle sammen, men vi har ALDRI lidd under dette. Vi har gode og snille foreldre, selv om vi ikke alltid har kunnet få alt vi ville ha.

Men uansett, lykke til!

Skrevet

Hei LilleMy!

Vil bare gi deg en stor klem og si lykke til med valget. Jeg skjønner at det er et forferdelig vanskelig valg. Ta den tiden du trenger/den tiden du kan, til å tenke godt gjennom det.

Om jeg kan spørre; Hva mener mannen din om dette da? Er han like fortvilet som du er?

En gang til; Lykke til, uansett hva dere velger å gjøre.

Fortell oss gjerne hvordan det går.

Stor klem fra Niki.

Gjest Anonymous
Skrevet
Faen.... :cry:

hvorfor kan ikke fornuft og hjerte si det samme???

Når fornuften og hjertet sier hver sin ting, pleier mitt hjerte å rope aller høyest, i alle fall.

Håper at dere finner ut av det! :klem:

Skrevet

Når fornuften og hjertet sier hver sin ting, pleier mitt hjerte å rope aller høyest, i alle fall.

Hei Pepita.

Det du skrev der skal jeg legge til i bakhodet, for det var pent sakt :-)

Men Lillemy, Stor klem fra meg til deg og Mannen din :-)

Klem fra

Skrevet

hei my ja som alle ved er min nr 6 på vej og de sidste 3 bliver jo trip trap trasko 2003 2004 og så nu 2005, men jeg vil sige som alle andre du skal selv ville det, det er tøft har selv 14 måneder imellem mine og det er mye job men vi har selv ønsket det slikt, det er ikke let at skulle være ( en slaks gud ) og tage et valg men vi gør det jo hele tiden, og foreskten hvad siger din mand i må jo snakke om det og tage et felles valg, uanset hvilket valg du tager da bliver det tøft. lykke til og ingen skam i at man ikke klare flere børn nogen klare ikke engang et.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...