Kan en psykolog bli glad i pasientene sine?

[AnonymBruker]

Kan en psykolog bli glad og bry seg om en pasient på ekte? Eller er alt bare et skuespill?

Anonymkode: 2e588...047

[AnonymBruker]

Hva tror du selv?

Anonymkode: 5868a...c49

[AnonymBruker]

Vet ikke..

Anonymkode: 2e588...047

[AnonymBruker]

Ja det tror jeg. De distanserer seg nok mest mulig ovenfor de aller fleste, men de er jo bare mennesker de også. 

Anonymkode: 66e11...a2c

[AnonymBruker]

Min erfaring er at vanlige friske folk bryr seg om folk de blir kjent med. Jeg kjenner mest til at lærere bryr seg om studentene sine eller elevene sine, og jeg ser for meg at det ikke er noe annerledes innen helsesektoren. 

Anonymkode: 76f78...503

[AnonymBruker]

Tenker det blir litt som elev og lærer : noen elever er veldig fort glemt mens andre setter sine spor. Du har ikke likt alle lærerene dine og ikke alle har likt deg. Men én og annen husker nettopp deg fordi du fikk kjemi med han/henne. Samtidig så vil en lærer ha tusenvis av elever i løpet av karrieren sin og man blir en av mange. De kan ikke ta innover seg alt fra alle. 

Anonymkode: 66e11...a2c

[AnonymBruker]

Jeg tror de bryr seg om alle pasientene sine. Det er derfor de har valgt det yrket. De ønsker å hjelpe andre. Hadde de ikke brydd seg, hadde de jo ikke jobbet med det? Så er det sikkert noen pasienter som gjør mer inntrykk enn andre, som man blir glad i, eller har ekstra sympati med. Noe annet ville vært unaturlig. En psykolog kan ikke spille skuespill hele yrkeskarrièren sin, og innerst inne ikke ønske pasientene bedring og alt godt, hva hadde vært vitsen med det? 

Anonymkode: 23bb1...fa8

[AnonymBruker]

Jeg vet at hun jeg hadde på BUP brydde seg om meg, hun hjalp meg mer enn det var forventa av henne. Fikk tilogmed veldig hysj hysj 200 kroner av henne så jeg kunne kjøpe meg mat etter timen min da jeg ble hjemløs som 17åring. Hun gjorde så mye for meg♥️

Anonymkode: 2759d...6fd