Modic forandringer

[AnonymBruker]

Hei. Jeg vet denne posten er gammel, og jeg har full forståelse for at noen mener jeg ikke skulle dratt den frem. 

Jeg fikk påvist Modic type 1 og 2 i 4 av de nederste skivene for noen år siden, men leste ikke noe her inne. Jeg har i perioder vært ok, men plutselig faller alt i grus. Så lett som å lene meg for langt frem etter et håndkle eller til siden for å flytte sete på bussen. Rett i nerven og jeg hyler.

 

Jeg hadde sterke ryggplager, og i desperasjon, i påvente på svar på MR, slet jeg meg  til nærmeste fysikalske tverrfaglige ressurssenter. Det var skikkelig vondt, bare å komme seg opp og ned på benken, jeg tror jeg var litt i ørska etterpå. En venninne jeg har kjent i 15 år, kom inn i venteværelse og så meg tilfeldigvis. Hun skvatt til, og var helt ærlig på at hun fikk sjokk over hvordan jeg var. Hvit og svett, krokete og omtrent kloret meg bortover veggen. Ja, slik ser smerter ut, når ingen medisin heller virket. Fikk Tramadol, den sov jeg ikke av, og ble rar, men smertene forsvant ikke, så det var ikke rett medisin for meg. Paracet og ibux var som å tilby en fødende det samme, man bare fnyser av tilbudet.

Eneste som hjalp var ro og Vimovo, som  er et reseptpliktig legemiddel som kombinerer smertestillende naproksen (500 mg) og magesyrehemmende esomeprazol (20 mg). Det brukes mot leddgikt og revmatiske smerter hos personer som har risiko for å få magesår av vanlige betennelsesdempende medisiner.

Ortopediske på sykehuset vil ikke operere, trening vs hvile er hva fysioterapeuten sa. Jeg ble sykemeldt ett år. Var på AAP et halvt år, og startet gradvis å jobbe igjen. Jeg kan ikke være med på noe, for plutselig er jeg tilbake på start. Jeg går turer i ulent terreng, trener litt styrke på sirkeltrening, svømmer, badstu. Varme lindrer. Så når det er mye vondt, tar jeg tevann i varmeflaske og legger i korsryggen. 

 

Ikke vet jeg når dette går over, men smertene er ikke her og nå, de kan komme plutselig, og enten vare i 2 år, eller gi seg etter to dager. Helt forferdelig, jeg kaster opp og svimer av på det meste, gråter og er redd, ringer mamma. Og jeg er voksen dame med mann og barn.

Huff dette er en merkelig forandring i ryggen, som ingen vet noe særlig om. Hvorfor den oppstod, hva kan ødelegge ryggen permanent? Når går det over? I 80 årene roer det seg, fikk jeg som svar... Så...sjokk og sorg er byttet ut med ro og planlegging. På Liseberg passet jeg på alles vesker, familien koste seg i karuseller. Og i stedet for å være sur, er jeg glad for en dag ute, for jeg kunne ligget å hylet i sengen eller på sofa'n.

Anonymkode: 735e2...d34