Gå til innhold

Ptsd etter sex som barn


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg var 13 år og ble skjenket på en fest. En mann på 19 år tok meg med inn på et rom og hadde sex med meg. Jeg protesterte ikke. Jeg husker ingenting av hendelsen, men for det jeg vet, så kan jeg ha samtykket til dette. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke protesterte. Det kan godt hende jeg oppmuntret til det. Jeg aner ikke. Så det var min egen feil. Jeg har derfor aldri fått meg til å kalle det noe annet enn "hendelsen". Jeg aner ikke hva som skjedde annet enn at vi hadde sex. 

Hvordan politiet ble involvert, aner jeg ikke, men jeg ble avhørt av politiet mens jeg fortsatt var full. Fosterforeldrene mine og politiet ville anmelde. Jeg ble truet av kameratene hans og nektet. Jeg var livredd. Det ble henlagt. 

Dette er nå 13 år siden. Jeg har slitt med ptsd siden den gang. For noen uker siden, tok jeg kontakt med politiet og ba om innsyn i saken. Jeg har ikke klart å slippe tak i hendelsen og håper at å lese hva som skjedde, kan hjelpe meg til å gå videre. At det gir meg closure på et vis. Ingenting har fungert til nå. Jeg har fortsatt mareritt om glimt fra det som skjedde.

For noen dager siden kom papirene i posten. Konvolutten er ikke tykk, men jeg får meg ikke til å åpne den. 

Jeg er redd for hva som står der. Redd for å endelig få svar på alt jeg ikke husker. Redd for at det bare er en kort setning. Redd for at dette går helt galt og at materittene blir verre. Men samtidig kan jeg ikke leve i uvisshet lenger. 

Er det noen som har gått igjennom det samme? Skal jeg lese eller skal jeg la fortid være fortid og prøve andre måter å bearbeide det på? Jeg er rådvill. Akkurat nå har jeg lyst til å kaste konvolutten inn i peisen. Jeg er redd. 

Jeg kan ikke spørre fosterforeldrene mine hva som skjede. Vi har ikke kontakt lenger. 

Kjæresten min mener jeg bør åpne konvolutten, men han vil jeg skal anmelde siden saken ikke er foreldet enda. Jeg vil bare ha closure. Jeg vil ikke ødelegge livet til en intetanende mann for noe han gjorde som tenåring. Jeg trenger ikke ødelegge flere liv enn mitt eget.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil fram til. Jeg føler meg fortapt. 

Anonymkode: c3cb5...966

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ville fått hjelp til å sortere tankene hos en psykolog, lykke til<3

  • Liker 3
Gjest commeilfaut
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har gått igjennom det samme? Skal jeg lese eller skal jeg la fortid være fortid og prøve andre måter å bearbeide det på? Jeg er rådvill. Akkurat nå har jeg lyst til å kaste konvolutten inn i peisen. Jeg er redd.

Ikke kast konvolutten i peisen, men ikke åpne den heller før du har snakket om dette med profesjonelle. Du må være klar for det for å lese om dette.

Skrevet

Ta konvolutten med til lege eller psykolog og les det sammen. Ta evt med kjæresten eller en venninne om du føler at det hjelper. 

♥️

  • Liker 5
Skrevet
17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var 13 år og ble skjenket på en fest. En mann på 19 år tok meg med inn på et rom og hadde sex med meg. Jeg protesterte ikke. Jeg husker ingenting av hendelsen, men for det jeg vet, så kan jeg ha samtykket til dette. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke protesterte. Det kan godt hende jeg oppmuntret til det. Jeg aner ikke. Så det var min egen feil. Jeg har derfor aldri fått meg til å kalle det noe annet enn "hendelsen". Jeg aner ikke hva som skjedde annet enn at vi hadde sex. 

Hvordan politiet ble involvert, aner jeg ikke, men jeg ble avhørt av politiet mens jeg fortsatt var full. Fosterforeldrene mine og politiet ville anmelde. Jeg ble truet av kameratene hans og nektet. Jeg var livredd. Det ble henlagt. 

Dette er nå 13 år siden. Jeg har slitt med ptsd siden den gang. For noen uker siden, tok jeg kontakt med politiet og ba om innsyn i saken. Jeg har ikke klart å slippe tak i hendelsen og håper at å lese hva som skjedde, kan hjelpe meg til å gå videre. At det gir meg closure på et vis. Ingenting har fungert til nå. Jeg har fortsatt mareritt om glimt fra det som skjedde.

For noen dager siden kom papirene i posten. Konvolutten er ikke tykk, men jeg får meg ikke til å åpne den. 

Jeg er redd for hva som står der. Redd for å endelig få svar på alt jeg ikke husker. Redd for at det bare er en kort setning. Redd for at dette går helt galt og at materittene blir verre. Men samtidig kan jeg ikke leve i uvisshet lenger. 

Er det noen som har gått igjennom det samme? Skal jeg lese eller skal jeg la fortid være fortid og prøve andre måter å bearbeide det på? Jeg er rådvill. Akkurat nå har jeg lyst til å kaste konvolutten inn i peisen. Jeg er redd. 

Jeg kan ikke spørre fosterforeldrene mine hva som skjede. Vi har ikke kontakt lenger. 

Kjæresten min mener jeg bør åpne konvolutten, men han vil jeg skal anmelde siden saken ikke er foreldet enda. Jeg vil bare ha closure. Jeg vil ikke ødelegge livet til en intetanende mann for noe han gjorde som tenåring. Jeg trenger ikke ødelegge flere liv enn mitt eget.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil fram til. Jeg føler meg fortapt. 

Anonymkode: c3cb5...966

Jeg vil egentlig bare gi deg en stor klem. Jeg går igjennom mye av det samme, men jeg jeg er litt eldre enn deg nå og det var min egen far. 

Så kort som jeg kan få det: Ikke gjør noe fordi andre ønsker eller ber deg om det, som å anmelde, men tenk heller ikke at du ikke ønsker fordi du ikke vil risikere å "ødelegge for andre". Som min terapeut sa idag: Du gjorde ingenting gale. Det er ikke din feil. Gjør det som kjennes riktig for deg og ikke for andre. Ditt sinn, din sjel, din kropp. 

Ønsker deg lykke til, og bare husk at ingenting å si så gale at det ikke vil gå i orden på et vis. 

Anonymkode: b45a2...28b

  • Liker 5
Skrevet
29 minutter siden, Anonymus6 skrev:

Ville fått hjelp til å sortere tankene hos en psykolog, lykke til<3

Takk for svar. Jeg har gått til psykolog i mange år og i traume terapi grunnet flere ting, men akkurat denne hendelsen har jeg aldri klart å komme over. Og psykologen mente det er fordi jeg har fortrengt og blokket ut det som skjedde. Er derfor jeg håper å lese den kan gi meg noen svar slik at jeg kan bearbeide det, men jeg er plutselig så usikker på hele greien. 

Anonymkode: c3cb5...966

Skrevet

kan du gi konvolutten til psykologen med beskjed om at du skal få vite om innholdet hvis/når psykologen mener det er riktig for deg?

Anonymkode: b5865...079

  • Liker 7
Skrevet

Jeg vet ikke om dette hjelper, men på den alderen har man ikke samtykkekompetanse. Det er altså ikke din feil, du opplevde et overgrep av en som var eldre og som skulle visst bedre.

Hvis du skal åpne, ville jeg gjort det sammen med psykolog/lege. Ikke alene. 

Anonymkode: d9c39...b01

  • Liker 4
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om dette hjelper, men på den alderen har man ikke samtykkekompetanse. Det er altså ikke din feil, du opplevde et overgrep av en som var eldre og som skulle visst bedre.

Hvis du skal åpne, ville jeg gjort det sammen med psykolog/lege. Ikke alene. 

Anonymkode: d9c39...b01

Riktig. Uansett om du skulle ha samtykket og deltatt aktivt, er det et overgrep. En 19-åring har ikke lov til å ha sex med en 13-åring. Det er straffbart. Og det var ikke du som gjorde noe galt samme hva. 

Anonymkode: f5b2b...74a

  • Liker 7
Gjest Blondie65
Skrevet

Jeg har også lyst å understreke - som flere har gjort alt - at man kaller det ikke at noen har sex når den ene parten er over og den andre (langt) under den seksuelle lavalder. Da kalles det i beste fall et overgrep - men ofte er det voldtekt som er korrekt betegnelse.

Jeg støtter også forslaget om at du ikke skal lese dette alene. Jeg tenker at en du stoler ordentlig på - f.eks. en behandler - kan åpne og lese opp passende biter av innholdet slik at du kan fordøye dette. 

Jeg tenker også at anmeldelse eller ikke anmeldelse er ikke akkurat nå det viktigste. Les saken først. Uansett bør fokuset ditt i forhold til en anmeldelse være hva han gjorde mot deg og ikke hva en anmeldelse kan gjøre mot han. 

Jeg håper du får god hjelp, og oversender en stor og god klem.

AnonymBruker
Skrevet

Ts her. Jeg åpnet konvolutten sammen med en trygg person som jeg ble rådet til. Det viser seg at det ikke var politidokumentene. Det var innkalling til en time for kontrollert innsyn i saksdokumentene. Altså ingen informasjon. 

Jeg må møte fysisk på politistasjonen for å få lese saken min. Alt det stresset for ingenting. 

Anonymkode: c3cb5...966

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
På 28.2.2020 den 18.53, AnonymBruker skrev:

Jeg var 13 år og ble skjenket på en fest. En mann på 19 år tok meg med inn på et rom og hadde sex med meg. Jeg protesterte ikke. Jeg husker ingenting av hendelsen, men for det jeg vet, så kan jeg ha samtykket til dette. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke protesterte. Det kan godt hende jeg oppmuntret til det. Jeg aner ikke. Så det var min egen feil.

Du var 13 år, altså et barn. Du ble sjenket, altså ga noen deg alkohol til tross for at det er forbudt å gi alkohol til mindreårige, og uten å ta ansvar for konsekvensene av at du fikk mer alkohol enn din umodne kropp tålte. En voksen mann, en halv gang eldre enn deg og mye større og sterkere tar deg med inn på et rom. Kanskje du samtykket, men du var et fullt barn som ble manipulert inn i det av en voksen. Du protesterte kanskje ikke, men hva ville det hjulpet når den andre var så mye eldre og større enn deg? Kanskje du oppmuntret til det, men du var et barn, og en voksen skal vite bedre. 

Det var på ingen måte din egen feil. Du ble manipulert, utnyttet, sjenket og voldtatt. 

Jeg har ingen tro på å skjerme noen fra straff for ting de gjorde som unge, det er i såfall noe en dommer skal avgjøre. Enten så har han tatt til vettet og forstått at det han gjorde var galt, og da tar han den velfortjente straffen som en voksen mann. Eller så er han fremdeles en drittsekk, og da er kanskje en anmeldelse det som skal til for å beskytte andre mot ham.

Anonymkode: 14a52...2d1

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har ikke lest svarene så mulig jeg gjentar noen nå, men har du en god venninne som kan være sammen med deg når du leser det? Eventuelt kan hun lese det først og så forberede deg på det som står?

AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, Menchit said:

Jeg har ikke lest svarene så mulig jeg gjentar noen nå, men har du en god venninne som kan være sammen med deg når du leser det? Eventuelt kan hun lese det først og så forberede deg på det som står?

les heller.

Anonymkode: eac37...17d

AnonymBruker
Skrevet
4 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her. Jeg åpnet konvolutten sammen med en trygg person som jeg ble rådet til. Det viser seg at det ikke var politidokumentene. Det var innkalling til en time for kontrollert innsyn i saksdokumentene. Altså ingen informasjon. 

Jeg må møte fysisk på politistasjonen for å få lese saken min. Alt det stresset for ingenting. 

Anonymkode: c3cb5...966

Kan du spørre den trygge personen on h*n vil være med deg til politiet også? Sikkert godt å ha noen der å holde i handa.. Føler med deg, ønsker for deg at det som nå skjer fremover skal gå greit og ikke bli for belastende. Vil anbefale deg og gå noen turer med en trygg person ut i naturen (om det er mulig) for å finne noen stunder med stillhet oppi alt dette, sitte stille og bare lytte til "ingenting", det hjelper mye på å finne roen på innsiden synes jeg selv. Ønsker deg alt det beste fremover. God klem herifra :klem:

Anonymkode: 1e690...163

AnonymBruker
Skrevet

Ta med papirene til en profesjonell og vurder alvorlig om du vil anmelde. Jeg reagerte allerede på tittelen i denne tråden, et barn kan ikke samtykke til sex, særlig ikke under påvirkning av alkohol! Dette var overgrep! Og så ble du truet til å ikke anmelde, for en jævel!

For alt du vet kan denne mannen være igang med å gjøre flere overgrep, det er ikke han du skal ta hensyn til i denne saken.

Anonymkode: 365f4...81f

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Har lignende problematikk. Psykolog hjelper virkelig, men det er en prosess. Du kommer mest sannsynlig til å føle at det først blir verre, forndet krever noe å av deg og snakke om traumatiske hendelser. Men så går tiden, du fortsetter hos psykolog, og litt etter litt så løsner taket dette har over deg. 

For meg var det nesten så jeg ikke engang merket det. Men plutselig en dag så innså jeg at jeg hadde ikke like mange mareritt, jeg hadde mindre angst og følelsene mine var ikke så tunge som de engang hadde vært. 

Husk at du søker hjelp mot en sykdom, og medisinen skal ikke smake søtt. Men med tiden så vil det hjelpe.

Anonymkode: 8bc12...2f8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...