Hvor mye stiller besteforeldrene opp for barnebarna?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor mye besteforeldrene stiller opp for barnebarna? Er de like engasjerte på begge sider? Dvs. morssiden og farssiden. 
 

Mine foreldre har stilt opp ekstremt mye, kjøpt barnevogn, innredet barnerom, kjørt oss rundt i babytiden da vi enda ikke hadde bil. Barnet får ekstremt mye klær, har nesten ikke behøvd å kjøpe selv. Og de spør om å få passe barnebarnet ofte. Nå er han 8 år, og han tilbringer minst en kveld i uka hos dem.Han er deres eneste barnebarn. 

Fra min samboers side har de vist liten interesse. Har aldri passet barnet og de kjøper knapt julegaver. På bursdagen vippser de over 300 kroner til bursdagsgaver. De har to andre barnebarn. Og de stiller opp like lite for de andre to. 
 

 

 

Anonymkode: 27840...9f3

[AnonymBruker]

Besteforeldrene på begge sider til barna mine er over 80, har redusert helse, men prøver så godt de kan. Det vil si besøk mens vi er til stede på den ene sida, besøk uten oss på den andre.

Ingen av dem er i stand til å stille opp utover det.

Anonymkode: 9feaf...aab

[AnonymBruker]

Her sa svigermor nei takk til å gå på nyttårsfest, for det kunne hende vi trengte barnepass. Hun fikk klar beskjed om at dersom vi trengte pass, så ville vi spørre i god tid. Svigermor ble pensjonist da minsten var liten, og hun gikk turer med barnet nesten hver dag. Var helt supert da jeg ble gravid igjen og var dårlig. Når det var tre barn, så hentet hun dem og de gikk alle tre på tur. Hun går fortsatt turer, men nå kan det være midt på natten. Vi spiste middag der hver søndag. At de var mer hos farmor er på grunn av avstand. Barna har god kontakt med mormor og morfar og. Vi reiste en del på ferie med min søster, nevø og mamma. Minsten gleder seg til fredag, da skal vi en tur ut til mormor og morfar. 

Nå er svigermor ganske dement, men hun husker fortsatt navnet til barnebarna. De er innom så ofte de kan. Mellomste kjører farmor på butikken eller om hun skal på klubb. 

Anonymkode: 21c2f...989

[AnonymBruker]

Besteforeldre er ikke forpliktet til å "stille opp" for barn og barnebarn. Og man skal heller ikke forvente det. De har hatt sin tid med småbarn, forpliktelser og begrensninger. Kanskje foreldrene til din samboer ønsker å bruke sine friske eldre år på annet enn å gjenta småbarnstiden?

Selv er jeg ingen stor fan av småbarn, og har vondt for å se at jeg kommer til å bli en oppofrende bestemor. Min plan er å reise, delta på senioraktiviteter og bruke alderdommen til å nyte siste delen av mitt liv. Selvsagt vil jeg hjelpe til, og regner jo med at jeg kommer til å finne glede i barnebarn. Men jeg har ingen planer om å la det bli en heltidsaktivitet. Man velger selv om og hvor mange barn man vil ha, og da forventer jeg at mine barn tar ansvar for sine valg.

Når det er sagt, kan jeg kjenne meg igjen i din beskrivelse av din samboers foreldre, for slik var min manns foreldre og. Selvsagt syntes jeg det var forunderlig at de hadde så liten interesse for barnebarna, og selvsagt kunne jeg noen ganger ha tenkt meg det annerledes. Men slik ble det altså ikke. Mine foreldre viste større interesse, men unnet seg samtidig 3 mnd langstidsferie hvert år i syden. Og det syntes jeg de gjorde lurt i.

Anonymkode: 26141...ad8

[AnonymBruker]

Besteforeldrene her stiller ikke opp i det hele tatt. Veldig synd for barnet, men lite jeg kan gjøre med det. 

Anonymkode: fe529...747

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Besteforeldre er ikke forpliktet til å "stille opp" for barn og barnebarn. Og man skal heller ikke forvente det. De har hatt sin tid med småbarn, forpliktelser og begrensninger. Kanskje foreldrene til din samboer ønsker å bruke sine friske eldre år på annet enn å gjenta småbarnstiden?

Selv er jeg ingen stor fan av småbarn, og har vondt for å se at jeg kommer til å bli en oppofrende bestemor. Min plan er å reise, delta på senioraktiviteter og bruke alderdommen til å nyte siste delen av mitt liv. Selvsagt vil jeg hjelpe til, og regner jo med at jeg kommer til å finne glede i barnebarn. Men jeg har ingen planer om å la det bli en heltidsaktivitet. Man velger selv om og hvor mange barn man vil ha, og da forventer jeg at mine barn tar ansvar for sine valg.

Når det er sagt, kan jeg kjenne meg igjen i din beskrivelse av din samboers foreldre, for slik var min manns foreldre og. Selvsagt syntes jeg det var forunderlig at de hadde så liten interesse for barnebarna, og selvsagt kunne jeg noen ganger ha tenkt meg det annerledes. Men slik ble det altså ikke. Mine foreldre viste større interesse, men unnet seg samtidig 3 mnd langstidsferie hvert år i syden. Og det syntes jeg de gjorde lurt i.

Anonymkode: 26141...ad8

Vi har aldri krevd eller forventet av besteforeldre at de skal stille opp, hverken økonomisk eller sosialt. Mine foreldre har stilt opp på eget initiativ. 
 

Krever/forventer ikke av svigers at de skal stille opp. Jeg har full forståelse for at de har sitt eget liv og at barna  mine ikke er deres ansvar. 

Anonymkode: 27840...9f3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har aldri krevd eller forventet av besteforeldre at de skal stille opp, hverken økonomisk eller sosialt. Mine foreldre har stilt opp på eget initiativ. 
 

Krever/forventer ikke av svigers at de skal stille opp. Jeg har full forståelse for at de har sitt eget liv og at barna  mine ikke er deres ansvar. 

Anonymkode: 27840...9f3

Men du bruker uttrykke "stille opp", hvilket i dagligtale betyr å å stille seg til disposisjon, å være behjelpelig når det trengs. Jeg føler at det er et så stort fokus på "tidsklemme" og hvor stressende det er å være småbarnsforeldre i dag. Da jeg var liten, var det ingen besteforeldre som "stilte opp". De hadde sine fastlagte rutiner med handling, middag kl 14 og deretter middagshvil i to timer, kaffe og nyhetene på NRK. Jeg husker min mor var så sliten mange ganger, men kan aldri erindre at hun beklaget seg over at foreldrene ikke "stilte opp". Så hva er det som gjør at dagens småbarnsforeldre har et så mye større behov for avlastning? Og hvorfor skal egentlig besteforeldre "stille opp"? 

Anonymkode: 26141...ad8

[AnonymBruker]

Både mine og foreldre og samboers foreldre stiller opp for guttungen her, vi forventer det ikke men syns det er veldig hyggelig. Og gutten elsker å være med de alle ☺️ Han er første barnebarnet på min samboers side, mens han er det 7 på min side. Han har ikke akkurat sovet så mye borte, men vi er flinke til å besøke de alle 😊

Anonymkode: 4cce9...609

[Djungelvrål]

Jeg syns heller ikke noen kan kreve at besteforeldre  skal "stille opp" så mye, men å forvente at de ønsker og vil bli kjent med barnebarna er innafor.   Syns det er trist når besteforeldre gir f... og aldri gidder engang å ha besøk av barnebarna, så trist.....

[AnonymBruker]

Ingenting...

Anonymkode: 2bf93...31e

[AnonymBruker]

Ikke fått noe spesielt, verken barnepass eller ting. Så har jeg kun faren min og han har fremdeles ungdom i hus, det spiller sikkert inn. På 2 år har jeg hatt overnatting der 2 ganger også har barnet mitt fått en leke utenom jul og bursdag. 

Anonymkode: 388dd...8ea

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men du bruker uttrykke "stille opp", hvilket i dagligtale betyr å å stille seg til disposisjon, å være behjelpelig når det trengs. Jeg føler at det er et så stort fokus på "tidsklemme" og hvor stressende det er å være småbarnsforeldre i dag. Da jeg var liten, var det ingen besteforeldre som "stilte opp". De hadde sine fastlagte rutiner med handling, middag kl 14 og deretter middagshvil i to timer, kaffe og nyhetene på NRK. Jeg husker min mor var så sliten mange ganger, men kan aldri erindre at hun beklaget seg over at foreldrene ikke "stilte opp". Så hva er det som gjør at dagens småbarnsforeldre har et så mye større behov for avlastning? Og hvorfor skal egentlig besteforeldre "stille opp"? 

Anonymkode: 26141...ad8

Nå har jeg ikke nevnt tidsklemme eller at jeg er en stresset småbarnsforelder. Jeg jobber i en veldig fleksibel jobb og har kun ett barn på 8 år. Så jeg er ikke avhengig av at de skal stille opp for meg eller et behov for avlastning, men synes det er hyggelig at de har et ønske om å tilbringe tid med barnebarnet sitt. 

Jeg beklager meg ikke over at besteforeldre ikke stiller opp, har full respekt for deres prioriteringer. Men synes selvfølgelig det er trist at de ikke deltar på barnebursdager (da kun snakk om hygge og kos, ikke barnepass). 
 

Fint at de engasjerer deg i debatten, men du må ikke tillegge meg meninger jeg ikke har. 

 

Anonymkode: 27840...9f3

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Besteforeldre er ikke forpliktet til å "stille opp" for barn og barnebarn. Og man skal heller ikke forvente det. De har hatt sin tid med småbarn, forpliktelser og begrensninger. Kanskje foreldrene til din samboer ønsker å bruke sine friske eldre år på annet enn å gjenta småbarnstiden?

Selv er jeg ingen stor fan av småbarn, og har vondt for å se at jeg kommer til å bli en oppofrende bestemor. Min plan er å reise, delta på senioraktiviteter og bruke alderdommen til å nyte siste delen av mitt liv. Selvsagt vil jeg hjelpe til, og regner jo med at jeg kommer til å finne glede i barnebarn. Men jeg har ingen planer om å la det bli en heltidsaktivitet. Man velger selv om og hvor mange barn man vil ha, og da forventer jeg at mine barn tar ansvar for sine valg.

Når det er sagt, kan jeg kjenne meg igjen i din beskrivelse av din samboers foreldre, for slik var min manns foreldre og. Selvsagt syntes jeg det var forunderlig at de hadde så liten interesse for barnebarna, og selvsagt kunne jeg noen ganger ha tenkt meg det annerledes. Men slik ble det altså ikke. Mine foreldre viste større interesse, men unnet seg samtidig 3 mnd langstidsferie hvert år i syden. Og det syntes jeg de gjorde lurt i.

Anonymkode: 26141...ad8

Dette er jeg litt nysgjerrig på. Tror du at du kommer til å stille opp på lik linje som dine foreldre gjorde for deg da du hadde små barn? 

I hvor stor grad forventer du at dine barn stiller opp for deg når du blir gammel?

Anonymkode: 17be8...5be

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men du bruker uttrykke "stille opp", hvilket i dagligtale betyr å å stille seg til disposisjon, å være behjelpelig når det trengs. Jeg føler at det er et så stort fokus på "tidsklemme" og hvor stressende det er å være småbarnsforeldre i dag. Da jeg var liten, var det ingen besteforeldre som "stilte opp". De hadde sine fastlagte rutiner med handling, middag kl 14 og deretter middagshvil i to timer, kaffe og nyhetene på NRK. Jeg husker min mor var så sliten mange ganger, men kan aldri erindre at hun beklaget seg over at foreldrene ikke "stilte opp". Så hva er det som gjør at dagens småbarnsforeldre har et så mye større behov for avlastning? Og hvorfor skal egentlig besteforeldre "stille opp"? 

Anonymkode: 26141...ad8

Det var da helt vanlig at besteforeldre stilte opp før. Selv om dine ikke stilte opp, var det vanlig for mange andre. 

Anonymkode: 1cd22...744

[AnonymBruker]

Mine foreldre er en stor del av hverdagen vår. Henter i bhg og på skolen, kjører til og fra fritidsaktiviteter, lager middag til oss ++

Svigers ser ungene et par ganger i året og er tilstedeværende da. 

Anonymkode: d2c4b...237

[netpuppy]

De stiller like mye opp, men på hver deres måte syns jeg. Mine foreldre bor nærmere så de kan godt finne på å hente i barnehagen og ha de på middag før de leverer de til oss igjen. Kanskje en gang i uken i gjennomsnitt. 

Svigers bor en halvtime unna så de ser dem ikke så hyppig, men til gjengjeld er de der gjerne hele dagen når de er der. Svigers har også hatt eldste på 3 år på overnatting flere ganger, det har aldri mine foreldre. Minste er bare 1 år så overnatting blir litt vanskelig for henne uansett. 

De er to ganske forskjellige besteforeldrepar, men jeg har ikke vanskelig for å se at både vi og ungene er heldige og vi er takknemlige for å ha alle 4 i livene våre.

Dette er forresten bare til vanlig. Trenger vi noe ekstra, for eksempel ved sykdom eller at vi skal noe spesielt strekker de seg langt for å hjelpe til. Snakker gjerne seg imellom også for å samhandle hjelpen.

Det er ikke noe vi kan forvente selvfølgelig, men jeg tenker at de kommer til å ha igjen for det når barna blir eldre med tanke på relasjonene og båndene de bygger. 

[AnonymBruker]

Veldig engasjert mormor og morfar, det har de vært siden lille kom. De ser barnebarnet minst 1 gang i uken, dette er selvfølgelig noe de spør om/ønsker selv. 

Farmor og farfar er vel midt på treet, vi er der på søndagsmiddag 1 gang i mnd og farmor kommer innom oss til tider utenom. Lille har sovet over der et par ganger. 

Anonymkode: 74bd5...e4a

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg lurer på hvor mye besteforeldrene stiller opp for barnebarna? Er de like engasjerte på begge sider? Dvs. morssiden og farssiden. 
 

Mine foreldre har stilt opp ekstremt mye, kjøpt barnevogn, innredet barnerom, kjørt oss rundt i babytiden da vi enda ikke hadde bil. Barnet får ekstremt mye klær, har nesten ikke behøvd å kjøpe selv. Og de spør om å få passe barnebarnet ofte. Nå er han 8 år, og han tilbringer minst en kveld i uka hos dem.Han er deres eneste barnebarn. 

Fra min samboers side har de vist liten interesse. Har aldri passet barnet og de kjøper knapt julegaver. På bursdagen vippser de over 300 kroner til bursdagsgaver. De har to andre barnebarn. Og de stiller opp like lite for de andre to. 
 

 

 

Anonymkode: 27840...9f3

Jeg kunne skrevet akkurat det samme innlegget, minus det med kjøring. Og mannens foreldre har 3 andre barnebarn. Ellers er alt likt.

Anonymkode: 6de44...bdb

[Gjest Kvinne487]

Jeg har aldri forventet eller forlangt noen ting av noen av besteforeldrene. Men hjelpes så heldig jeg er ❤️
 

Helt siden jeg ble gravid har besteforeldre på begge sider vist sånn over og glede at jeg ble egentlig ikke overrasket over hvor delaktig de er barnet mitt. 
Jeg skriver jeg fordi jeg ble enke for snart 1 år siden. Og de var utrolig både før det og nå i ettertid. Enda mere nå ❤️ 
 

Tiden er knapp i hverdagen og mine foreldre som bor 10 min gange fra oss spør ofte om de kan hente 3 åringen i bhg. Da spiser vi middag hos dem før vi drar hjem.

Nå bor vi hos dem i en liten periode siden jeg har operert i ryggen og uten dem ber jeg ikke hva jeg skulle ha gjort.

Bestemor og hennes samboer på andre siden(bestefar er også død) er også gull verdt. De bor 2 timer fra oss, men lever for å ha 3 åringen på ukes ferie ganske ofte. De er unge og spreke og driver gård, så der er det et eldorado. 
 

Jeg er både ydmyk, utrolig takknemlig og stolt over at mitt barn har en så fin og flott familie 👍🏻💙

[AnonymBruker]

Mine foreldre er ikke så veldig engasjerte. De de litt mett og lei av dage når det kommer til barnebarn. De har aldri vært barnevakt. De trives best med å reise, gå ut med venner og heller få bilder på snap. De bor 2 timer unna og jeg reiser dit ca to ganger i året og blir 2-3 dager. De kommer å besøker oss på dagstur kanskje 3-4 ganger i året. De har vært pensjonister i ca 7-8 år og er begge friske. 

Svigers er heller ikke noe særlig engasjerte. De har vært barnevakt en gang når vi var i et bryllup for to år siden. De bor 1 time unna og er i full jobb. Men de passer barnebarna til svoger stort sett hver uke og det har de gjort de siste 10 årene så de orker nok ikke våre barn. De er noen år yngre enn mine foreldre(begynnelsen av 50 årene ) de kommer i bursdager(vi feirer to bursdager i året, har tre barn hvor de to yngste har tett på hverandre) ellers kommer de innom 2-3 ganger utenom det. Men da planter de seg i sofaen og forventer full oppvartning. Og praten går stort sett i deres liv 😂

Jeg og samboer var forberedt på å måtte klare oss selv i hverdagen men vi hadde nok begge håpet på at de kanskje ville ha ungene en helg i ny og ne av og til. Og at de var litt mer engasjert når vi var på besøk eller de var hos oss. Men nå har vi bare innfunnet oss med at ingen av de bryr seg noe særlig så vi tar det ikke like tungt lenger. Eldste konfirmeres nå til våren og årene går så vi har klart oss fint. Har vært flinke til å avlaste hverandre så vi har vært på turer hver for oss med venner men ingen kjæresteturer. Det får vi ta senere 😊 

Anonymkode: 1bd04...288