Hva er det beste for barnet?

[MammaTilLL26]

Vi er en familie på 5. Vi er gift og har to jenter (2 og 5 1/2 år) samt en hund. Mor har psykiske lidelser - Asperger syndrom, kompleks PTSD og en depresjon som har vart siden svangerskapet med 2 åringen. Far har også begynt å slite psykisk og ingen av oss klarer å fungere i hverdagen. Vi sliter i ekteskapet siden vi ikke har noe form for energi til hverandre og vi får ikke noe sjanse til å reparere og ha tid for oss selv. Grunnen er at eldste har store utfordringer, og ingen kan gi oss avlastning på grunn av at hun er "så mye". Hun sliter oss ut helt på randen. Vi har flere instanser involvert (BUP, PPT, HABU, barnehage, lege og barnevern). Det er fellesmøte for alle instanser ca en gang i halvåret. Jeg har ropt om hjelp fra alle i 3 år nå, uten å ha fått det. Det er så ironisk for vi har så mange inn i bildet, men ingenting har skjedd på 3 år. Dette har ført til at jeg har vært så sliten at jeg strever med å holde meg i live. Da er det snakk om selvmordtanker og et forsøk. Jeg ble innlagt på DPS i en uke for 6 uker siden. Nå klarer ingen av oss mer, og det går ut over barna. Minste har fått mindre og mindre på grunn av at vi bruker all vår energi på å gi eldste det hun trenger - noe som er hele tiden. Minste er begynt å bli redd for eldste på grunn av utagering. Må påpeke at minste ikke har noe form for lidelser eller plager - hun er et helt normalt og gjennomsnittlig barn. 

Vi dro til legen for ei uke siden og sa at vi ikke klarer mer, vi har snudd om på alle steiner og nå har vi møtt veggen. Eldste suger livet ut av oss og hun kan ikke bo hos oss mer for det er ikke bra for noen av oss. Det er selvfølgelig mye mer bak denne korte historien men om jeg skal skrive om det så blir det en tykk bok om svikt i familie og system. Legen trykket på knappen til barnevernet. Vi var i møte med dem for noen dager siden og dem var imøtekommende. Vi skulle endelig få hjelp og dem satt inn et frivillig tiltak om plassering av barn i fosterhjem. Etter telefonsamtalen med dem idag får vi vite at det ikke finnes noen fosterhjem tilgjengelig for vår eldste, i så fall kan hun havne på andre siden av landet og samvær blir svært vanskelig å gjennomføre. Vi sitter her nå i skrivende stund og faller begge ned i dypet av svarte tanker om ingen håp. 

Hva ville dere gjort i denne situasjonen? 

[milla80]

Hva med beredskapshjem midlertidig ? til det åpner opp et fosterhjem mener jeg. Om det er akutt ville jeg tro det hadde vært mulig ? Men regner med Barnevernet har gått igjennom alle muligheter allerede kanskje...Har dere familie som kunne ha hatt den eldste boende hos seg ? 

Håper dere får den hjelpa dere trenger og at det ordner seg for både små og store ❤️

[AnonymBruker]

Dere burde jo fått tilbud om avlastningshjem for lenge siden! Og at det var første punkt. Kjenner så mange som jobber med dette på fritiden der de har et eller flere barn 2 helger i måneden kanskje for at foreldrene skal få pustet litt. Noen har mye mer. Mange av disse har relevante utdannelser som gjør at de kan håndtere det meste som oppstår. Det er mye for dere å stå med   

Jeg kan ikke si hva jeg ville gjort i den situasjonen dessverre for begge valgene er så vanskelige. 

Men hvis det kan settes opp en konkret plan med datoer for samvær kan det kanskje være lettere for foreldrehjertene? Kontra "Nå sender vi til andre siden av landet og vi vet ikke når dere får se fremover"

Anonymkode: 6389f...386

[AnonymBruker]

Oi. Dere har virkelig fått nok motstand i livet❤ ingen familie som kan stille opp? Du skriver at du har ropt om hjelp i flere år, er du konkret i hvilken hjelp du ber om? Vet du selv hva dere trenger og ønsker av hjelp? Kan hjelp fra familie, avlastning og støttekontakt være første steg?

Anonymkode: 0c623...273

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri gitt slipp på mitt barn uansett hvor jævlig ting hadde vært. 

I en slik situasjon så hadde vi flyttet hver for oss delt barna i 2 og hatt de annenhver uke. Altså når du har den ene har han den andre. I tillegg da fått avlastningshjem, støttekontakt og skikkelig utredning. Du sier disse er inni bildet men de gjør jo tydeligivs ikke nok, lurer veldig på hvorfor hvis dere har vært rett frem og sagt hvor ille ting er...

Og så burde jo denne tråden stått øverst til skrekk og advarsel til alle disse med psykiske problemer som mener de klarer å ivareta barna uten at de lider noen nød av det.

Anonymkode: 390d6...43e

[tussi680]

Når du ikke får noe tilbakemeldinger fra noe sted og i tillegg er ungene slitsomme å oppdra da ville jeg kanskje ha hatt et fosterhjem eller spurt noen i familien din? Støttekontakt som en over her sa? Ja, det er svært vanskelig når en ikke får tilbakemeldinger fra noe sted  en har søkt om hjelp fra, så skjønner deg godt. Jeg vet ikke helt  hva jeg skal råde deg til for det er nok ikke lett med sånne prbl. Men for all del, ikke gi opp, vær sta som et esel videre og vis at dere setter dere på bakbeina til dere lykkes. Stakkars deg, her kommer det en lang og varm klem fra meg i alle fall.

[Tinuviel87]

Hvor bor dere?

[AnonymBruker]

Merkelig at de ikke har kunnet ordne avlastningshjem for lenge siden. Det hadde sannsynligvis hjulpet dere. Jeg tror ikke det er for sent altså. Å flytte fra hverandre og bytte på barna kan også være en løsning, i kombinasjon med avlastningshjem slik at dere andre likevel kan være sammen jevnlig. 

Anonymkode: 47ff5...40a

[MammaTilLL26]

5 timer siden, milla80 skrev:

Hva med beredskapshjem midlertidig ? til det åpner opp et fosterhjem mener jeg. Om det er akutt ville jeg tro det hadde vært mulig ? Men regner med Barnevernet har gått igjennom alle muligheter allerede kanskje...Har dere familie som kunne ha hatt den eldste boende hos seg ? 

Håper dere får den hjelpa dere trenger og at det ordner seg for både små og store ❤️

Barnevernet har sjekket alt i regionen og dem har spurt alle som kan spørres rundt oss, til og med dem vi ikke er komfortabel med. De har bare fokus på barnets beste, og da må enda flere stener snus. Nå har vi gått et ledd videre og spurt min stesøster om hun vil overta omsorgen. Jeg håper så inderlig at hun sier ja... Men det er litt trist for hun bor 15 timer unna.. Uansett så hadde hun vært en drømmefostermor egentlig.. 

[MammaTilLL26]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere burde jo fått tilbud om avlastningshjem for lenge siden! Og at det var første punkt. Kjenner så mange som jobber med dette på fritiden der de har et eller flere barn 2 helger i måneden kanskje for at foreldrene skal få pustet litt. Noen har mye mer. Mange av disse har relevante utdannelser som gjør at de kan håndtere det meste som oppstår. Det er mye for dere å stå med   

Jeg kan ikke si hva jeg ville gjort i den situasjonen dessverre for begge valgene er så vanskelige. 

Men hvis det kan settes opp en konkret plan med datoer for samvær kan det kanskje være lettere for foreldrehjertene? Kontra "Nå sender vi til andre siden av landet og vi vet ikke når dere får se fremover"

Anonymkode: 6389f...386

Ironisk nok så har vi bedt om avlastning første gang for 3 år siden. Det er egentlig hårreisende. Fastlegen vår skjelte nesten ut barnevernet på møtet. At det går an å være så treig... 

Helt enig, det hadde funket veldig bra med mye avlastning, men dessverre kan ikke barnevernet tilby det pga manglende avlastere. 

[MammaTilLL26]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oi. Dere har virkelig fått nok motstand i livet❤ ingen familie som kan stille opp? Du skriver at du har ropt om hjelp i flere år, er du konkret i hvilken hjelp du ber om? Vet du selv hva dere trenger og ønsker av hjelp? Kan hjelp fra familie, avlastning og støttekontakt være første steg?

Anonymkode: 0c623...273

Familien har stilt litt opp. Hun har vært med min mor noen helger - men hun utsatte meg for omsorgssvikt når jeg var liten og hun klarer ikke gi det eldste trenger... 

Jeg har ropt om hjelp for mine psykiske lidelser, avlastning og hjelp til å håndtere eldste.. De har prøvd å hjelpe oss med å håndtere henne, men problemet er at hun strever sånn at det er vanskelig for alle å forstå hvordan man skal klare å komme innpå henne og hvordan man kan hjelpe. Vi har søkt om støttekontakt men hun er ikke gammel nok enda. 

[MammaTilLL26]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde aldri gitt slipp på mitt barn uansett hvor jævlig ting hadde vært. 

I en slik situasjon så hadde vi flyttet hver for oss delt barna i 2 og hatt de annenhver uke. Altså når du har den ene har han den andre. I tillegg da fått avlastningshjem, støttekontakt og skikkelig utredning. Du sier disse er inni bildet men de gjør jo tydeligivs ikke nok, lurer veldig på hvorfor hvis dere har vært rett frem og sagt hvor ille ting er...

Og så burde jo denne tråden stått øverst til skrekk og advarsel til alle disse med psykiske problemer som mener de klarer å ivareta barna uten at de lider noen nød av det.

Anonymkode: 390d6...43e

Enig i det du sier. Men om jeg tviholder henne, vil hun bli ødelagt. Et fosterhjem kan tilby henne det hun trenger slik at hun kan få det godt som voksen, med både utdanning og et sosialt liv. 

Vi tror dem rundt oss ikke har forstått alvoret selv om vi er rett fram. Vi er tilsynelatende gode foreldre som alltid setter barna forran oss selv og tenker at dette håndterer vi. Men risikoen er jo at jeg til slutt avslutter livet, og det blir enda mer traumatisk for alle. 

[MammaTilLL26]

1 time siden, Tinuviel87 skrev:

Hvor bor dere?

Nord Trøndelag 

[AnonymBruker]

Jeg synes det står respekt av å innrømme at eldstejenta har behov dere ikke greier å dekke akkurat nå, og det at dere forsøker å finne et alternativ betyr at dere setter barna først, det er virkelig ikke den "enkle" løsningen slik enkelte påstår. Jeg tenker det kommer til å være veldig viktig for eldstejenta hvordan dere velger å snakke med henne om dette i tiden fremover dersom det blir så hun flytter, det er utrolig viktig at hun ikke ender opp med skyldfølelse for å ha "brutt opp" familien. Masse lykke til, du er en god mamma som setter barna først!

Anonymkode: 29525...2ec

[AnonymBruker]

Hvis det er hjelp å få lenger nord så hadde jeg flyttet nordover så eldste kan få hjelp og dere fortsatt er i nærheten. Hadde ikke vært noe vanskelig valg. 

Anonymkode: 54350...2ed

[Aristoteles]

Vær så snill å ikke ta inn over deg mange av dem som har, og de som kommer til, å svare her. Som tror det er "lettvinte løsninger" og at de aldri ville gjort det samme.

De vet ikke hva de snakker om! De tror at de kan sette seg inn i PTSD etc., men det kan man ikke uten å ha prøvd. Jeg synes dere er modige og fornuftige som ser etter løsninger. Selvfølgelig er det ikke ideelt eller noe man feirer, at man innser at man ikke makter mer, men det er bra du innser det mens du fortsatt er i live.

Jeg håper søsteren din kan trø til. Selv om det er 15 timer unna, så er det familie og barnet blir ikke borte i et system. Hvem vet hvordan dere har det om ett år eller to  Men nå det er kritisk nå, gjør noe med det nå.

 

Lykke til og god klem ❤️

[AnonymBruker]

Det finnes tilbud i din region hvor hele familien kan bli innlagt for utredning og kartlegging. Der kan du få hjelp for dine utfordringer, barnet kan bli observert i samspill med dere og dere som familie kan få adekvate verktøy til å håndtere en krevende situasjon. Det å sette barnet i fosterhjem blir som kompensering å regne når det er endring dere alle trenger. 

Snakk med fastlegen, dette er psykisk helse, ikke barnevern.

Anonymkode: 17b36...b89

[MammaTilLL26]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes tilbud i din region hvor hele familien kan bli innlagt for utredning og kartlegging. Der kan du få hjelp for dine utfordringer, barnet kan bli observert i samspill med dere og dere som familie kan få adekvate verktøy til å håndtere en krevende situasjon. Det å sette barnet i fosterhjem blir som kompensering å regne når det er endring dere alle trenger. 

Snakk med fastlegen, dette er psykisk helse, ikke barnevern.

Anonymkode: 17b36...b89

Dette fikk vi faktisk tilbud om for et par dager siden, men dem trakk seg ut når barnevernet forklarte at fosterhjem er best på dette stadiet. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, MammaTilLL26 skrev:

Dette fikk vi faktisk tilbud om for et par dager siden, men dem trakk seg ut når barnevernet forklarte at fosterhjem er best på dette stadiet. 

Tilbudet fra barnevernet er et frivillig tilbud dere kan takke nei til. Dere kan, uavhengig av barnevernet, ta imot tilbudet fra Bup. Anbefaler dere å benytte dere av dette- dere skal jo være sammen i mange år enda, så det å ta imot dette tilbudet bidrar til at dere kan få en mulighet til å fungere bedre som familie.  Hvor vondt må det ikke være  å sende bort barnet sitt, det er jo dere som styrket og samlet familie hun trenger.

Anonymkode: 17b36...b89

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tilbudet fra barnevernet er et frivillig tilbud dere kan takke nei til. Dere kan, uavhengig av barnevernet, ta imot tilbudet fra Bup. Anbefaler dere å benytte dere av dette- dere skal jo være sammen i mange år enda, så det å ta imot dette tilbudet bidrar til at dere kan få en mulighet til å fungere bedre som familie.  Hvor vondt må det ikke være  å sende bort barnet sitt, det er jo dere som styrket og samlet familie hun trenger.

Anonymkode: 17b36...b89

Dette.

Anonymkode: 2f52b...cb3