Sørger over tapet av pappa på "feil" måte

[AnonymBruker]

For litt over 2 år siden mistet jeg min far brått i en ulykke. Sorgen er fortsatt intens, og jeg har enda egentlig ikke klart å innsett at han er borte. Jeg har slitt med å besøke graven hans, og har bare vært der et par ganger siden han gikk bort. Dette sliter mamma med å akseptere, og angriper meg med kommentarer som at jeg ikke tenker på han lengre og at han kommer til å bli glemt dersom jeg ikke besøker graven hans oftere. 

Dette gjør meg utrolig lei meg, for det er ikke der jeg har pappa, og det er ikke dit jeg trenger å dra for å besøke han. Jeg er selvfølgelig innom de dagene jeg føler at jeg klarer det, men det har dessverre ikke blitt like ofte som resten av familien. Jeg har han med meg i hjertet og tenker på han hver eneste dag, om jeg besøker graven eller ei. Hva mener dere rundt dette? Er det en selvfølge at man må besøke noens grav jevnlig for å kunne si at man savner dem? Må si at jeg selvfølgelig forstår min mor, hun bærer på sin sorg, og er redd for at pappa skal bli glemt, men det er likevel så utrolig vondt å høre slike ting bli sagt. 

På forhånd tusen takk for alle svar❤️

Anonymkode: ef1d5...551

[AnonymBruker]

Jeg tenker at moren din kan holde meningene sine for seg selv. Alle sørger på forskjellige måter, noen syntes det er god trøst i å gå til graven, noen syntes at det å gå til graven er svært vanskelig og noen føler ikke noe tilknytning til graven selv om avdøde ligger der. 

Anonymkode: 26c8a...365

[Rumle]

Synes ikke det finnes noen feil måte å sørge på, vi er alle forskjellige.

Forstår godt at det er sårt for deg å få kommentarer på det. Har du prøvd å forklare din mor skikkelig hvordan du har det og tenker rundt det? ❤

[AnonymBruker]

Selvfølgelig trenger man ikke dra på graven for å sørge! Man har jo personen med seg i hjertet og tankene. Moren din burde vite dette. I min familie er det noen som alltid er på besøk på grava, pynter å styrer på, mens enkelte andre mer eller mindre aldri er der. Det er helt normalt, folk må få sørge slik de selv ønsker det. 

Anonymkode: 7be08...c39

[Isaccis]

Leit å høre at du har mistet faren din❤️ Jeg skjønner deg godt, har samme kvaler som deg selv, snart fem år etter å mistet min far. Dette må du føle på selv og gjøre som du ønsker og er komfortabel med. Det er den eneste riktige måten å sørge på, det å følge hva moren din synes er feil.

[AnonymBruker]

Jeg mistet moren min for noen år siden, og i tillegg til det jobber jeg med etterlatte. Tro meg, det er nesten like mange måter å reagere på som det finnes etterlatte. Men akkurat det er ikke noe nytt. 

Jeg har gravsteinen til moren min i samme by som jeg bor, og til tross for at resten av familien min bor her er det jeg som planter på graven 2 ganger i året og steller den ellers. Men du finner meg aldri med hånden på steinen, pratende om siste ukes hendelser eller hvor mye jeg savner henne, slik du ser på film. Jeg går dit kun for at graven skal se velstelt ut, ellers hadde jeg ikke dratt dit.

For moren min er ikke der. Den eneste plassen jeg kan finne henne nå er i hjertet mitt og tankene mine, og det trenger jeg ingen gravstein for å nå. 

Kanskje du kan snakke med moren din og prøve å få henne til å forstå hvordan du føler det? Kondolerer, forresten 💕

Anonymkode: e6b66...205

[AnonymBruker]

Tusen takk for flere svar - og kondolerer til dere andre som også har mistet noen. Det gjorde godt å få vite at det er OK å sørge, også slik som jeg gjør, selv om jeg egentlig visste det da. Jeg skal ta en prat med moren min om det kommer opp flere ganger!

Anonymkode: ef1d5...551

[AnonymBruker]

Det finnes ingen korrekt måte å sørge på. Vi har alle våre reaksjoner og våre behov i en sorgfase. Og ingen er gale! Ikke la noen fortelle deg det heller. Vern om din rett til å sørge på din måte. 

Anonymkode: 8621a...0ae