Bli alenemor

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får man virkelig os når man er jobber og tjener 400 000 i året???

Anonymkode: 29dc3...49b

Ja man får det. Jeg har det

Anonymkode: 8a1a9...6cb

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får man virkelig os når man er jobber og tjener 400 000 i året???

Anonymkode: 29dc3...49b

Ja, men det forkortes mot inntekten. Det er behovsprøvd og grensa går på 6G,ca. 

Anonymkode: 7016b...a08

[Hr. Aktiv]

På 3.3.2020 den 14.22, Visla skrev:

Ser desverre ut som det går mot brudd, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. 
fikk plutselig fortalt fra mannen at han ikke elsker meg, og han ikke ser noen løsning på problemene han mener vi har. Jeg så ikke dette komme, da jeg elsker han og har gått uvitende og trodd vi har deg fint. Det hadde vært så mye lettere om han hadde vært utro og jeg kunne vært sint eller noe! 
han mener jeg burde sett dette komme. Vi går til terapi hos familievernskontoret nå. Jeg vil ting skal ordne seg, men jeg greier ikke å utsette meg for dette. Det er jævlig å bo sammen med den jeg elsker så høyt, og ikke få noe tilbake. Det føles ut som å bo i kollektiv. det er heldigvis ikke noe krangling eller noe. Men jeg er mye lei meg og gråter omtrent hver dag over situasjonen. 
 

Jeg hadde da ALDRI gått med på å få barn nr4 som jeg nå er hjemme i permisjon med om jeg visste vi hadde store problemer i forholdet. Jeg ville egentlig ikke ha flere barn men han hadde et stort ønske om det. Jeg har virkelig trodd vi kom til å være sammen hele livet. 
 

hva gjør jeg nå? Vi eier bolig sammen og alt likt da vi har vært sammen siden jeg flyttet hjemmefra. Vi har 4 barn fra 0-10 år. Han tjener mye mer enn meg, jeg tjener ca 400 000. Hvordan i all verden skal jeg klare meg videre? Har ikke noe oppspart siden det er kun siste par årene begge har hatt fast jobb. Han har studert vedsiden av og jeg hatt en del fødselspermisjon med 80% lønn. 
 

regner jo med det blir 50/50 kanskje på de 3 eldste, men yngste må jo være hos meg noen år til. Bare tanken på å måtte være mye borte fra barna gjør vondt. De har en fantastisk far, men vil jo få lange dager i barnehagen pga jobben hans, og eldste må plutselig være alene før og etter skolen 

Dette er noe dere må bli enige om dere imellom. Her må dere også gi litt og ta litt. Men med åpent sinn så vil dette løse seg ganske greit. 

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man blir jo regnet som aleneforsørger med minstemann- ergo alenemor. 
Du har isåfall krav på overgangsstønad, dobbel barnetrygd og barnebidrag der. 
Du kan søke om redusert barnehageregning til kommunen når barnet starter i barnehagen og stønad til barnetilsyn. 
med 50/50 på barna så deler du og far barnetrygden. Dette ordner du med nav. 
 

Ring familievernkontoret å få meklingstime. De hjelper dere med samværskontrakt. 
 

Hvis dere selger huset så har du krav på din part. Hvis mannen din kjøper deg ut så har du krav på din del. Anbefaler deg å snakke med en advokat. Det lønner seg i lengden slik at du kommer ut av det med det du krav på. Ikke gå med på noe mindre. 
Med de pengene har du egenandel til å kjøpe deg et nytt sted å bo. 
 

Jeg er alenemor selv. Det er tøft i begynnelsen, men du lærer deg å stå på egne bein. Jobb når ungene er hos far. Gi deg selv egentid å lad batteriene. 
Jeg heier på deg. Tenk på deg og barna. Ikke fokuser så mye på far hvis han finner en ny dame. Det er han som mister familien sin i valgene sine. Han har valgt dette. Det er ikke din feil. Du er perfekt akkurat som du er. Det er tøft på forholdet når man har barn og ikke alle takler det. Du får stå gjennom stormen og jeg vil tro du kommer seirende ut fra det.
Jeg brukte lang tid på å bygge om selvtilliten og motet til å komme meg videre. Følte at jeg ikke fortjente å være lykkelig. Så følte jeg at jeg ikke kunne være lykkelig alene. Nå 1 år etter samlivsbruddet så har jeg det utrolig bra. Koser meg med sønnen min og trenger ikke noen andre. Følte en stund et behov å ha en mann i livet, men den følelsen har gått bort. Om han dukker opp en vakker dag så bør han være verdt det. 
 

Håper dette hjelper litt ❤️ 

Anonymkode: 8a1a9...6cb

Hun er da ikke aleneforsørger selvom den minste er forliten til å dra på samvær, vil fortsatt motta bidrag fra far, og far har også krav på samvær med den minste selv om det ikke blir 50/50-  det er heller ikke noe som heter dobbelt barnetrygd. Du får for en ekstra, så siden det er 4 barn så får en for 5, det er ikke sånn at hun får for 8 

Anonymkode: baf8d...f5e

[Visla]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du blir "deltidsmamma" evt. bare si du har delt omsorg for barna.

Fatter ikke menn som bare ut av det blå kan gå fra fint, barn og bil til brudd. Har sett det flere ganger. Men dere må til mekling, kanskje det endrer noe hos han?

Anonymkode: d3a5a...f12

Vi går til parterapi hos familievernskontoret nå. Blir vell mekling der om vi går fra hverandre

[Visla]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man blir jo regnet som aleneforsørger med minstemann- ergo alenemor. 
Du har isåfall krav på overgangsstønad, dobbel barnetrygd og barnebidrag der. 
Du kan søke om redusert barnehageregning til kommunen når barnet starter i barnehagen og stønad til barnetilsyn. 
med 50/50 på barna så deler du og far barnetrygden. Dette ordner du med nav. 
 

Ring familievernkontoret å få meklingstime. De hjelper dere med samværskontrakt. 
 

Hvis dere selger huset så har du krav på din part. Hvis mannen din kjøper deg ut så har du krav på din del. Anbefaler deg å snakke med en advokat. Det lønner seg i lengden slik at du kommer ut av det med det du krav på. Ikke gå med på noe mindre. 
Med de pengene har du egenandel til å kjøpe deg et nytt sted å bo. 
 

Jeg er alenemor selv. Det er tøft i begynnelsen, men du lærer deg å stå på egne bein. Jobb når ungene er hos far. Gi deg selv egentid å lad batteriene. 
Jeg heier på deg. Tenk på deg og barna. Ikke fokuser så mye på far hvis han finner en ny dame. Det er han som mister familien sin i valgene sine. Han har valgt dette. Det er ikke din feil. Du er perfekt akkurat som du er. Det er tøft på forholdet når man har barn og ikke alle takler det. Du får stå gjennom stormen og jeg vil tro du kommer seirende ut fra det.
Jeg brukte lang tid på å bygge om selvtilliten og motet til å komme meg videre. Følte at jeg ikke fortjente å være lykkelig. Så følte jeg at jeg ikke kunne være lykkelig alene. Nå 1 år etter samlivsbruddet så har jeg det utrolig bra. Koser meg med sønnen min og trenger ikke noen andre. Følte en stund et behov å ha en mann i livet, men den følelsen har gått bort. Om han dukker opp en vakker dag så bør han være verdt det. 
 

Håper dette hjelper litt ❤️ 

Anonymkode: 8a1a9...6cb

Tusen takk!:) 

det jeg sliter med, jeg kan liksom ikke si til barna at dette skjer pga pappa. Vi må jo stå sammen overfor dem. 
vi blir jo separerte i et år før vi evt kan skille oss. Så tenker det er dumt å selge unna hus og slikt før den tid? Håper jo det ordner seg mellom oss, men akkurat nå ser det ikke slik ut
og hvem vil ha ei dame i starten av 30 årene med 4 barn liksom. Jeg vil ikke ha flere heller. 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Visla skrev:

Tusen takk!:) 

det jeg sliter med, jeg kan liksom ikke si til barna at dette skjer pga pappa. Vi må jo stå sammen overfor dem. 
vi blir jo separerte i et år før vi evt kan skille oss. Så tenker det er dumt å selge unna hus og slikt før den tid? Håper jo det ordner seg mellom oss, men akkurat nå ser det ikke slik ut
og hvem vil ha ei dame i starten av 30 årene med 4 barn liksom. Jeg vil ikke ha flere heller. 

Forklare det på en fin måte at mamma og pappa ikke skal bo sammen lengre. At det ikke er barnas feil. Gode råd rundt hvordan dere skal gå fram får dere med familievernkontoret ❤️ Slapp heldigvis den snakken da gutten min var så liten at han forstod det ikke. Overgangen gikk greit siden far var mye borte på arbeid. 
Var tøft da jeg skulle forklare stedatteren at hun kanskje ikke fikk se meg mer.. far nekter meg det nå. Hun er veldig lei seg og tror at jeg er sint på henne. Hun er 7 år gammel. Tøft for barn og ikke alltid de voksne gjør det riktige. 
 

Det er mange som finner nye partnere med flere barn ❤️ Tenkt det samme selv; hvem vil ha en sliten, overvektig småbarnsmor som har rundet 30 år? Men har blitt veldig sikker på meg selv og vet jeg har mer å tilby enn som så ❤️

Anonymkode: 8a1a9...6cb

[Krok1]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Får man virkelig os når man er jobber og tjener 400 000 i året???

Anonymkode: 29dc3...49b

Ja, det er under 500k og noe, såvidt jeg husker. 

Man får overgangsstønad, utvidet barnetrygd, redusert bhg-pris. 

Jeg klarte meg. Flyttet riktignok til en mye mindre leilighet, og måtte leve ganske annerledes enn jeg var vant til en stund, men jeg klarte meg. Ble overrasket over hvor sterk jeg egentlig er. 

Helt forferdelig situasjon du er i, da, emosjonelt. Det kan jeg ikke relatere til, men sender deg masse klemmer og lykkeønskninger i denne prosessen! 

[Krok1]

1 hour ago, Visla said:

Tusen takk!:) 

det jeg sliter med, jeg kan liksom ikke si til barna at dette skjer pga pappa. Vi må jo stå sammen overfor dem. 
vi blir jo separerte i et år før vi evt kan skille oss. Så tenker det er dumt å selge unna hus og slikt før den tid?

Håper jo det ordner seg mellom oss, men akkurat nå ser det ikke slik ut
og hvem vil ha ei dame i starten av 30 årene med 4 barn liksom. Jeg vil ikke ha flere heller. 

Jeg skjønner at du tenker du ikke kan fortelle dem, men samtidig skjønner barn ekstremt mye og det beste på sikt er å være ærlig, ihvertfall med de eldste. Man kan selvfølgelig legge det frem på en diplomatisk måte. 

Det finnes mange menn som vil ha en skilt mamma

Når jeg leser her inne tenker jeg av og til at det absolutt beste må være å ha barn med bare én mann. Min samboer var frivillig barnløs til han møtte meg og nå er han en super bonuspappa

[Visla]

På 3.3.2020 den 20.02, AnonymBruker skrev:

TS kan du beholde huset? Feks ha en leieboer..få ungene til å dele rom feks. siden mannen din er så vanskelig så kan han kansje gå med på at du har huset og får en leieboer, og betaler han leien frem til du feks får mulighet til å betale han ut. 

Det blir vanskelig med 4 barn og inntekt på 400 000 for deg, om ikke det er veldig rimelige boliger der dere bor da.  

hadde ikke gitt slipp på huset om jeg var deg. 

Anonymkode: f22e2...8c8

Er ingen plass å ha en leieboer her. Tviler på noen vil leie ett soverom å bo i kollektiv med oss😂

[Visla]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Forklare det på en fin måte at mamma og pappa ikke skal bo sammen lengre. At det ikke er barnas feil. Gode råd rundt hvordan dere skal gå fram får dere med familievernkontoret ❤️ Slapp heldigvis den snakken da gutten min var så liten at han forstod det ikke. Overgangen gikk greit siden far var mye borte på arbeid. 
Var tøft da jeg skulle forklare stedatteren at hun kanskje ikke fikk se meg mer.. far nekter meg det nå. Hun er veldig lei seg og tror at jeg er sint på henne. Hun er 7 år gammel. Tøft for barn og ikke alltid de voksne gjør det riktige. 
 

Det er mange som finner nye partnere med flere barn ❤️ Tenkt det samme selv; hvem vil ha en sliten, overvektig småbarnsmor som har rundet 30 år? Men har blitt veldig sikker på meg selv og vet jeg har mer å tilby enn som så ❤️

Anonymkode: 8a1a9...6cb

Så trist du blir nektet å treffe henne mer. Egostisk av faren! 
vet jeg har mye å tilby og slikt. Men 4(!) barn liksom😅 akkurat nå blir jeg dårlig bare av tanken på å skulle være sammen med noen andre. Er jo mannen min jeg vil ha. Men om det fortsetter slik orker jeg ikke mer, kan ikke ødelegge meg selv i påvente av at han skal bestemme seg Mens vi prøver å finne løsninger på problemene. 
om han ikke føler NOE romantisk overfor meg enda, flere måneder etter han fortalte meg at han ikke elsker meg lenger vet jeg ikke om det er håp. Vi har opplevd en fødsel i mellomtiden liksom 

[Visla]

1 time siden, Krok1 skrev:

Jeg skjønner at du tenker du ikke kan fortelle dem, men samtidig skjønner barn ekstremt mye og det beste på sikt er å være ærlig, ihvertfall med de eldste. Man kan selvfølgelig legge det frem på en diplomatisk måte. 

Det finnes mange menn som vil ha en skilt mamma

Når jeg leser her inne tenker jeg av og til at det absolutt beste må være å ha barn med bare én mann. Min samboer var frivillig barnløs til han møtte meg og nå er han en super bonuspappa

Jeg vil ikke de skal bli blandet inn på en dårlig måte. Vil at barna skal ha et godt forhold til oss begge. 
mannen vil vi skal være venner og samarbeide om barna om det blir brudd. Jeg ser for meg at det kan ta tid før jeg greier å omgås han på en normal måte, og skulle «hjelpe» han 

[AnonymBruker]

Mange klemmer sendes din vei 🙂 det ble slutt med felles barn for meg også. Var 1 år inn i studiene og livet bare totalt endret seg. Flyttet inn i en liten leilighet og bodde slik en stund. Økonomi ble dårligere. Har skrevet eksamener med kjærlighetssorg, tårer og en far som nektet å ha sitt eget barn slik at jeg kunne klare eksamene. To uker etter bruddet hadde jeg en muntlig eksamen og fikk en bra karakter utrolig nok! Gikk ned ti kilo pga sorg. Lå med menn/dater for selvbekreftelse (blir kvalm av det idag). Min eks kunne like greit ha dødd føltes det ut som, så ille var det. Bare at jeg måtte møte han ifb levering til samvær... Og bli påminnet hele dritten. 

IIdag er jeg ferdig utdannet, har større bopel, en kjæreste og ny jobb. Tjener ca 500 k og vi klarer oss bra (2 barn, 50%). Bare vit at selvom ting føles jævlig ut mens det står på, kommer du styrket ut av det! 

Anonymkode: ca0ae...819