AnonymBruker Skrevet 1. mars 2020 #1 Skrevet 1. mars 2020 Noen som har erfaring med barn som er bipolare? Eller du som har diagnosen,hvordan var du som barn? Anonymkode: 81b11...56d
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2020 #2 Skrevet 2. mars 2020 Jeg ER ikke bipolar... jeg har den diagnosen. Jeg var et følsomt barn. Et redd barn, et bekymret barn... et glad barm, et alvorlig barn, et spesielt barn, et normalt barn, et pliktoppfyllende barn, et ensomt barn, et tenkende barn, et nysgjerrig barn, et empatisk barn... ja.. jeg var et barn... men hadde fryktelig vondt inni meg... Anonymkode: 96c72...607 3
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2020 #3 Skrevet 2. mars 2020 Jeg var kreativ, kunne slukes opp i greiene mine(sitte maaaange timer på rommet og pusle med ¨å lage forskjellige ting), levde meg veldig inn i lek og lekte godt aleine, veldig empatisk, på grensa til plagsomt. Har jobba med å ikke bli for knust og lei meg av ting i voksen alder. F.eks satt og gråt da man spilte spill hvor man måtte drepe, sånn som å være kjøtteter som spiser andre dyr, eller skytespill. Gråt av sånt til jeg var rundt 17. Jeg kunne bli kjempe lei meg om jeg for eksempel plukka småstein, og bestemte meg for at en av de ville jeg ikke beholde. Da kunne hodet mitt begynne å synes synd på steinen, som ikke fikk være med og ble forlatt osv. Jeg tenkte som om jeg var i en litt trasig H.C. Andersen-eventyr. Jeg var også et veldig lett barn å glede, og gledet meg mye til ting osv. Enormt redd for at foreldre skulle dø, gråt mange kvelder pga det, også var redd for dinosaurer😂 Ellers signerer jeg på den over, man er ikke bipolar. Anonymkode: d5f05...aee
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2020 #4 Skrevet 2. mars 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg var kreativ, kunne slukes opp i greiene mine(sitte maaaange timer på rommet og pusle med ¨å lage forskjellige ting), levde meg veldig inn i lek og lekte godt aleine, veldig empatisk, på grensa til plagsomt. Har jobba med å ikke bli for knust og lei meg av ting i voksen alder. F.eks satt og gråt da man spilte spill hvor man måtte drepe, sånn som å være kjøtteter som spiser andre dyr, eller skytespill. Gråt av sånt til jeg var rundt 17. Jeg kunne bli kjempe lei meg om jeg for eksempel plukka småstein, og bestemte meg for at en av de ville jeg ikke beholde. Da kunne hodet mitt begynne å synes synd på steinen, som ikke fikk være med og ble forlatt osv. Jeg tenkte som om jeg var i en litt trasig H.C. Andersen-eventyr. Jeg var også et veldig lett barn å glede, og gledet meg mye til ting osv. Enormt redd for at foreldre skulle dø, gråt mange kvelder pga det, også var redd for dinosaurer😂 Ellers signerer jeg på den over, man er ikke bipolar. Anonymkode: d5f05...aee Kan også legge til at jeg fikk tentativ diagnose bipolar type 2 da jeg var 16/17. Da fikk jeg samtidig hjelp til å deale med den plagsomme empatien og at jeg var litt sensitiv. Begynte å bli plaget med psyken rundt 13-årsalderen, for fullt, og mistanke om at det ikke kom til å gå over av seg selv som 15-åring. Anonymkode: d5f05...aee
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2020 #5 Skrevet 2. mars 2020 Jeg har bipolar lidelse 2, som barn var mye urolig og nedstemt, redd og aggressiv. Jeg hadde også perioder med hallusinasjoner og sterke vrangforestillinger. Jeg fikk ikke lese eller se enkelte programer og filmer fordi det forverret vrangforestillingene. Men jeg fikk stempel som problembarn, uoppdaget og frekk fordi jeg i nestemte perioder isolerte meg og ikke vil ha besøk. Anonymkode: e589c...a9c
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2020 #6 Skrevet 2. mars 2020 Jeg hadde perioder hvor jeg var veldig irritabel/sint, perioder med mye angst og perioder med nedstemthet. Jeg hadde relativt sterke følelser, og var ganske sensitiv. Jeg kunne også bli ekstremt opphengt i ting som interessert meg. Jeg har for øvrig bipolar lidelse type 2. Anonymkode: d19a7...fca
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2020 #7 Skrevet 2. mars 2020 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg ER ikke bipolar... jeg har den diagnosen. Jeg var et følsomt barn. Et redd barn, et bekymret barn... et glad barm, et alvorlig barn, et spesielt barn, et normalt barn, et pliktoppfyllende barn, et ensomt barn, et tenkende barn, et nysgjerrig barn, et empatisk barn... ja.. jeg var et barn... men hadde fryktelig vondt inni meg... Anonymkode: 96c72...607 Signerer denne. I tillegg hadde jeg ulike hobbyer jeg periodisk gikk totalt opp i. Har bipolar 2. Anonymkode: 35486...0cf
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå