Hvorfor er barn idag så slitne?

[Cerasus]

Jeg tror barn og ungdom er slitne av samme grunn som ar voksne oftere er det nå!

Vi er påkoblet 24/7, hele tiden oppdatert, hodet er alltid opptatt med noe.

Vi opphøyer det å prestere, yte mest og best mulig på alle områder - jobb, skole, sosialt, trening, fritid.

Lærer oss ikke lenger å slappe av, lar oss ikke oppleve å kjede oss.

Forherliger istedet det å tåle stress. Vi nyter nesten litt å klage over hvordan døgnet har for få timer sammen med venner og kolleger - "tidsklemma".

Barna har oss voksne som læremodeller. Sikkert godt hjulpet av økende press til å prestere på skolen, gjennom et utrolig velde av prøver og målinger, som er ganske ulikt fra hvordan det var å gå på skole på 80- og 90-tallet (slik jeg forstår det).

[AnonymBruker]

Fordi alle forteller dem at de har grunn til det. Det blir en selvoppfyllende profeti.

Les boken Generasjon Prestasjon. Ole Jacob Madsen skriver i boken (2018) om det såkalte «helsens paradoks»: Større bevissthet rundt lidelser kan – samtidig med at selve lidelsene går ned – skape en økning i opplevd ubehag. Man blir mer oppmerksom, kjenner bedre etter, og får et språk til å beskrive tilstandene.

Anonymkode: 6062c...7c4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hukommelse, ts, er ekstremt selektiv. 

De fleste jeg snakker med husker sine barndoms vintre som fulle av hvit snø, aketurer og endeløse mengde kilometer på ski. Snøborger og snøballkrig kun avlyst når våren kom. Og sommeren? Sommeren den var sol og shorts og bading og saft med isbiter og solbrente neser.

Jeg husker å hoppe i sølepytter i desember. Snøborger som måtte bygges på en dag fordi de ville regne vekk dagen etter. Vintre i joggesko og somre i regnjakke. 

Og, vet du? Jeg husker at vi barn (som ikke hadde mobile eller ipad) store deler av tiden lå flatt ut på en plen, et berg, på en huske eller en parkeringsplass eller inne på sengen og gjorde null og niks. Fordi vi var slitne. 

 

Og jeg tenker at verden er som før. Folk har bare selektiv hukommelse og er veldig oppsatt på at "deres" fortid er rettere enn nåtiden. Uklart hvorfor. For det er jo, helt åpenbart, en veldig selvsentrert måte å møte verden på. Og det er ikke så veloppdragent. 

Anonymkode: 6b7cf...34a

Jeg kan være enig i at vi har en litt rosenrød hukommelse om fortiden, men det må jo kunne gå an å vurdere tider i historien opp mot hverandre. Er det noen tvil hos folk flest at samfunnet har andre seg myyye de siste 20 årene? Og det kan jo se ut som om det som skjer, ikke gjør oss til bedre mennesker akkurat. 

Anonymkode: 9bbc0...f8a

[AnonymBruker]

Barn i dag får aldri lov til å hvile og får aldri lov til å leke fritt. Alt de gjør er organisert og hvert sekund av dagen er planlagt og bestemt av de voksne. Sånt blir man sliten av. bare hør hvordan voksne klager på det samme - all deres tid er bundet opp og de får aldri lov til å bare "være". 

Anonymkode: 7a625...33d

[Silva Pluvialis]

.

 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Blant annet pga lekser - som i dag kommer etter AKS, og må skvises inn mellom kl 17 og 20, sammen med middag og eventuelle fritidsaktiviteter. i min barndom hadde jeg tidsrommet mellom kl 14-19:30. Har en unge i første klasse og synes de får mye lekser (det er lekser hver dag og de er bare seks år). 

Lekser/selvstendig jobbing (hvis det er det de skal lære seg), burde inkorporeres i skole/AKS-tiden. 

Anonymkode: 56b4b...929

[AnonymBruker]

Jeg er 22 nå. Var mye sliten. Sov rett etter skolen hver dag. Ble mobbet. Omsorgssvikt så det holdt. Flyttet da, jeg var 16 til egen leilighet, å føler meg fortsatt kronisk sliten. Muggent hjem, fukt overalt, iskalde gulv. Sov med klær på for å holde varmen. Fikk ikke soverom før jeg var 13 år, sov i gangen på en seng. Det var så flaut i bursdager når folk ville leke på rommet mitt, så gikk vi ut i gangen, å de lo... 

Anonymkode: b5a2d...941

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er 22 nå. Var mye sliten. Sov rett etter skolen hver dag. Ble mobbet. Omsorgssvikt så det holdt. Flyttet da, jeg var 16 til egen leilighet, å føler meg fortsatt kronisk sliten. Muggent hjem, fukt overalt, iskalde gulv. Sov med klær på for å holde varmen. Fikk ikke soverom før jeg var 13 år, sov i gangen på en seng. Det var så flaut i bursdager når folk ville leke på rommet mitt, så gikk vi ut i gangen, å de lo... 

Anonymkode: b5a2d...941

Huff, det høres ut som barnevernet burde grepet inn. Var det ingen som skjønte noe? Håper du klarer deg i dag og har hjelp og støtte hos noen. Med 22 år har du livet foran deg.

Anonymkode: 56b4b...929

[Gjest ab123]

Stress.

[AnonymBruker]

På 28.2.2020 den 11.17, AnonymBruker skrev:

Huff, det høres ut som barnevernet burde grepet inn. Var det ingen som skjønte noe? Håper du klarer deg i dag og har hjelp og støtte hos noen. Med 22 år har du livet foran deg.

Anonymkode: 56b4b...929

Jo voksne skjønte det. Vi var innblandet i barnevernet pga lærere ringte ofte hjem og sa vi manglet klær. Gikk uten lue, skjerf og votter om vinteren. Ola bukse uten ullundertøy under og en stiv jakke var alt jeg hadde. Sko som ikke var egnet vinter, og alltid hullete sko arvet etter storesøsken. Jeg ble fortsatt tvunget til å være ute i friminuttene av lærerene da. Vi var 6 unger på 2 soverom i huset totalt, jeg måtte sove i gangen, mens det gikk akkuratt med 2 køyesenger på det ene rommet. Lillesøsteren min sov inne hos mora og faren vår men har traumer om at de hadde sex ved sidenav henne enda. Jeg sa flere ganger 10-11 år at jeg ønsket fosterfamilie på bsrnevernsmøter, men de tok det ikke seriøst, selvom alle oss var syltynne. Foreldrene mine er helt syke på manipulering. Merket at de lo og skravlet mye med bsrnevernsfolka. Jeg har det ikke så bra økonomisk heller nå men jeg klarer meg, har ingen hull og ødelagte klær og går aldri sulten over lang tid, og er faktisk normal i bmi nå. 

Anonymkode: b5a2d...941

[AnonymBruker]

Barn i dag er mer sutrete og pessimistiske... Vi ble slitne når vi var barn vi også, vi bare hadde en annen holdning mentalt slik vi ikke klaget over det så ofte.

Ser flere skriver om at vi presser dem for mye, men tviler på det er konkret der det ligger. Jeg ser stor forskjell på hjem der det klages lite og hjem der det klages mye.. Det er i hjemmene som er klagete som klager mest om at de er slitne.

Anonymkode: b09e1...e76

[Gjest WhisperingWind]

Stress, press og SoMe. SoMe eksisterte ikke da vi var små. 
 

Vi brukte ikke sminke, pushup bh’er eller hadde disse skyhøye forventningene til oss selv.

 

I dag vokser barna opp med dette enorme presset om å være så jævla perfekt og suksessfulle. De får ikke være barn lenger. Vi lekte, klatret i trærne og startet ikke på skolen før vi var 7. Det var normalt at vi da lærte både alfabetet, lese og skrive. 
 

I dag skal de både kunne lese, skrive og helst snakke både to og tre språk før skolestart. De skal nesten vite hva de skal bli som voksen...press og stress. Det er problemet i dag. Uoppnåelige forventinger og fuckings rosabloggere som gir inntrykk av at verden består av en perfekt photoshoppet verden der en lever på chiafrø og overblekede tenner.

[oceaneyes]

mange spiser usunt og lite næringsrik mat. mere press i samfunnet og fra skolen - små barn settes i barnehagen i ni-ti timer, begynner skolen og settes på sfo etter lange skoledager. søvnmangel / dårlig søvnrytme. mange har problemer hjemme.

er ung selv og merker at ja, jeg er også ganske 'sliten' ofte. veldig mye press på skolen og fra meg selv. også er vel tenåringer ekstra stressede fra før av, antar jeg.

[AnonymBruker]

Alle krav i samfunnet + at matkvaliteten er dårlig i butikkene, skaper mye ubalanser. 

Anonymkode: 251a9...a80

[AnonymBruker]

Det som er så synd, og det som irriterer meg voldsomt er at de minst tilstedeværende og uansvarlige foreldrene får de mest selvstendige og minst sutrete barna. Jeg føler jeg har gjort alt, nesten sydd puter under armene til mine barn, mye for å demme opp for noe som har vært vanskelig tidligere for dem. Dette har ført til at jeg har fått barn som ikke orker og ikke henger med. Utrolig trist at tilstedeværelse og det å trygge et barn har helt motsatt effekt.

Anonymkode: 251a9...a80

[AnonymBruker]

Enkelt svar. Fordi i dag skal man være best i alt. Best på skolen, best i idrett, pen, slank og populær. Jeg synes skolen krever mer nå enn før. Stadig vekk må de presentere ting foran klassen. Ikke alle trives med det og blir aldri vant til det. Men alle skal tvinges. Fra ungdomsskolen av er det mye karakterfokus. Det var ikke på samme måten da jeg var i den alderen. De skal liksom allerede da vite hva de skal utdanne seg til. Jeg har en gutt som er mye her og nå. Han vet ikke hva han skal bli. Prestasjonene på skolen svinger fra karakteren 2 til 5 og 6. Mye skjer i kroppen i denne alderen men vi forventer at de skal ha en tankegang og målsetninger som en voksen. Det er også forskjell på et barn som løper rundt ute og leker og en ungdom. Jeg skjønner godt at ungdom kan bli slitne av alt dette talentjaget. Man kan liksom ikke bare være vanlig lenger. 

Anonymkode: 98c0b...931

[Aragorn ll Elessar]

På 28.2.2020 den 9.25, tangent skrev:

Tror du ser med litt rosenrøde briller på fortiden. 

 

Det er det dessverre mange som gjør, jeg tror mange ville fått et ganske stort sjokk om de fant ut hvor hardt livet faktisk var for de aller fleste mennesker før i tiden.