Jeg begynte å grine!

[AnonymBruker]

Hallo 

Jeg har oppført meg skikkelig dumt. Det har vært en utrolig stressende periode for oss, vi ble utsatt for noe lureri, og det var i den forbindelse at  jeg måtte snakke med barnehagen.. Jeg pratet med den ansatte på tomannshånd - og jeg begynte å gråte😳

Jeg beklaget meg, og sa at jeg er ganske emosjonell nettop fordi det har vært mye greier.. Og hun sa det gikk fint, men jeg følte meg så utrolig teit fordi jeg ikke greide å beherske meg. 

Dette her kan da umulig være vanlig? 

Hvordan greier folk å holde snørra inne når det gjelder? 

Jeg greier vanligvis å beherske meg, særlig foran dattera mi.. men jeg er så sliten! 

Beroligende ord? 

Hilsen sliten mamma. 

Anonymkode: 5638b...4ae

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hallo 

Jeg har oppført meg skikkelig dumt. Det har vært en utrolig stressende periode for oss, vi ble utsatt for noe lureri, og det var i den forbindelse at  jeg måtte snakke med barnehagen.. Jeg pratet med den ansatte på tomannshånd - og jeg begynte å gråte😳

Jeg beklaget meg, og sa at jeg er ganske emosjonell nettop fordi det har vært mye greier.. Og hun sa det gikk fint, men jeg følte meg så utrolig teit fordi jeg ikke greide å beherske meg. 

Dette her kan da umulig være vanlig? 

Hvordan greier folk å holde snørra inne når det gjelder? 

Jeg greier vanligvis å beherske meg, særlig foran dattera mi.. men jeg er så sliten! 

Beroligende ord? 

Hilsen sliten mamma. 

Anonymkode: 5638b...4ae

Men hva skjedde? Jeg forstår ikke hva du vil ha beroligende ord til? Hva er du bekymret for?

Anonymkode: 05710...fc2

[Menchit]

Hei ts ☺️

Pust med magen og ta det helt med ro. Du lever ikke i et vakum, alle blir vi påvirket av det som foregår rundt oss, av og til skjer det ting som gjør oss ekstra sårbare,, slik du har opplevd nå ♥️ Og vet du hva, det får helt fint, de aller fleste voksne mennesker både forstår og kan kjenne seg igjen i det at noen ganger blir det bare for mye.

 

[Mezzosoprena]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hallo 

Jeg har oppført meg skikkelig dumt. Det har vært en utrolig stressende periode for oss, vi ble utsatt for noe lureri, og det var i den forbindelse at  jeg måtte snakke med barnehagen.. Jeg pratet med den ansatte på tomannshånd - og jeg begynte å gråte😳

Jeg beklaget meg, og sa at jeg er ganske emosjonell nettop fordi det har vært mye greier.. Og hun sa det gikk fint, men jeg følte meg så utrolig teit fordi jeg ikke greide å beherske meg. 

Dette her kan da umulig være vanlig? 

Hvordan greier folk å holde snørra inne når det gjelder? 

Jeg greier vanligvis å beherske meg, særlig foran dattera mi.. men jeg er så sliten! 

Beroligende ord? 

Hilsen sliten mamma. 

Anonymkode: 5638b...4ae

Jeg har da vært i mange situasjoner opp gjennom årene hvor jeg har reagert med gråt, og jeg skjønner ikke hva som skal være så ille med det?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Teatrica skrev:

Jeg har da vært i mange situasjoner opp gjennom årene hvor jeg har reagert med gråt, og jeg skjønner ikke hva som skal være så ille med det?

Jeg er vel egentlig redd for å bli sett på som svak, useriøs og usikker. I bunn og grunn var det noe jeg måtte få ordnet opp i, men hele situasjonen var så ekstremt frustrerende.. 😕

4 minutter siden, Menchit skrev:

Hei ts ☺️

Pust med magen og ta det helt med ro. Du lever ikke i et vakum, alle blir vi påvirket av det som foregår rundt oss, av og til skjer det ting som gjør oss ekstra sårbare,, slik du har opplevd nå ♥️ Og vet du hva, det får helt fint, de aller fleste voksne mennesker både forstår og kan kjenne seg igjen i det at noen ganger blir det bare for mye.

 

Tusen takk ❤️ det har virkelig vært for mye for meg, og jeg prøver å ordne slik at alt blir så stabilt som mulig for jenta vår.. Jeg har ikke delt alt selvfølgelig, men jeg står midt i det nå altså.. 

Anonymkode: 5638b...4ae

[AnonymBruker]

I vår barnehage har jeg sett foreldre gråte flere ganger på de 9 mnd vi har vært der så det er nok de ansatte veldig vant til  Sikker på at de forstår veldig godt og det er bedre å snakke om det. Sender masse gode vibber til deg, hilsen en annen sliten mamma som også gråter når ting blir litt mye. 

Anonymkode: 994e7...891

[AnonymBruker]

Jeg er barnehagelærerutdanning, kan forsikre deg om at vi har opplevd mange foreldre gråte. Faktisk er det så normalt at jeg aldri har tenkt over at det skal være noe issue. Som mor har jeg også grått på mine barns vegne maaange ganger, og kommer til å fortsette med det resten av livet. Skanner meg absolutt ikke over det, er glad jeg er omsorgsfull og har såpass empati.

Anonymkode: 4161c...a19

[AnonymBruker]

*barnehagelærer

Anonymkode: 4161c...a19

[AllahBallah]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er vel egentlig redd for å bli sett på som svak, useriøs og usikker. I bunn og grunn var det noe jeg måtte få ordnet opp i, men hele situasjonen var så ekstremt frustrerende.. 😕

Tusen takk ❤️ det har virkelig vært for mye for meg, og jeg prøver å ordne slik at alt blir så stabilt som mulig for jenta vår.. Jeg har ikke delt alt selvfølgelig, men jeg står midt i det nå altså.. 

Anonymkode: 5638b...4ae

Hva er så galt med å være svak/usikker i en stresset og/eller vanskelig situasjon?

Er vel der svakheten din ligger - at du er redd for å bli sett på som svak og usikker.

[Jaybird]

Det å gråte er en rimelig vanlig, og ikke minst naturlig reaksjon. Ta det helt med ro, personen dømmer deg ikke basert på noe sånt, det er bare ærlig og greit å vise følelser!