Middagskonflikt hver dag

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Tiril44 skrev:

Enig i det. Men han mener at dersom han skal lage middagen til vi kommer hjem fra skole og jobb så bestemmer han hva vi skal ha til middag. Han er ganske sta på andre ting også, jeg kommer sjelden igjennom dersom jeg vil noe annet enn han, Feks. ferier osv. Han har en jente på 13 år som har vær i forsterhjem siden hun var 6 år, som han nå har begynt å få samvær med igjen hver 6 helg. Jeg synes han er veldig streng med henne også.  Jenta mi er hos sin far ca. 2 helger pr. mnd, så litt fri får hun da. Så han lever nok etter endel "gammeldagse" normer....

Hvorfor er du samboer med ham, og hvorfor tvinger du din stakkars datter til å bo med ham? Gjør det slutt nå, like godt først som sist før dette går noe lengre. Han kan ikke bestemme slikt, krever han det, kan dere ikke bo sammen. Så enkelt er det. Du har ansvaret for din datter, og dette er slett ikke bra for henne. Det kan umulig endre godt for deg og datteren din det her. 

Anonymkode: 9fb7f...67c

[Tiril44]

4 minutter siden, Ulrikke skrev:

Jeg var et sånt barn som ikke klarte å spise kokte poteter. Stekte (i ovn eller stekepanne) er greit nok, potetmos ørlite bedre enn vanlige kokte. Jeg er i dag over 40 og har fortsatt litt vansker med å spise kokte poteter faktisk, selv om jeg på ingen måte ble presset som din datter til å spise det som barn. Noen ting klarer man bare ikke.... For min del gjelder det samme å drikke melk. Det høres sikkert patetisk ut, men jeg går heller tørst enn å drikke et glass melk. Drikker ikke sjokolademelk heller, det er noe med konsistensen. Bortsett fra dette er jeg altetende!

TS - du må sette hardt mot hardt her! Si det du sier her, at du setter enormt pris på ham, at han er snill og god på alle andre områder, men at du ikke ønsker at datteren din skal få et vanskelig forhold til mat. Han trenger ikke være enig med deg, men akkurat dette er det faktisk du som bestemmer alene, jeg forstår deg som at han ikke er hennes far. Jo, bor man sammen så bestemmer man hjemme, men i sånne tilfeller som dette må man slå gjennom og ta barnets side. Fullkornspasta, ris, salat og grønnsaker ellers er definitivt fullverdig tilbehør. Du får evt be ham ringe en ernæringsfysiolog og spørre om barn dør av å ikke spise poteter.....

Vår datter er litt sær i matveien. Hun liker faktisk kokte poteter så lenge hun får saus, men hun er sær på grønnsaker feks. Hun må spise noe grønnsaker, men hun får velge de som byr henne minst imot. I tillegg elsker hun erter av alle ting. Vi prøvde å "lokke" henne til å spise ting hun absolutt ikke ville som lite barn (feks fisk ). De gangene hun gjorde det, kastet hun opp i søvne om natta. Altså ikke noe hun gjorde med vilje eller for å være vrang, for det skjedde mens hun sov! Men kroppen reagerte altså tydeligvis på det!

Stå opp for datteren din! Ja, man skal ha et sunt kosthold, men det er ikke sunt for noen å bli presset i mat! Kan bare tenke meg hvordan hun føler det i forhold til måltidene når han er hjemme....

Er det noe han absolutt ikke liker å spise? Lag det (gjerne en gang datteren din ikke er hjemme), legg det på tallerkenen hans og si at han ikke får gå fra bordet før han har spist opp.... Mulig det kan være en vekker.... Folk har ikke samme smaksløker og preferanser, men det betyr ikke at man ikke kan ha et fullverdig, sunt kosthold! La datteren din slippe å få et vanskelig forhold til mat! Dersom du tror dette blir en vanskelig konfrontasjon når du VET du ikke kommer til å gi deg, så gjør det en gang datteren din er borte. Gi samtidig klar beskjed om at du ikke er interessert i at han skal komme med små stikk ang dette heller, i etterkant!

Takk for fint og fornuftig innlegg Ja, det blir GARANTERT konfrontasjoner, men det har vi hele tiden, å han har ikke noe problem med å "kjefte" og kalle henne bortskjemt og at hun får spesielbehandling når hun er tilstede dessverre....skulle ønske jeg klarte å få inn i hodet hans at det er ikke bare poteter som er middag! Men jeg har prøvd i snart 2 år...men det er like gale, om ikke verre...så jeg er i ferd med å gi opp. Tror vi burde ha hjelpe fra noen utenfra som kan fortelle han dette, for meg hører han ikke på når det gjelder dette. Å dette med at hun av å til klir av maten mens vi spiser, da mener han at det "spill for galleriet" at hun bare later som.... 

[Lou Salome]

3 minutter siden, Tiril44 skrev:

Takk for fint og fornuftig innlegg Ja, det blir GARANTERT konfrontasjoner, men det har vi hele tiden, å han har ikke noe problem med å "kjefte" og kalle henne bortskjemt og at hun får spesielbehandling når hun er tilstede dessverre....skulle ønske jeg klarte å få inn i hodet hans at det er ikke bare poteter som er middag! Men jeg har prøvd i snart 2 år...men det er like gale, om ikke verre...så jeg er i ferd med å gi opp. Tror vi burde ha hjelpe fra noen utenfra som kan fortelle han dette, for meg hører han ikke på når det gjelder dette. Å dette med at hun av å til klir av maten mens vi spiser, da mener han at det "spill for galleriet" at hun bare later som.... 

Dump ham. 

[Tiril44]

31 minutter siden, tranedatter skrev:

Jeg synes det er mest merkelig at du ikke så dette før dere flyttet sammen! Innen man flytter sammen bør man kjenne hverandre såpass godt at man kjenner til middagsvanene til hverandre.

Når det er sagt er samboeren din en dust. Si du lager middag en uke "for å avlaste han", og lag ikke et eneste måltid med poteter, bare ris, salat og fullkornspasta. Og tving HAN til å spise opp maten!

Han har mange andre gode sider, å jeg trodde ikke dette kom til å bli et så stort problem da vi flyttet sammen. Han er så pass sta at han lar vær å spise om jeg lager middag han ikke vil ha....så du ser hvem som er størtste ungen her....

[Gjest ti10]

3 minutter siden, Tiril44 skrev:

Enig i det. Men han mener at dersom han skal lage middagen til vi kommer hjem fra skole og jobb så bestemmer han hva vi skal ha til middag. Han er ganske sta på andre ting også, jeg kommer sjelden igjennom dersom jeg vil noe annet enn han, Feks. ferier osv. Han har en jente på 13 år som har vær i forsterhjem siden hun var 6 år, som han nå har begynt å få samvær med igjen hver 6 helg. Jeg synes han er veldig streng med henne også.  Jenta mi er hos sin far ca. 2 helger pr. mnd, så litt fri får hun da. Så han lever nok etter endel "gammeldagse" normer....

Først må jeg si at jeg må innrømme at jeg synes ikke du hadde veldig mange sunne alternativer på listen din over "dine" middagsretter. Tror kanskje du hadde kommet lenger i diskusjonen, dvs. du hadde i hvert fall hatt bedre argumenter, dersom du hadde hatt sunnere retter å forslå. Pannekaker og pizza er ikke akkurat logisk erstatningsforslag til en som mener poteter og husmannskost er det helt store.

Når det er sagt, det er ditt hjem også, din datter og din ferie, så hvorfor i alle dager finner du deg i å bli så til de grader overkjørt? Får du bestemme noe som helst? Hvordan tror du det blir når datteren din blir eldre og tenåring? Hun kommer jo til å holde seg ute av huset bare for å unngå samboeren din? For ikke å snakke om hva slags forhistoriske regler han kommer til å innføre da ...

Du bør virkelig kvinne deg opp og slå i bordet her.

[AnonymBruker]

Stakkars jente! Jeg ble tvunget til å spise brød selv om jeg brakk meg. Akkurat samme type argumentasjon som typen din. Jeg har ikke spist brød på 20 år nå, brekker meg av bare tanken på en brødskive. Hadde spiseforstyrrelsen lenge i tillegg. Stå opp for jenta di! Og helt forferdelig av han å sitte og fortelle henne hvilke goder hun går glipp av! Hvorfor skal han bestemme det?! 

Anonymkode: ffd25...73c

[Ulrikke]

2 minutter siden, Tiril44 skrev:

Takk for fint og fornuftig innlegg Ja, det blir GARANTERT konfrontasjoner, men det har vi hele tiden, å han har ikke noe problem med å "kjefte" og kalle henne bortskjemt og at hun får spesielbehandling når hun er tilstede dessverre....skulle ønske jeg klarte å få inn i hodet hans at det er ikke bare poteter som er middag! Men jeg har prøvd i snart 2 år...men det er like gale, om ikke verre...så jeg er i ferd med å gi opp. Tror vi burde ha hjelpe fra noen utenfra som kan fortelle han dette, for meg hører han ikke på når det gjelder dette. Å dette med at hun av å til klir av maten mens vi spiser, da mener han at det "spill for galleriet" at hun bare later som.... 

Jeg skjønner at det ikke bare er å avslutte et samboerskap her... Men her tror jeg det er mer enn maten som skurrer.... Her ville jeg faktisk vært så direkte og fortalt ham akkurat det du sier her... At når man bor sammen så er det ikke sånn at EN person sitter med fasiten, man snakker sammen og kommer fram til løsninger. En ting er å mangle evnen til det, men akkurat her virker det som om han mangler viljen, og det er nok hakket verre....

Vet du... Datteren din har EN barndom.... Hun kommer snart i puberteten med alt det bærer med seg av endringer i kropp, hormoner og psyke. Tenk deg et par år fram i tid, hvordan er det hos dere da? Når datteren din blir "vrangere" (min er nå 14, og det SKJER ting uten at det faktisk er vond vilje fra hennes side, hun er VELDIG grei sier alle, men hormoner styrer kropp og sjel allikevel!), hvordan reagerer han da? Enten endrer han seg, eller så er dette forholdet over. Her tror jeg faktisk du må være såpass hard, rett og slett av hensyn til datteren din....

[Gjest AthenaRavenLuna]

6 minutter siden, Tiril44 skrev:

Takk for fint og fornuftig innlegg Ja, det blir GARANTERT konfrontasjoner, men det har vi hele tiden, å han har ikke noe problem med å "kjefte" og kalle henne bortskjemt og at hun får spesielbehandling når hun er tilstede dessverre....skulle ønske jeg klarte å få inn i hodet hans at det er ikke bare poteter som er middag! Men jeg har prøvd i snart 2 år...men det er like gale, om ikke verre...så jeg er i ferd med å gi opp. Tror vi burde ha hjelpe fra noen utenfra som kan fortelle han dette, for meg hører han ikke på når det gjelder dette. Å dette med at hun av å til klir av maten mens vi spiser, da mener han at det "spill for galleriet" at hun bare later som.... 

Har det ikke hjulpet til nå, vil det aldri hjelpe. Og to år er alt for lenge, dette skulle du gjort noe med for lenge siden, men så trangsynt som han virker er det nok ingenting annet å gjøre enn å leve slik noe dere ikke burde for din datters skyld. Eller rett å slett gjøre det slutt. Tenk på din datter og sett henne først.

[AnonymBruker]

Elsket det når jeg kunne flytte hjemmefra, og spise grønnsaker, fisk, veganske måltider. Kunne drikke vann til alle måltider uten det evige maset om at melk er viktig. Og ALDRI spise en brødskive igjen. Selv 20 år senere føler jeg dette er en stor befrielse. 

Og jeg hadde fantastiske foreldre, de presset eller tvang aldri. De visste bare ikke bedre, da middag den gang i stor grad var kjøtt, poteter, saus, ihjelkokte grønnsaker. Og for øvrig tre brødmåltider om dagen. 😖

Jeg hadde aldri akseptert at noen behandlet barnet mitt på denne måten. Særlig ikke i dag, når man er så opplyste om hva riktig kosthold kan være. Han kan spise som han vil. Men å presse dette på dere, og på toppen av det hele kjefte, det hadde vært uakseptabel oppførsel hjemme hos meg. 

Anonymkode: 2252d...7f6

[AnonymBruker]

Her er det du som må ha siste ordet, det er din datter og han har urimelige krav. Det er ikke noen grunn til å måtte spise poteter hver dag, så sunt er faktisk ikke poteter og det er ikke noe i poteter som ikke kan erstattes av andre grønnsaker.

Jeg hadde også en liten periode som barn der jeg ikke likte poteter, det gikk over. Jeg slapp da å spise det. Tror ikke det hjelper i det hele tatt å bli tvunget! 

Hva liker datteren din? Lag det istedet. Mange ting som er enkelt å koke som kan erstatte potet. En liten kjele pasta, eller rett og slett noen andre grønnsaker. Feks søtpotet, gulrot, kålrabi, blomkål eller liknende. Ris er også enkelt.

At hun ikke får spise bare kjøtt eller fisk til middag er jo greit nok men erstatt potetene med noe annet. Du får eventuelt si at du også ikke vil ha poteter og lage alternativet til deg og datteren om du ikke vil at det skal virke som hun spesialbehandles veldig.

Anonymkode: 9da87...198

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Tiril44 skrev:

Enig i det. Men han mener at dersom han skal lage middagen til vi kommer hjem fra skole og jobb så bestemmer han hva vi skal ha til middag. Han er ganske sta på andre ting også, jeg kommer sjelden igjennom dersom jeg vil noe annet enn han, Feks. ferier osv. Han har en jente på 13 år som har vær i forsterhjem siden hun var 6 år, som han nå har begynt å få samvær med igjen hver 6 helg. Jeg synes han er veldig streng med henne også.  Jenta mi er hos sin far ca. 2 helger pr. mnd, så litt fri får hun da. Så han lever nok etter endel "gammeldagse" normer....

Er du sikker på at du vil leve et liv der du ikke har stemmerett, der en annen (din mann) tar viktige avgjørelser for deg og din datter? 

Du bør kanskje begynne å sette din datter først før du risikerer at hun vil bo hos far istedenfor hos deg. 

7 minutter siden, Ulrikke skrev:

Selv om det stort sett alltid er jeg som lager middag her hjemme så spør jeg jo de andre hva de har lyst på.... Verdens dårligste argument....

Samme her. Hos oss har vi ukeplan på middag, og der får alle komme med sine ønsker. Det er da ikke bare jeg som skal bestemme maten gjennom hele uken for alle sammen. 

Anonymkode: 57c40...a42

[AnonymBruker]

Andre måter å spise potet på: Vil hun like det bedre om hun kan mose dem og blande med dressing feks? Eller steke dem litt før servering? Noen krydder eller dressing hun liker godt som det kan blandes med? Ketchup?

Anonymkode: 9da87...198

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Tiril44 skrev:

Han har mange andre gode sider, å jeg trodde ikke dette kom til å bli et så stort problem da vi flyttet sammen. Han er så pass sta at han lar vær å spise om jeg lager middag han ikke vil ha....så du ser hvem som er størtste ungen her....

Hva sier han når du påpeker dette ?

Anonymkode: e1f70...45b

[LivetErEnLek]

19 minutter siden, Tiril44 skrev:

Enig i det. Men han mener at dersom han skal lage middagen til vi kommer hjem fra skole og jobb så bestemmer han hva vi skal ha til middag. Han er ganske sta på andre ting også, jeg kommer sjelden igjennom dersom jeg vil noe annet enn han, Feks. ferier osv. Han har en jente på 13 år som har vær i forsterhjem siden hun var 6 år, som han nå har begynt å få samvær med igjen hver 6 helg. Jeg synes han er veldig streng med henne også.  Jenta mi er hos sin far ca. 2 helger pr. mnd, så litt fri får hun da. Så han lever nok etter endel "gammeldagse" normer....

Og denne mannen tenker du skal være en god far og ta gode avgjørelser for ditt barn? Er en grunn til at hun bor i fosterhjem. 

[AnonymBruker]

Problemet her er vitterlig ikke potetene eller hvor sunt dere velger å spise. Han trår langt over grensa ved å oppføre seg som en terrorist ved middagsbordet hele uka. Bare å sette en stopper for dette en gang for alle. Han har store problemer ikke la dette påvirke din datter ellers kan han bare holde seg unna.

Anonymkode: 98ebc...fd9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, LivetErEnLek said:

Og denne mannen tenker du skal være en god far og ta gode avgjørelser for ditt barn? Er en grunn til at hun bor i fosterhjem. 

...Og den grunnen vet strengt tatt ikke du.

Anonymkode: db14f...3c5

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Tiril44 skrev:

Han har mange andre gode sider, å jeg trodde ikke dette kom til å bli et så stort problem da vi flyttet sammen. Han er så pass sta at han lar vær å spise om jeg lager middag han ikke vil ha....så du ser hvem som er størtste ungen her....

Da lurer jeg på hva hans gode sider er. Kan jo nevne hans negative sider som du har nevnt her:

• Han tvinger din datter til å spise poteter - som han vet at hun ikke liker.
• Han mener at han alene skal bestemme middagene dere alle skal spise.
• Han bestemmer hvor dere skal dra på ferie og tar andre store avgjørelser på sine premisser.
• Han nekter og høre på deg når du prøver og snakke alvor med han.
• Han er streng mot både eget og ditt barn. Kan selvsagt være greit og sette grenser, men det bør jo være grenser som hører nåtiden til.

Da er det bare å liste opp hans positive sider, hva det er som gjør det verdt og leve med denne mannen, som gjør det verdt og miste din datter enten til sin far eller å risikere at hun havner i dårlig miljø hvis hun føler at hun må flykte hjemmefra pga stefar. 

Anonymkode: 57c40...a42

[AnonymBruker]

Det er da ingenting å diskutere? Du kan pent be han pelle seg til helvete ut ytterdøra om han sitter å gir datra di spiseforstyrrelser. Hvis hun ikke kan spise potet, så skal hun slippe gnålet hans. Det er din datter. Han har ingenting han skulle sagt. Han har med å holde kjeft. Kast potetene ut vinduet om han sitter å tvinger henne. Hva skal han gjøre? Skal han fysisk dytte potene ned halsen på henne? Herregud. Her får han la være å legge seg opp i noe han ikke har noe med.

 

Anonymkode: 60188...41a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

...Og den grunnen vet strengt tatt ikke du.

Anonymkode: db14f...3c5

barn blir ikke tatt fra foreldrene sine og satt i fosterhjem uten at det er god grunn til det.
så nei, den helt eksakte grunnen vet man ikke, men det betyr at han ikke plikter farsrollen godt nok til å ha fult ansvar for sitt eget barn.

Anonymkode: 41e68...0e8

[AnonymBruker]

Her er det flere ting som skurrer for meg. Men TS, du skylder barnet ditt å ta kontroll på denne situasjonen. Jeg vil gjette på at hun HATER middagssituasjonen like mye som deg, og dette er en sikker vei til spisevegring. Din samboer har overhodet ikke rett til å oppføre seg slik mot dere. Du sier han er sta og vrien på andre områder også. Slikt blir ikke bedre med årene, tvert om blir det nok bare verre. Jeg ville tatt tingene mine og dratt, dette har gått for langt allerede. 

Anonymkode: 8c32b...f98