Hva er det beste for barnet?

[Gjest supernova_87]

Uff, kjære deg, for en vond og vanskelig situasjon du og familien er i! 

Når jeg leser det du skriver så er min tanke: hvis du vet at dere virkelig ikke har mer å gi til eldste uten at det virkelig ødelegger familien for godt (at yngste får varige traumer og evt. du tar livet ditt) så har dere ikke mye valg. Da er det å sende eldste til motsatt side av landet bedre, enda så hjerteskjærende det er. 

Er det tanken om at du er en dårlig forelder dersom du gjør det, som får deg til å skrive her? 

Håp finnes. Men ikke alltid i de former vi ønsker. Eller på den måten vi vil. 

[MammaTilLL26]

35 minutter siden, Rainstorm skrev:

Uff, kjære deg, for en vond og vanskelig situasjon du og familien er i! 

Når jeg leser det du skriver så er min tanke: hvis du vet at dere virkelig ikke har mer å gi til eldste uten at det virkelig ødelegger familien for godt (at yngste får varige traumer og evt. du tar livet ditt) så har dere ikke mye valg. Da er det å sende eldste til motsatt side av landet bedre, enda så hjerteskjærende det er. 

Er det tanken om at du er en dårlig forelder dersom du gjør det, som får deg til å skrive her? 

Håp finnes. Men ikke alltid i de former vi ønsker. Eller på den måten vi vil. 

Jeg føler meg som en fantastisk mamma som ser barnet mitt og er villig til å flytte fjell for hennes beste. Jeg skriver her i et eller annet håp om et avgjørende råd, eller bare bekreftelse på at vi har prøvd alt, egentlig. 

PPT sa på fellesmøtet vi hadde for en ukes tid siden: Hun har et følelsesliv på nivå til en ett åring og at hun trenger konstant hjelp til å regulere følelsene sine for å unngå anfall med selvskading. Hun sa også at det er fortsatt gode kår til at hun kan klare skolegangen og leve som et normalt barn, men da må vi være enda mer til stede enn hva vi er nå. Og det er bokstavelig talt umulig, da tar minste enda større skade enn hun gjør idag. Det er ikke rom for minste i familien da.. hun er helt uskyldig. Hvordan skal vi klare å gi mer, når vi allerede gir alt - og litt til? Hun kan jo ikke være alene i et eneste minutt. Det vi hørte PPT sa var: Shit, hun har en sjanse. Hun kan få et normalt liv! Men da må hun til en familie som kan gi henne det hun trenger, for det innser vi at vi ikke kan gi nå. Vi ønsker ikke å tviholde på henne og ødelegge sjansene hennes for et stabilt og godt liv. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Merkelig at de ikke har kunnet ordne avlastningshjem for lenge siden. Det hadde sannsynligvis hjulpet dere. Jeg tror ikke det er for sent altså. Å flytte fra hverandre og bytte på barna kan også være en løsning, i kombinasjon med avlastningshjem slik at dere andre likevel kan være sammen jevnlig. 

Anonymkode: 47ff5...40a

Å få avlastningshjem er kjempevanskelig. Vi har prøvd i 4 år. Men finnes ingen, så nå har vi et ad-hoc system med besteforeldre innimellom, og en vennefamilie nå og da. 

Det står ikke akkurat folk klare. Og jeg har null problemer med å forstå at systemet ikke funker. Been there, done that, for å si det sånn.

 

Anonymkode: f35b4...aed

[Gjest supernova_87]

19 minutter siden, MammaTilLL26 skrev:

Jeg føler meg som en fantastisk mamma som ser barnet mitt og er villig til å flytte fjell for hennes beste. Jeg skriver her i et eller annet håp om et avgjørende råd, eller bare bekreftelse på at vi har prøvd alt, egentlig. 

PPT sa på fellesmøtet vi hadde for en ukes tid siden: Hun har et følelsesliv på nivå til en ett åring og at hun trenger konstant hjelp til å regulere følelsene sine for å unngå anfall med selvskading. Hun sa også at det er fortsatt gode kår til at hun kan klare skolegangen og leve som et normalt barn, men da må vi være enda mer til stede enn hva vi er nå. Og det er bokstavelig talt umulig, da tar minste enda større skade enn hun gjør idag. Det er ikke rom for minste i familien da.. hun er helt uskyldig. Hvordan skal vi klare å gi mer, når vi allerede gir alt - og litt til? Hun kan jo ikke være alene i et eneste minutt. Det vi hørte PPT sa var: Shit, hun har en sjanse. Hun kan få et normalt liv! Men da må hun til en familie som kan gi henne det hun trenger, for det innser vi at vi ikke kan gi nå. Vi ønsker ikke å tviholde på henne og ødelegge sjansene hennes for et stabilt og godt liv. 

Jeg skjønner. Noen nevnte det tilbudet BUP har i din region med døgnopphold for hele familien. Er det noe dere kan prøve for dere evnt. takker ja til fosterhjem på andre siden av landet? 

Noen ganger prøver man alt men så svarer ikke de instansene som burde gjort det. Om dere får avlastning en periode og får kommet dere og finner nye bedre rutiner er det vel mulig eldste kan flytte hjem igjen, da med et mer tilrettelagt apparat med avlastning flere helger i mnd osv. Det virker jo som situasjonen nå er akutt. Først må man få hodet over vannet, om du skjønner hva jeg mener. 

[MammaTilLL26]

1 minutt siden, Rainstorm skrev:

Jeg skjønner. Noen nevnte det tilbudet BUP har i din region med døgnopphold for hele familien. Er det noe dere kan prøve for dere evnt. takker ja til fosterhjem på andre siden av landet? 

Noen ganger prøver man alt men så svarer ikke de instansene som burde gjort det. Om dere får avlastning en periode og får kommet dere og finner nye bedre rutiner er det vel mulig eldste kan flytte hjem igjen, da med et mer tilrettelagt apparat med avlastning flere helger i mnd osv. Det virker jo som situasjonen nå er akutt. Først må man få hodet over vannet, om du skjønner hva jeg mener. 

å være med på tilbudet til BUP hadde vært topp det, men min psykiske helse er så akutt nå at å skulle bli med på noe sånt kunne gidd fatale konsekvenser. Det beste for oss nå er at jeg blir innlagt, men det kan jeg ikke enda. Når hun får fosterhjem kan vi ta henne hjem når vi måtte ønske, husk at det er et frivillig tiltak. Vi trenger aldri si fra oss omsorgen. Vi må rette fokus mot våres helse først, ellers går det til grunne dessverre. Hadde vi fått dette tilbudet for 2 mnd siden hadde situasjonen vært annerledes. 

[Matas]

Tråden er ryddet for spekulasjoner, brukerdebatt og svar til dette. 

- Matas, mod. 

[MammaTilLL26]

Oppdatering: 

Vår eldste ble i dag tatt ifra oss med tvang. Barnevernet snudde ut av det blå og sendte eldste til sin ustabile far. Nå er det helt ut av våres makt og det er ingenting vi kan gjøre for å beskytte henne. Denne dagen er fryktelig tung... 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, MammaTilLL26 skrev:

Oppdatering: 

Vår eldste ble i dag tatt ifra oss med tvang. Barnevernet snudde ut av det blå og sendte eldste til sin ustabile far. Nå er det helt ut av våres makt og det er ingenting vi kan gjøre for å beskytte henne. Denne dagen er fryktelig tung... 

Jeg skjønner at det er tungt, men nå har du i hele tråden latt som at din mann er barnets far, og så viser det seg at det eksisterer en forelder til?! Jeg synes nå strengt tatt ikke det at far er ustabil skal være noe negativt for hans del, du har jo også vist deg som veldig ustabil, med innleggelse og selvmordsforsøk. Og likevel har du beholdt omsorgen. Så kanskje barnet kan få det godt hos far nå, selv om han også er et menneske med feil og mangler. 

Anonymkode: 880d0...c2f

[AnonymBruker]

30 minutter siden, MammaTilLL26 skrev:

Oppdatering: 

Vår eldste ble i dag tatt ifra oss med tvang. Barnevernet snudde ut av det blå og sendte eldste til sin ustabile far. Nå er det helt ut av våres makt og det er ingenting vi kan gjøre for å beskytte henne. Denne dagen er fryktelig tung... 

I alle innleggene dine hittil har du fremstilt det som om din nåværende mann er far til barnet? Ikke lett for folk å gi råd når du holder tilbake informasjon. Hva slags "ustabil" er han? Du virker jo ikke spesielt stabil selv heller?

Anonymkode: 198f3...c4f