Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for rådene deres :) 

Jeg er så redd for å skille meg ut.. spesielt at jeg prøver på noe jeg ser på bilde, men så feiler jeg totalt.. det er så synd fordi jeg ser noen ting jeg liker.

Hvordan kan man få en personlig rådgiver?

 

 

Anonymkode: 10ad9...354

Husk de fleste legger ikke merke til hva andre har på seg, de er mest opptatt av seg selv:)

 

Livet er for kort til å ikke kle seg som man vil:)

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Gjest ab123
Skrevet

1. Hva kjennetegner deg? 2. Hvilken kroppsfasong har du?

AnonymBruker
Skrevet

Du må finne ut hva du liker

Anonymkode: ab438...6b6

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Igjen - tusen takk for gode råd, jeg setter så pris på det ❤️ Også spennende å høre historier om hvordan dere har funnet deres stil.

Jeg går stort sett med plain ettersittende tynn genser eller tykk stor genser, samt svart bukse. For det meste svart/hvitt/grått, men jeg prøver å utfordre meg med farger av og til. Det er min "stil" per dags dato. Det jeg synes ser fint ut er når man har gensere helt eller delvis nedi buksa og har bukse med høyt liv. Men det har jeg ikke turt å gjøre, så jeg går bare med det rett ned.

Er det fint? Er det helt "ut" slik at folk vil se rart på meg? Har sett en del på pinterest nå. Typ sånn: 

https://no.pinterest.com/pin/800163058781138640/

https://no.pinterest.com/pin/621848661033611032/

Det er ikke så unikt.. men kanskje et første steg for å utfordre meg selv og bygge videre på?

Anonymkode: 10ad9...354

Jeg har litt samme stil som på bildene, jeg går ALLTID med genser/t-skjorte/bluse/whatever ned i høytlivsbuksene mine (og jeg går alltid i bukser med høyt liv). Jeg har ganske timeglassfigur, så det er eneste måte jeg kan få frem figuren på uten at jeg ser tykkere ut enn det jeg er. Så håper ikke at folk ser rart på meg :fnise:

Du kan nok helt trygt prøve ut den stilen uten at noen kommer til å se på deg rart, jeg har i alle fall alltid bare fått komplimenter. Man kan liksom se casual men litt pyntet ut samtidig. Ved å bruke ringer, armbånd og smykker, pent belte og pynte opp antrekket med en pen og enkel veske f.eks.

Er det kaldt, sleng på en blazer. Eller kjør samme stil, men dressbukse-lignende bukse med slim fit i beina, så er man enda litt mer pyntet om man vil føle seg ekstra fin.

Ville også bare si at jeg kjenner meg veldig godt igjen i det å ha sosial angst, og at man føler at andre skal "dømme" for det man har på seg, siden man hvert fall ikke vil skille seg ut for å tiltrekke oppmerksomhet. Men i det minste så kan du vite at du får god positiv oppmerksomhet. Jeg hadde supersupersuper sosial angst, generell angst og engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse. Så jeg vet 😅Men jeg kan love deg at hvis du prøver å gå med noe nytt, så vil du se at det går helt fint, og du vil ha mye lettere for å prøve nye ting etterhvert. Det kommer seg! Jeg turte ikke å gå i kjole, gikk ALDRI i kjole helt til jeg ble kjent med jenter som trodde de var med i "Mean girls" og erklærte kjoledag. Nå føler jeg meg smashing i kjole, men det tok 3-4 ganger før jeg følte meg komfortabel. Jeg kjøpte mitt første skjørt i fjor sommer i en alder av 26 år liksom. 

Anonymkode: 816bd...056

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
23 minutter siden, 00er skrev:

1. Hva kjennetegner deg? 2. Hvilken kroppsfasong har du?

Jeg er usikker på hva som kjennetegner meg. Anonym og kjedelig... Usynlig.

Jeg tror jeg har pæreform, legger hovedsakelig på meg på lår og rumpe. Ellers veldig smal midje og relativt små pupper.. Hip dips har jeg også nettopp lært at jeg har av media 😛

Anonymkode: 10ad9...354

AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har litt samme stil som på bildene, jeg går ALLTID med genser/t-skjorte/bluse/whatever ned i høytlivsbuksene mine (og jeg går alltid i bukser med høyt liv). Jeg har ganske timeglassfigur, så det er eneste måte jeg kan få frem figuren på uten at jeg ser tykkere ut enn det jeg er. Så håper ikke at folk ser rart på meg :fnise:

Du kan nok helt trygt prøve ut den stilen uten at noen kommer til å se på deg rart, jeg har i alle fall alltid bare fått komplimenter. Man kan liksom se casual men litt pyntet ut samtidig. Ved å bruke ringer, armbånd og smykker, pent belte og pynte opp antrekket med en pen og enkel veske f.eks.

Er det kaldt, sleng på en blazer. Eller kjør samme stil, men dressbukse-lignende bukse med slim fit i beina, så er man enda litt mer pyntet om man vil føle seg ekstra fin.

Ville også bare si at jeg kjenner meg veldig godt igjen i det å ha sosial angst, og at man føler at andre skal "dømme" for det man har på seg, siden man hvert fall ikke vil skille seg ut for å tiltrekke oppmerksomhet. Men i det minste så kan du vite at du får god positiv oppmerksomhet. Jeg hadde supersupersuper sosial angst, generell angst og engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse. Så jeg vet 😅Men jeg kan love deg at hvis du prøver å gå med noe nytt, så vil du se at det går helt fint, og du vil ha mye lettere for å prøve nye ting etterhvert. Det kommer seg! Jeg turte ikke å gå i kjole, gikk ALDRI i kjole helt til jeg ble kjent med jenter som trodde de var med i "Mean girls" og erklærte kjoledag. Nå føler jeg meg smashing i kjole, men det tok 3-4 ganger før jeg følte meg komfortabel. Jeg kjøpte mitt første skjørt i fjor sommer i en alder av 26 år liksom. 

Anonymkode: 816bd...056

Takk for at du deler ❤️

Jeg synes det er skummelt med positiv oppmerksomhet også.  For du vet.. det betyr at jeg har blitt lagt merke til og kanskje de bare sier no for å være snill (jeg vet at dette er tullete tanker). Men det er vel en vanesak det og.

Inspirerende å høre at det har snudd for deg :)

Anonymkode: 10ad9...354

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du deler ❤️

Jeg synes det er skummelt med positiv oppmerksomhet også.  For du vet.. det betyr at jeg har blitt lagt merke til og kanskje de bare sier no for å være snill (jeg vet at dette er tullete tanker). Men det er vel en vanesak det og.

Inspirerende å høre at det har snudd for deg :)

Anonymkode: 10ad9...354

Det som har hjulpet meg er å snu tankegangen min litt, at i stedet for å tenke på hva folk tenker om meg - så bare tenker jeg ikke på de i det hele tatt. Har lært meg å bare gi litt faen, egentlig. 

Hvis jeg skal bruke din problemstilling da: Så ville jeg tenkt at mange andre jenter går jo sånn, så hvorfor skal JEG føle at jeg ikke kan det. Jeg dømmer ikke andre for hvilke klær de går med, så hvorfor skal andre dømme meg? Eller at jeg tenker over i enkelte situasjoner hvor jeg ser at noen kanskje har på seg noe som jeg ikke synes er så pent. Så tenker jeg "åh, det var ikke så pen bukse", og så glemmer jeg jo personen innen 1 sekund. Så hvorfor skal andre legge mer energi i hva de tenker om meg enn hva jeg gjør med dem? Jeg er jo ikke så spesiell liksom haha. En psykolog sa til meg en gang: "er du synsk? siden du liksom vet hva folk tenker?". Det er så sant, fordi jeg er ikke en tankeleser og kan faktisk ikke vite hva folk tenker. For alt jeg vet så tenker de at "åh, så pen jente! så flink hun er til å sminke seg!" mens i hodet mitt har jeg tenkt at de dømmer meg og synes jeg er stygg. 

Mitt største tips er altså å se på alle situasjoner rent objektivt. Se på mennesker mer objektivt. Jeg snakket for eksempel kjempe lavt fordi jeg hadde så angst, og jeg var så redd for å snuble i ordene mine (som jeg ofte gjør fordi jeg har angst). Men så observerte jeg at andre sier jo også feil eller snubler i ordene sine - så hvorfor er det liksom så farlig hvis jeg gjør det?

Å snu alle situasjoner på denne måten har hjulpet meg utrolig mye med å endre tankegangen min. Nå tenker jeg ikke særlig mye over hva andre skal tenke eller si. Dermed forsvant den sosiale angsten og mesteparten av angsten ellers også. Altså, jeg gikk fra å ikke tørre å snakke foran mennesker, til å ta helt styringen under en presentasjon. Da den ene på gruppen min glemte hva hun skulle si, så bare tok jeg over. Helt naturlig, og null angst. Det trodde jeg aldri i mitt liv at noen sinne skulle skje. 

Det ble jo ikke bedre etter en dag, det tok jo tid. Jo flere situasjoner jeg så at jeg mestret, jo bedre ble det. Eksponeringsterapi anbefales på det sterkeste ❤️ 

Anonymkode: 816bd...056

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

[...]

Det ble jo ikke bedre etter en dag, det tok jo tid. Jo flere situasjoner jeg så at jeg mestret, jo bedre ble det. Eksponeringsterapi anbefales på det sterkeste ❤️ 

Anonymkode: 816bd...056

Det er ikke verst å klare å snu sånn om på livet! Mye har skjedd de siste årene så jeg føler det er på vei til å snu selv. Jeg tenker dette med klær er en god inngangsport så har jeg et konkret prosjekt.

Etter mange runder på DPS har jeg egentlig funnet ut på egenhånd at det hjelper meg mye å akseptere og stå i tankene, øve på å la de dra forbi (mindfulness). Og å eksponere seg da, som du sier. Så enkelt og så vanskelig. Men jeg orker ikke flere psykologer nå.

Klær er ganske vanskelig da jeg ikke kan noe om hva som er fint, farger, snitt eller mote... Eller hva som kjennetegner meg. Men hvis jeg får det til så håper jeg at jeg kan bli mer selvsikker og stolt av hvordan jeg fremstår 🙂

 

Anonymkode: 10ad9...354

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...