Norsklæreren din

[Cr@sh]

Om du skal si noe om norsklæreren din fra du gikk på videregående skole - hva var positivt og hva var negativt? Hvordan følte du at du lærte mest? Andre erfaringer?

[Gjest Formosiss]

Om du skal si noe om norsklæreren din fra du gikk på videregående skole - hva var positivt og hva var negativt? Hvordan følte du at du lærte mest? Andre erfaringer?

Iom. at jeg hadde 10 norsktimer pr. uke, hadde jeg to lærere. Den ene var en "gammel traver" av en dame som hadde vært der lenge, og den andre en yngre dame som var rimelig nyutdannet. Begge to var utrolig flinke på sin måte!

Den eldre læreren var den vi hadde i litteraturhistorie. Hun var veldig oppfinnsom og flink til å sysselsette en klasse bestående av 26 jenter og 4 gutter (formgivning og medier & kommunikasjon blandet). Prøvene hennes var vanskelige, men det kom alltid noe godt ut av det. Hun var også den som fant ut at i stedet for å skrive stiler hjemme, hadde vi bare stiler på skolen.

Den yngre var super; hun var den som hadde skikkelig kustus på oss. Hun var utdannen innen språk, og hadde skrevet hovedfagsoppgave om dialekter og noe slikt. Veldig dyktig og hyggelig dame.

Det jeg likte så godt med dem begge, var at de begge støttet opp om meg og mine "skrivemåter", bl.a. fikk jeg alltid lov til å skrive riksmål - og de oppfordret meg til å klage dersom jeg kom borti en sær sensor, osv. De lyttet alltid og var rett og slett knallflinke.

De andre på min gamle VGS som får de to Nina-ene er heldige.

[Gjest Seleena]

Har hatt samme læraren i 3 år og er kjempenøgd over han. Kjempeflink!

[Cr@sh]

Har hatt samme læraren i 3 år og er kjempenøgd over han. Kjempeflink!

Hvordan er han flink? Hvorfor liker du han som lærer?

[Arwen]

Vi hadde en skikkelig sær norsklærer som vi måtte lære å like. Hadde samme læreren i tre år og hun var utrolig dyktig. Det viktigste var vel at hun var rettferdig og at vi skjønte at hun var dyktig - hun kunne virkelig faget sitt. Dessuten holdt hun privatlivet sitt veldig for seg selv, vi syntes det var morsomt å fiske litt. Fant vel bare ut at hun hadde en sønn, likte kroneis og farris

Jeg klarer ikke forklare mer hva det var vi likte, har vel noe med personlighet å gjøre også. Vet flere ikke likte henne.

Hvorfor spør du egentlig?

[Cr@sh]

Hvorfor spør du egentlig?

Er lærer selv. I norsk. Har peilet meg inn en jobb jeg ønsker på en videregående skole. Er spennende å se hva folk setter pris på hos en norsklærer. Og om norsklærere er likanes i det hele tatt... Neida... tenker bare litt på hva slag strategi jeg evt skal legge opp sånn i forhold til elevene... Er litt spennende!

[Gjest Virvel]

Oi, hehe, hun var en tvers igjennom spesiell dame! Som person var hun veldig søt og hyggelig, men som lærer var hun ikke helt min type. Hun kunne voldsomt mye, det er det ingen tvil om, men jeg synes ikke hun var så flink til å formidle kunnskapen sin. Eller, hun var for så vidt flink til å få frem poengene sine og sånn, og det var ikke noe problem å forstå henne, men hun var bare ikke spesielt inspirerende, i hvert fall ikke for meg.

Litt av grunnen var vel at hun var skikkelig A4, og hadde veldig klare forestillinger om hvordan en artikkel, en novelle osv skulle skrives. Hvis vi ikke fulgte hennes regler for oppbygning av diverse sjangre til punkt og prikke, slaktet hun det som regel uten noen annen begrunnelse enn at "dette synes ikke jeg er en novelle/artikkel/osv". Det, og at hun ofte behandlet oss som unger, var temmelig frustrerende. (Hele holdningen hennes var veldig barneskolelærer-aktig... Type "velkommen til skolen, her skal vi LÆRE, dere!")

Ellers var hun flink til å gi konstruktiv kritikk, og hun la vekt på å alltid finne noe positivt i det vi gjorde, men hun var veldig, veldig streng. Jeg er ennå ikke helt sikker på om jeg synes det var bra eller dårlig. På den ene siden var det både slitsomt og innimellom også sårende for meg, som alltid tidligere hadde fått veldig gode karakterer i norsk, å plutselig måtte bevise så mye hele tiden, og alltid måtte forsvare hver eneste setning jeg skrev. På den andre siden forstår jeg godt hvorfor hun var restriktiv med femmerne og sekserne - mesteparten av det vi skrev var vel ikke akkurat stor litteratur, men hva skal man egentlig sammenligne elever på videregående med? Man kan ikke akkurat sette skolestiler opp mot Ibsens skuespill. Jeg vil nok påstå at hun ofte la listen litt for høyt for oss. Men det er klart at fordi hun var så streng smakte de gode karakterene ekstra godt når vi først fikk dem!

Jeg hadde forresten en annen lærer i norsk det første året, og han var en helt annen type. De fleste likte ham veldig godt, både fordi han var flink og tydelig brant for faget sitt, men også fordi han var morsom og flink til å motivere. Dessuten falt han pladask for skrivestilen min, så det rant inn med gode karakterer det året der. Når jeg gjorde det dårlig sa han klart i fra hva han mente var "feil", men han gjorde det alltid på en måte som virkelig fikk meg til å ønske å forbedre meg. Også var han fantastisk å høre på når han leste høyt, og jeg vet ikke hvor mange ganger vi fikk ham til å lese "Fra en født forbryters dagbok", det var liksom glansnummeret hans. :D

[Cr@sh]

Takk for langt og spennende svar, Virvel! Moro å se hva andre husker om lærerne sine og hvorfor de likte dem eller ikke.... Håper jeg evt. egner meg som lærer i vgs.

[Gjest Seleena]

Hvordan er han flink? Hvorfor liker du han som lærer?

* Kjem seg gjennom pensumet utan å "surre" for mykje

* Elevane har respekt for han

* Har eit voldsomt engasjemang i yrket sitt. Det virkar som han STORtrivst i jobben. Det smittar over på oss. (Han har hovudfag i norsk)

* Seier når ting er for dårleg, må forbedrast.

* Før prøvane så gir han ut stenilar med ting som er lurt å lese på. Dette er ikkje vanleg hos dei andre lærarane.

* Noterer mykje på tavla - slik at vi ikkje treng å lese heile boka, men notatane på eksamen.

Bonus: Blid og folkeleg kar med mange løgne historiar

[Edie]

* Kjem seg gjennom pensumet utan å "surre" for mykje

* Elevane har respekt for han  

* Har eit voldsomt engasjemang i yrket sitt. Det virkar som han STORtrivst i jobben. Det smittar over på oss. Han har hovudfag i norsk - tilsammen 9 år på universitet, og utvilsomt en dyktig mann

* Seier når ting er for dårleg, må forbedrast.  

* Før prøvane så gir han ut stenilar med ting som er lurt å lese på. Dette er ikkje vanleg hos dei andre lærarane.

* Noterer mykje på tavla - slik at vi ikkje treng å lese heile boka, men notatane på eksamen.

Bonus: Blid og folkeleg kar med mange løgne historiar  

Akkurat dette kunne jeg sagt om min norsklærer på allmennfaglig påbygg. Kjempehyggelig og kjempeflink ung fyr. (kursiv i quoten er skrevet av meg..)

[Tusseline]

Vel, jeg har en meget spesiell norsklærer. Hun har en del merkverdige meninger og holdninger, samtidig som hun har humørsvingninger i et bankende kjør. Litt slitsomt.

Hun kan alt når det gjelder norskpensumet, men er ikke like flink til å lære det i fra seg, og dessuten dårlig til å gi beskjeder (hun er også vår hovedlærer).

[Arkana]

Norsklæreren vår på videregående var skikkelig morsom og kul, kameratslig. Han var klasseforstander også, og han var den beste å ha med på klasseturer og slikt. Men han var en elendig lærer, og vi brukte timene mest til prat og tull og det skjønte vi fort når eksamen i tredje klasse nærmet seg. Han hadde f.eks. helt glemt nynorsk så det måtte vi haste gjennom siste uken. Og i norsk får man en egen karakter for den muntlige delen, der gav han oss en skriftlig prøve for det var lettere for ham. (Jeg synes jo det var kjempebra, for jeg var sjenert og turte ikke si så mye i klassen, så med 5 på den prøven fikk jeg 5 i norsk muntlig selv om jeg ikke åpnet munnen annet enn når jeg ble spurt.)

[Tusseline]

Og i norsk får man en egen karakter for den muntlige delen' date= der gav han oss en skriftlig prøve for det var lettere for ham.

Der kjenner jeg meg igjen!

Norsklærern vår vuderer kun den muntlige karakteren ut i fra to skriftlig prøver, og legger lite og ingenting vekt på engasjementet i timene. Selv er jeg veldig aktiv, og at dèt ikke skal telle noenting på den muntlige karakteren min er for meg en gåte.

[Gjest Lea]

På ungdomsskolen hadde jeg en dyktig lærer som snakket "vårt" språk og ga oss morsomme oppgaver.

Men dag jeg gikk over på vidersgående ble det annerledes. Først hadde jeg en typisk lærerinne (en sånn med skai-støvletter og bolleklipp. Hun var tørr og eide ikke personlighet. Det var da jeg forsto at fantasi ikke hadde noe i en stil å gjøre og at norsk var et fryktelig kjedelig fag.

Så fikk jeg en ny lærer som var enda tørrere. Han skrev og skrev på tavla, arrangerte høytlesning på norrønt :evil: og beveget seg ikke en tomme fra pensum. Det var ikke rom for diskusjon og jeg strikket 4 gensere i timene hans.

De lærerene jeg lærte mest av på skolen (uavhengig av fag) var de som var rettferdige, men strenge og som brukte humor i timene. Jeg tror dessuten at det er viktig at man tar opp tråden når elevene engasjerer seg, selv om det ikke er innenfor pensum. Elevene bør få lov til å delta i undervisningen.

[Krølltoppen]

Vi hadde en veldig OK vikar en periode. Hva som gjorde han spesiell var at han tok oss og våre meninger på alvor. Husker jeg fikk toppkarakter i en stil om filosofi en gang, - ikke fordi jeg kunne alle filosofene, men fordi jeg skrev egne om egne meninger og sammenhenger.

I tillegg til skriveglede og leseglede(og dermed beundring for ulike forfattere) så ga han meg selvtillit.

Hadde jeg husket navnet hans så skulle jeg ha sendt ham et takkekort!

[Gjest gjest1]

Hadde ti timer norsk for uka i fjor, så jeg hadde to lærere.

Hun var veldig flink, hadde alltid nye læringsmetoder og tok ofte opp dagsaktuelle temaer. (Feks nytt innen rekkskriving, språkråd osv). Vi jobbet mye i basisgrupper, som faktisk fungerte utrolig bra! Det var hun som hadde delt oss inn så gruppemedlemene passet bra sammen og utfylte hverandre bra.

Han var en god gammel lærer som virkelig brant for det han drev med, som ofte var inspirasjon nok i seg selv! Han klarte å vise oss det interessante ved det vi fort ville synes var kjedlig.

Disse to lærerene samarbeidet veldig godt med hverandre, også med lærere fra andre fag, så vi kunne ha tverrfaglige prosjekt og arbeid.. Veldig nyttig!! Disse er blandt de få lærerene som har lært meg noe jeg hsker

[Gjest 59]

Om du skal si noe om norsklæreren din fra du gikk på videregående skole - hva var positivt og hva var negativt? Hvordan følte du at du lærte mest? Andre erfaringer?

Positivt: Hun var kunnskapsrik

Negativt: Veldig nedlatende ovenfor dem hun ikke likte(trynefaktor). Hun ble borte fra skolen i et halvt år. I mellomtiden fikk vi en vikar nå, en vikar da. Da hun så omsider kom tilbake var det vår skyld at vi ikke hadde hatt noen framgang i henhold til læreplanen den tiden hun hadde vært borte.

[Gjest Pjest]

De to første årene hadde vi en midelaldrende, på en måte litt "gammeldags" og "typisk" norsklærer, med en sånn sær lærerpersonlighet. Men hun var en veldig dyktig lærer, og flink til å legge merke til sterke sider hos folk. Ble mer og mer glad i henne etter hvert:) Siste året hadde vi en yngre lærer, som var mer usikker. Hun var vel også ganske flink faglig, men mindre dyktig til å formidle engasjement og detaljer (sånn som å nevne nye bøker, språkrådsting osv som er nevnt av andre). Og hun lot seg lett smiske med, selv om hun var relativt rettferdig også...

Det kjedeligste med norskfaget på videregående (jeg gikjk før reformen) synes jeg var at alle stiloppgavene var artikler, essays og tolkninger - lite kreative sjangre... Men for all del, man trenger jo trening i sånt, og det kan nok være vanskeligere å gi riktige karakterer på mer personlige uttrykk.

[Gjest Anonymous]

Jeg har omtrent alltid vært heldig med norsklærerne mine. De har alltid vært menn, med ganske likt utseende faktisk. Lite hår på hodet, briller, og i slutten av 30-årene.

Det jeg har satt mest pris på hos dem, er humoren og evnen til å få elevene til å diskutere seg i mellom. De har vært ganske fleksible i undervisningen. Men en norsklærer på videregående var utrolig vanskelig å ha med å gjøre. Han kunne si èn ting en dag, og en annen ting neste dag. Det er slitsomt for elevene, spesielt når han skulle motargumentere seg selv veldig ofte.

:-)

[-Fisken-]

På ungdomsskolen hadde jeg den beste læreren man kan ha. Utrolig flink, gjorde ting morsomt, engasjerte oss.

Han var ung og ganske "kameratslig".

Lærte veldig mye av han og fikk skriveglede.

Da jeg begynte på vgs, snudde det. Hun første norsklæreren må ha hatt noen psykiske problemer av et slag, virket veldig usikker og kom med en nervøs latter helt plutselig, midt i en setning. Det varte ikke lenge før hun ble sykmeldt, og inn kom en gammel kjerring, unnsyld utrykket. En dame med veldig spesielle meninger og ekstremt kjedelig undervisning. Litt senere fikk vi ny norsklærer. En av de som går mest etter trynefaktor. Snakker masse og fort, overentusiastisk, skriver to ord på tavla og vips! det var det kapittelet.

Han liker ikke meg, og det er egentlig ganske gjensidig.

Kan ikke si jeg føler at jeg har lært så mye at det gjør noe det siste året.

Savner virkelig norsklæreren fra ungdomsskolen.