Bli alenemor

[Visla]

Ser desverre ut som det går mot brudd, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. 
fikk plutselig fortalt fra mannen at han ikke elsker meg, og han ikke ser noen løsning på problemene han mener vi har. Jeg så ikke dette komme, da jeg elsker han og har gått uvitende og trodd vi har deg fint. Det hadde vært så mye lettere om han hadde vært utro og jeg kunne vært sint eller noe! 
han mener jeg burde sett dette komme. Vi går til terapi hos familievernskontoret nå. Jeg vil ting skal ordne seg, men jeg greier ikke å utsette meg for dette. Det er jævlig å bo sammen med den jeg elsker så høyt, og ikke få noe tilbake. Det føles ut som å bo i kollektiv. det er heldigvis ikke noe krangling eller noe. Men jeg er mye lei meg og gråter omtrent hver dag over situasjonen. 
 

Jeg hadde da ALDRI gått med på å få barn nr4 som jeg nå er hjemme i permisjon med om jeg visste vi hadde store problemer i forholdet. Jeg ville egentlig ikke ha flere barn men han hadde et stort ønske om det. Jeg har virkelig trodd vi kom til å være sammen hele livet. 
 

hva gjør jeg nå? Vi eier bolig sammen og alt likt da vi har vært sammen siden jeg flyttet hjemmefra. Vi har 4 barn fra 0-10 år. Han tjener mye mer enn meg, jeg tjener ca 400 000. Hvordan i all verden skal jeg klare meg videre? Har ikke noe oppspart siden det er kun siste par årene begge har hatt fast jobb. Han har studert vedsiden av og jeg hatt en del fødselspermisjon med 80% lønn. 
 

regner jo med det blir 50/50 kanskje på de 3 eldste, men yngste må jo være hos meg noen år til. Bare tanken på å måtte være mye borte fra barna gjør vondt. De har en fantastisk far, men vil jo få lange dager i barnehagen pga jobben hans, og eldste må plutselig være alene før og etter skolen 

[AnonymBruker]

Han må jo dele alt med deg økonomisk med barna og også ansvaret. Dette går seg til!

Trist at det ble sånn og jeg forstår du er hjerteknust... Men ikke tenk at det praktiske og økonomiske ikke går

Anonymkode: 6534b...891

[AnonymBruker]

400 tusen er jo en normal lønn, selvsagt klarer du deg, det er jo folk som tjener mindre som og har barn

Anonymkode: a8a62...119

[Gjest EmKay]

Så kjipt, føler med deg

 

Med hensyn til det pratiske, ville jeg tatt en tur til økonomisk rådgiver i banken. Få litt hjelp til å sette opp budsjett, muligheter for lån osv. Han må jo kjøpe deg ut av huset/dere selger, så du kommer gjerne til å sitte med en egenkapital slik at du kan kjøpe deg noe?

Om du mener det er upraktisk med 50/50 mtp barna og mye alenetid kan du jo snakke med han om muligheten for at du har en større forsørgergrad enn han. Da vil du jo også få barnebidrag. Jeg kjenner flere menn som egentlig ønsker 50/50, men har gått med på f.eks 40/60 fordi mor vil trenge barnebidrag for å få alt til å gå rundt.

Ellers har jo du en ca gjennomsnittlig lønn, om om du skal ha barna 50/50 får du gjerne mulighet til å jobbe litt ekstra i perioden barna er hos faren sin. 

Jeg heier på deg!

[Visla]

Takk for gode svar!:) jeg mener ikke jeg tjener dårlig, men at det er jo ikke all verden i forhold til slik jeg er vant til. Jeg skulle liksom gjerne beholdt huset. Men lån på over 2 mill tviler jeg på jeg kan sitte med alene. 
vi kjøpte jo også bil før siste kom for å få plass til alle ungene siden vi hadde 5 seter fra før😝 

[AnonymBruker]

Det hadde ikke vært lettere for deg om han var utro, tro meg. Greit nok at du da hadde visst at han var en idiot, men når du har åpnet følelseslivet og noen er utro, så er det utrolig dårlig gjort. Jeg har lite til overs for mennesker som ikke forlater forholdet før de skaffer nye forholdsmessige band. 

Anonymkode: 29014...e30

[Visla]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde ikke vært lettere for deg om han var utro, tro meg. Greit nok at du da hadde visst at han var en idiot, men når du har åpnet følelseslivet og noen er utro, så er det utrolig dårlig gjort. Jeg har lite til overs for mennesker som ikke forlater forholdet før de skaffer nye forholdsmessige band. 

Anonymkode: 29014...e30

Jeg er jo enog. Men føler det hadde vært lettere å kunne hate han og vært sint. Nå vet jeg ikke va jeg skal føle. Han kan liksom ikke for at følelsene er borte, nå føler jeg meg bare trist og ikke bra nok. 

[WhiteSwan]

2 timer siden, Visla skrev:

Ser desverre ut som det går mot brudd, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. 
fikk plutselig fortalt fra mannen at han ikke elsker meg, og han ikke ser noen løsning på problemene han mener vi har. Jeg så ikke dette komme, da jeg elsker han og har gått uvitende og trodd vi har deg fint. Det hadde vært så mye lettere om han hadde vært utro og jeg kunne vært sint eller noe! 
han mener jeg burde sett dette komme. Vi går til terapi hos familievernskontoret nå. Jeg vil ting skal ordne seg, men jeg greier ikke å utsette meg for dette. Det er jævlig å bo sammen med den jeg elsker så høyt, og ikke få noe tilbake. Det føles ut som å bo i kollektiv. det er heldigvis ikke noe krangling eller noe. Men jeg er mye lei meg og gråter omtrent hver dag over situasjonen. 
 

Jeg hadde da ALDRI gått med på å få barn nr4 som jeg nå er hjemme i permisjon med om jeg visste vi hadde store problemer i forholdet. Jeg ville egentlig ikke ha flere barn men han hadde et stort ønske om det. Jeg har virkelig trodd vi kom til å være sammen hele livet. 
 

hva gjør jeg nå? Vi eier bolig sammen og alt likt da vi har vært sammen siden jeg flyttet hjemmefra. Vi har 4 barn fra 0-10 år. Han tjener mye mer enn meg, jeg tjener ca 400 000. Hvordan i all verden skal jeg klare meg videre? Har ikke noe oppspart siden det er kun siste par årene begge har hatt fast jobb. Han har studert vedsiden av og jeg hatt en del fødselspermisjon med 80% lønn. 
 

regner jo med det blir 50/50 kanskje på de 3 eldste, men yngste må jo være hos meg noen år til. Bare tanken på å måtte være mye borte fra barna gjør vondt. De har en fantastisk far, men vil jo få lange dager i barnehagen pga jobben hans, og eldste må plutselig være alene før og etter skolen 

Åh dette var trist å lese  Sender deg en klem. Veldig dumt av han å ikke snakke om det underveis! et brudd blir mye verre når det kommer som et sjokk. Han skulle fortalt deg at han hadde negative tanker før han tok det valget. 

[AnonymBruker]

Du er ikke alenemor når du deler ansvaret med faren 

Anonymkode: 6028a...38d

[Visla]

3 minutter siden, WhiteSwan skrev:

Åh dette var trist å lese  Sender deg en klem. Veldig dumt av han å ikke snakke om det underveis! et brudd blir mye verre når det kommer som et sjokk. Han skulle fortalt deg at han hadde negative tanker før han tok det valget. 

Ja, og ikke rett før termin... gjerne før vi kjøpte enda en bil og fikk enda ett barn. 
føler meg en idiot som kanskje blir sittende alene med en baby fordi mannen ikke vil ha meg lenger. Føler det er ydmykende selv om det ikke er min feil 

[Visla]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke alenemor når du deler ansvaret med faren 

Anonymkode: 6028a...38d

Jeg har ikke vært oppi noe slikt før så aner ikke hva man kaller det forskjellige formene for fordeling mellom skilte foreldre. 
 

jeg blir uansett alene til babyen siden man ikke sender et spedbarn på samvær. Så kan du gjerne fortelle hva jeg blir overfor de andre barna

[WhiteSwan]

Akkurat nå, Visla skrev:

Ja, og ikke rett før termin... gjerne før vi kjøpte enda en bil og fikk enda ett barn. 
føler meg en idiot som kanskje blir sittende alene med en baby fordi mannen ikke vil ha meg lenger. Føler det er ydmykende selv om det ikke er min feil 

Jeg hadde blitt sint på han. Du har ingen grunn til å føle deg ydmykt, det kan jo hende det blir bra, at du får tid til deg selv og egne interesser når barna er hos han og kanskje du forelsker deg på nytt når du er klar. Håper du får det bedre  

[Diana]

Føler med deg. Det kan ikke være lett. Men hvis dere går for 50/50 og han tjener vesentlig mye mer en deg, kan du likevel få/søke om barnebidrag. Det heter seg at "den av foreldrene som tjener minst, kan søke barnebidrag fra den som tjener mest"

Lykke til i tiden fremover ❤️

[Visla]

16 minutter siden, WhiteSwan skrev:

Jeg hadde blitt sint på han. Du har ingen grunn til å føle deg ydmykt, det kan jo hende det blir bra, at du får tid til deg selv og egne interesser når barna er hos han og kanskje du forelsker deg på nytt når du er klar. Håper du får det bedre  

Jeg greier ikke å være sint på han, tro meg har prøvd. Er bare skuffet og lei meg, jeg elsker han og der har vært oss i 14 år.  Jeg trodde alt var bra og at vi skulle være sammen for alltid. 
 

men om han ikle finner ut av ting snart vet jeg ikke hvor lenge jeg greier å vente. Dette er uutholdelig p være sammen hver dag og jeg skulle ønske han holdt rundt meg, klemte, kysset meg osv. Jeg savner nærheten, nå samarbeider vi om alt rundt barn og hus, og det er det. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Visla skrev:

Jeg har ikke vært oppi noe slikt før så aner ikke hva man kaller det forskjellige formene for fordeling mellom skilte foreldre. 
 

jeg blir uansett alene til babyen siden man ikke sender et spedbarn på samvær. Så kan du gjerne fortelle hva jeg blir overfor de andre barna

Du er fortsatt ikke alenemor.

Anonymkode: f69dc...65f

[AnonymBruker]

2 timer siden, Visla skrev:

Jeg har ikke vært oppi noe slikt før så aner ikke hva man kaller det forskjellige formene for fordeling mellom skilte foreldre. 
 

jeg blir uansett alene til babyen siden man ikke sender et spedbarn på samvær. Så kan du gjerne fortelle hva jeg blir overfor de andre barna

Du blir "deltidsmamma" evt. bare si du har delt omsorg for barna.

Fatter ikke menn som bare ut av det blå kan gå fra fint, barn og bil til brudd. Har sett det flere ganger. Men dere må til mekling, kanskje det endrer noe hos han?

Anonymkode: d3a5a...f12

[AnonymBruker]

TS kan du beholde huset? Feks ha en leieboer..få ungene til å dele rom feks. siden mannen din er så vanskelig så kan han kansje gå med på at du har huset og får en leieboer, og betaler han leien frem til du feks får mulighet til å betale han ut. 

Det blir vanskelig med 4 barn og inntekt på 400 000 for deg, om ikke det er veldig rimelige boliger der dere bor da.  

hadde ikke gitt slipp på huset om jeg var deg. 

Anonymkode: f22e2...8c8

[AnonymBruker]

Man blir jo regnet som aleneforsørger med minstemann- ergo alenemor. 
Du har isåfall krav på overgangsstønad, dobbel barnetrygd og barnebidrag der. 
Du kan søke om redusert barnehageregning til kommunen når barnet starter i barnehagen og stønad til barnetilsyn. 
med 50/50 på barna så deler du og far barnetrygden. Dette ordner du med nav. 
 

Ring familievernkontoret å få meklingstime. De hjelper dere med samværskontrakt. 
 

Hvis dere selger huset så har du krav på din part. Hvis mannen din kjøper deg ut så har du krav på din del. Anbefaler deg å snakke med en advokat. Det lønner seg i lengden slik at du kommer ut av det med det du krav på. Ikke gå med på noe mindre. 
Med de pengene har du egenandel til å kjøpe deg et nytt sted å bo. 
 

Jeg er alenemor selv. Det er tøft i begynnelsen, men du lærer deg å stå på egne bein. Jobb når ungene er hos far. Gi deg selv egentid å lad batteriene. 
Jeg heier på deg. Tenk på deg og barna. Ikke fokuser så mye på far hvis han finner en ny dame. Det er han som mister familien sin i valgene sine. Han har valgt dette. Det er ikke din feil. Du er perfekt akkurat som du er. Det er tøft på forholdet når man har barn og ikke alle takler det. Du får stå gjennom stormen og jeg vil tro du kommer seirende ut fra det.
Jeg brukte lang tid på å bygge om selvtilliten og motet til å komme meg videre. Følte at jeg ikke fortjente å være lykkelig. Så følte jeg at jeg ikke kunne være lykkelig alene. Nå 1 år etter samlivsbruddet så har jeg det utrolig bra. Koser meg med sønnen min og trenger ikke noen andre. Følte en stund et behov å ha en mann i livet, men den følelsen har gått bort. Om han dukker opp en vakker dag så bør han være verdt det. 
 

Håper dette hjelper litt ❤️ 

Anonymkode: 8a1a9...6cb

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man blir jo regnet som aleneforsørger med minstemann- ergo alenemor. 
Du har isåfall krav på overgangsstønad, dobbel barnetrygd og barnebidrag der. 
Du kan søke om redusert barnehageregning til kommunen når barnet starter i barnehagen og stønad til barnetilsyn. 
med 50/50 på barna så deler du og far barnetrygden. Dette ordner du med nav. 
 

Ring familievernkontoret å få meklingstime. De hjelper dere med samværskontrakt. 
 

Hvis dere selger huset så har du krav på din part. Hvis mannen din kjøper deg ut så har du krav på din del. Anbefaler deg å snakke med en advokat. Det lønner seg i lengden slik at du kommer ut av det med det du krav på. Ikke gå med på noe mindre. 
Med de pengene har du egenandel til å kjøpe deg et nytt sted å bo. 
 

Jeg er alenemor selv. Det er tøft i begynnelsen, men du lærer deg å stå på egne bein. Jobb når ungene er hos far. Gi deg selv egentid å lad batteriene. 
Jeg heier på deg. Tenk på deg og barna. Ikke fokuser så mye på far hvis han finner en ny dame. Det er han som mister familien sin i valgene sine. Han har valgt dette. Det er ikke din feil. Du er perfekt akkurat som du er. Det er tøft på forholdet når man har barn og ikke alle takler det. Du får stå gjennom stormen og jeg vil tro du kommer seirende ut fra det.
Jeg brukte lang tid på å bygge om selvtilliten og motet til å komme meg videre. Følte at jeg ikke fortjente å være lykkelig. Så følte jeg at jeg ikke kunne være lykkelig alene. Nå 1 år etter samlivsbruddet så har jeg det utrolig bra. Koser meg med sønnen min og trenger ikke noen andre. Følte en stund et behov å ha en mann i livet, men den følelsen har gått bort. Om han dukker opp en vakker dag så bør han være verdt det. 
 

Håper dette hjelper litt ❤️ 

Anonymkode: 8a1a9...6cb

Får man virkelig os når man er jobber og tjener 400 000 i året???

Anonymkode: 29dc3...49b

[AnonymBruker]

Uff, så forferdelig!

Sender deg mange varme tanker. Hvordan går det med deg/dere idag?

Anonymkode: 63ef0...e83