over ivrige besteforeldre tar over!

[AnonymBruker]

Hvor mye overtar besteforeldrene til barnets deres? barnet er 18 måneder om dere lurte.
Føler jeg blir gal. Kommer nokk til og høres sykt utakknemlig ut nå for de fleste her men må bare få det ut. 

Føler spesielt! Farmor! skal late som hun er mamma nr 2 for mitt barn! Jeg elsker for eksempel tanken på og kjøpe inn ting og utstyr til barnet mitt som hun trenger, Men plutselig  i barnehagen når jeg hentet henne så hadde hun plutselig  en ny sekk, matboks  osv! Når jeg sendte med den jeg kjøpte!

 

Og hun dagdrømmer om hvor mye hun gleder seg til og reise i ferie med henne, Melde henne in på korps (hun er lærer i korps) Lage bursdags fest for henne med hennes venner? Ikke faren til barnet engang har kommet med så mye men hun er (sjefen i familien der) så tror det har litt og si om det. Hvordan har deres situasjon vært med svigers/besteforeldre? 

Anonymkode: 2ecf4...f1b

[AnonymBruker]

Høres ikke helt normalt ut. Er detteven farmor som aldri fikk en datter selv, kun sønner? 

Anonymkode: 50094...ab0

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ikke helt normalt ut. Er detteven farmor som aldri fikk en datter selv, kun sønner? 

Anonymkode: 50094...ab0

Hun har 2 sønner og en datter, men mine tanker er at nå er det min tur og oppleve disse tingene med min egen datter uten og bli satt til siden, hun er mitt første barn og hennes første barnebarn.. Men i fleste tilfeller der man føler seg overkjørt..

Anonymkode: 2ecf4...f1b

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt problemet. At hun kjøper ny matboks er vel bare hyggelig? Kan vel være greit å ha en i reserve? Disse tingene hun fabler om høres ikke helt normalt ut, nei, men det er vel bare å le litt av?

Anonymkode: 012a9...e79

[Pås]

Ja, du høres veldig utakknemlig ut, er du virkelig sur på farmor fordi hun har kjøpt ny sekk og matboks til barnet ditt, og dessuten gleder seg til å reise på ferie med henne?

[AnonymBruker]

Skjønner at det kan være veldig irriterende akurrat nå, siden det er dit første barn, og du vil være hovedpersonen i livet til dit barn (slik som alle oss andre🙂) . Men tror du kommer til å sette veldig mye pris på det senere at hun involverer seg så mye. Tenk hvor mye hjelp du kan få, barnepassere, og nye ting som du slipper å kjøpe selv.

Jeg synes du er kjempe heldig! 

Min familie bor på andre siden av landet. Og selv om de prøver å hjelpe til så er det begrenset hvor mye de kan gjøre. Sviger familien er ikke intressert i å hjelpe med noe som helst.. "dere har selv fått barn, så det er deres ansvar" ja den er sann, men hadde vært fint om de kunne bare ha hjelpet oss, og passet barnet vårt en eneste gang. Slitsomt å måte betale barnepiker hver gang.. 

Anonymkode: 480c6...ea3

[SoWhat?]

Det er synd det skal bli sjalusi mot besteforeldre og andre. Det er viktig å ha barnet i fokus og hvordan hun/han har det. Noen besteforeldre blir overivrige, og det går an å si noe om at det ikke e vits i at barnet får to sett av ting når det ikke er behov for det. Så kan du jo komme med forslag til hva bestemoren kan kjøpe som trengs? 

La henne få dagdrømme, det gjør jo ingenting. Hun tar ikke fra deg barnet ditt! Hun er bestemor, og en veldig engasjert en. Så lenge hun ikke kritiserer barneoppdragelse og sånt, så bør du være overbærende? 

[AnonymBruker]

Ha selvtillit nok i din relasjon til barnet at du ikke føler deg truet av at andre har en sterk relasjon til ditt barn. At barnet har mange som er glad i det er utelukkende positivt. Hun kan da fint reise på ferie med datteren din om noen år?
 

Jeg synes jeg ser masse tråder her inne der mødre føler de må markere at de er mor, særlig ovenfor svigermødrene sine. Jeg tenker det munner i usikkerhet, men det er veldig misforstått. 

Så er all familie irriterende innimellom, og ekstra irriterende er kanskje den nye svigerfamilien som vi ikke er vant til. Som i tillegg får en litt krevende fase når det kommer barn til verden fordi alle har nye roller de må finne ut av. Mitt beste råd er å være rause og se stort på det. Sett grenser hvis du må, men spar dem til de store tingene. (Bestemor kan få kjøpe ny matboks, men kan ikke bare melde ungen på korps uten å snakke med dere først. Men det tar dere når dagen eventuelt kommer.) 
 

Men altså: jeg elsker alle som elsker mitt barn, og som vil bruke tid på det og gi det kjærlighet. 

Anonymkode: 35490...e35

[AnonymBruker]

Jeg forstår hvor disse følelsene kommer fra, har følt endel på dette selv. Farmoren til mine barn har også vært veldig på, og jeg har følt meg overkjørt til tider. Hun har for eksempel plutselig bestemt hvilken bursdagskake barna skal ha, hva de skal ha på seg på 17. mai,  at de skal ha med barna på en tur og lignende. Jeg syns det er fint at hun bryr seg om barna og involverer seg, men jeg syns også at hun kan respektere at vi som foreldre har siste ordet. Jeg har svelget utrolig mange kameler for å bevare et godt forhold til henne. Barna er glade i farmor og hun er glad i dem, og jeg ønsker at de skal ha et nært forhold. Det sagt, de kampene som har vært viktigst for meg, de har jeg tatt. 

Anonymkode: 5b36c...78b

[AnonymBruker]

Vi hadde noen små avklaringer i starten av første leveår med første barn. Og igjen da besteforeldre ville ta med barna på utenlandsferie da de var i barnehagealder. (IKKE krangler altså, men avklaringer.)

Vi satte jo enorm pris på at de var så engasjerte, og ville gjerne støtte oppunder et godt forhold mellom dem og barna. Men vi måtte kunne ha noen grenser og regler, som vi som foreldre hadde satt.
For eksempel ønsket ikke vi at barna skulle være i utlandet lenge uten oss før de ble litt større, i tilfelle noe skjedde. (Mulig irrasjonell frykt, men like mye frykt.) Vi og barna var ikke helt komfortable med dette før etter skolestart.

Husk at skolebarn har 8 uker sommerferie. Mens du som forelder har 4-5 uker fordelt på hele året.
Det er kjekt om besteforeldre kan finne på noe med barnet en uke eller to. Så kan familien ha litt ferie sammen også.

Hvilke aktiviteter barna meldes på, er jo opp til barnas interesser. Det er klart bestemor kan framsnakke korps, og at barnet da vil bli interessert og prøve. Men da må også bestemor godta hvis barnet gir seg igjen også.

Tenker at her må dere snakke sammen. Kanskje du og bestemor kan samarbeide om bursdagsfeiring med vennene? I sånne sammenhenger er det jo alltid en fordel med ekstra voksne. Kanskje kan dere bli enige om kake, og så kan hun bake, mens du pynter? Eller hun kan handle pynt, og så slipper du?

 

Anonymkode: 73699...21d

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye overtar besteforeldrene til barnets deres? barnet er 18 måneder om dere lurte.
Føler jeg blir gal. Kommer nokk til og høres sykt utakknemlig ut nå for de fleste her men må bare få det ut. 

Føler spesielt! Farmor! skal late som hun er mamma nr 2 for mitt barn! Jeg elsker for eksempel tanken på og kjøpe inn ting og utstyr til barnet mitt som hun trenger, Men plutselig  i barnehagen når jeg hentet henne så hadde hun plutselig  en ny sekk, matboks  osv! Når jeg sendte med den jeg kjøpte!

 

Og hun dagdrømmer om hvor mye hun gleder seg til og reise i ferie med henne, Melde henne in på korps (hun er lærer i korps) Lage bursdags fest for henne med hennes venner? Ikke faren til barnet engang har kommet med så mye men hun er (sjefen i familien der) så tror det har litt og si om det. Hvordan har deres situasjon vært med svigers/besteforeldre? 

Anonymkode: 2ecf4...f1b

Bor du ikke med faren? Er dere veldig unge? 

Anonymkode: 71de0...3d8

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bor du ikke med faren? Er dere veldig unge? 

Anonymkode: 71de0...3d8

nej vi bor ikke sammen og vi er begge 24 år. Så sliter med å bli overkjørt her av farmor og farfar

Anonymkode: 2ecf4...f1b

[AnonymBruker]

Farmødre er sånn. De tar over. Jeg tror det er biologisk, men skjønner ikke helt hvorfor. Alle farmødre jeg vet om har blitt helt rare etter de fikk barnebarn, men en del blir normale igjen etter et år eller to. 

Anonymkode: 91c0d...3ca

[AnonymBruker]

tror mange unge mødre som meg sliter med over ivrige besteforeldre. Vi skjønner at de elsker og vil være med barnet mest muligt! men dette vil vi mødre og, Og det kan fort bli slitsomt når de forventer/forlanger og ha barnet så mye.  Og at de skal liksom ta over 17 mai antrekk, juleantrekk og bestemme va barnet skal ha i barnehagen. Hva barnet skal gå i osv.. Der vi mødre ikke får føle oss som mødre siden farmor tar fra gleden. 

Anonymkode: 2ecf4...f1b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Farmødre er sånn. De tar over. Jeg tror det er biologisk, men skjønner ikke helt hvorfor. Alle farmødre jeg vet om har blitt helt rare etter de fikk barnebarn, men en del blir normale igjen etter et år eller to. 

Anonymkode: 91c0d...3ca

tror det har noe med at de ikke vil bli glemt eller at mormor står sterkere. Men ja det kan fort bli mye mas, De vil jo heller ikke ha noe med meg og gjøre så da tror farmor hun kan overkjøre meg.

Anonymkode: 2ecf4...f1b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De vil jo heller ikke ha noe med meg og gjøre så da tror farmor hun kan overkjøre meg.

Hun konkurrerer rett og slett med deg om sønnen. Ved å utestenge deg og ta over omsorgen for barnet blir hun primæromsorgsperson. Det er som flokkdyr, det kan bare være en sjefshunn. 

Hun må bare skjønne at dette ikke er hennes flokk. Det kan dessverre ta litt tid. Noen skjønner det aldri. 

Anonymkode: 91c0d...3ca

[Gjest WhisperingWind]

La nå henne skjemme bort barnebarnet og drømme seg avsted. Til syvende og sist er det du sammen med ungen som bestemmer hva aktivteter barnet vil. Kanskje ungen vil elske korps? I verste fall ikke og da har ungen prøvd det.

Ferier sammen. Er ikke det bare fint? En bestemor som ønsker å oppleve ting sammen med barnebarnet sitt og skape minner for livet?

 

[AnonymBruker]

Jeg må dele jeg og, jeg holder på å klikke av min svigermor...

Jeg har en farmor som maser ekstremt mye om å være med min baby, han er bare 8 uker gammel så ikke helt samme situasjon. Jeg føler meg i hvert fall veldig overveldet av henne. Han har en periode nå han helst bare vil være i bæresele inntil meg for å kunne sove, og når jeg er innom på besøk (de er naboene våre så vi blir invitert endel) så er det et evig mas om ikke jeg skal ta han ut av sæla. Jeg skjønner at de vil se og dulle, men han sover så ekstremt lite og kun på meg så vil helst la han sove hvis han sovner.... og det er SÅÅ vanskelig å forstå!! 

Hun har også visse meninger om hvordan ting skal være, feks at han må bli vandt med bråk (svigerfamilien er så utrolig voldsomme så det bråket der synes jeg ikke noe om å gjøre han vandt med), så hvis han sover og jeg vil ha et nogenlunde lydnivå får jeg pes for at han ikke må bli vandt til at det er så stille, okei??? Jeg ber dem ikke holde kjeft, bare ikke vræle. Jeg har ikke lyst å inn dit hvis han er trøtt for han får ikke roa seg.

Amming og, hun inviterer til en samtale om det og jeg svarer, men hun har likevel baller nok til å mene sitt om mitt. Jeg har vurdert å delamme med tiden, fordi jeg vil begynne på medisinene mine og kanskje bli litt friere igjen, og gud forby om det er bra, amming er det aller beste for barnet og det skal jeg gjøre så lenge som overhodet mulig. Igjen, okei??? 

Så er det sånne teite ting som jeg får piss for å si og gjøre. Hun vil liksom at vi skal gjøre akkurat som det de gjorde, ikke bruke smokk (det er blitt mast på mye og jeg holder på å klikke, la nå babyen min bruke smokk - hold fred), la han sove i vogna om dagen (det går ikke fordi min unge er ikke hennes unge), og ja generelt ting de gjorde og om jeg gjør annerledes blir det en spiggen stemning. TIL OG MED BÆRESELA JEG HAR, fikk tilfeldigvis arva en bæresele av et fam. medlem (som svigers også brukte) også fant jeg ut at den bæresela er veldig gammel og ikke anbefalt for små barn lengre da den kan skade hofter blant annet. Fikk da kjøpt en ny ergonomisk sele og da var hun så fornærma over at jeg hadde bytta, jeg sa jeg byttet fordi den jeg hadde ikke var noe bra for verken meg eller baby. «Jaha, er det liksom noe du har lest på nettet, det..?». 

Selv om vi ikke er i samme situasjon, så føler jeg med deg. Jeg begynner nesten å fordra henne, skal blande seg opp i alt. Det er mitt barn, la meg være mor. Det er hovedprinsippet ved meg og deg, ts. Jeg forstår godt hva du føler og mener, og du har helt rett i å føle det sånn. Det er ikke slik at vi vil utestenge, men barna er våre og vi bestemmer. De kan delta, ikke bestemme. Jeg ser for meg at det kan bli lignende senere som deg, jeg får faktisk fnatt. Og ja, så får man høre den regla om hvor utakknemlig man er som har besteforeldre som bryr seg.. men sånn som det er, skulle jeg nesten ønske de ikke gjorde det. Da er det jo noe galt, og det er ikke meg som er problemet.. 

Anonymkode: 54e40...5af

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun konkurrerer rett og slett med deg om sønnen. Ved å utestenge deg og ta over omsorgen for barnet blir hun primæromsorgsperson. Det er som flokkdyr, det kan bare være en sjefshunn. 

Hun må bare skjønne at dette ikke er hennes flokk. Det kan dessverre ta litt tid. Noen skjønner det aldri. 

Anonymkode: 91c0d...3ca

Dette med alfahunn er veldig sant. Min mor sliter med å forstå at jeg er alfahunn i min flokk. Hun har tatt mye plass og inkludert seg selv som foresatt i flere anledninger. Det har vært beintøft å kreve sin plass, men som noen sier her. Ha selvtillit og tillitt til båndet med barnet som foreldre.

Anonymkode: 9a3d7...93c

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette med alfahunn er veldig sant. Min mor sliter med å forstå at jeg er alfahunn i min flokk. Hun har tatt mye plass og inkludert seg selv som foresatt i flere anledninger. Det har vært beintøft å kreve sin plass, men som noen sier her. Ha selvtillit og tillitt til båndet med barnet som foreldre.

Anonymkode: 9a3d7...93c

min meining er at farmor har allerede hatt sin tur med sine egne barn og nå e det min tur sånn er det bare men ikke alltid lett, Jeg vil at minstemann skal finne sin egen interesse etter vert uten og bli presset til noe korps osv bare for det er (deres familie tradisjon) så hun og må. De bryr seg vare om tradisjoner en selve barnet. Da hun var 1 år og de ikke hadd henne 0 bursdagshilsen elsn, og elsker og bruke henne på facebook som en slags trofe. Noen som hun ikke kan nå får det er blitt sagt strengt 0 bilder av minstemann uten godkjennelse.
mange sier bare la hu skjemme, reise, osv med barnet, men her tror farmor at hun eier barnet mitt. 

Anonymkode: 2ecf4...f1b