Og leve med en rusmisbruker som mor.

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (18 minutter siden):

Neste jul tenker jeg du feirer med barnet ditt uten mor?

Det er dessverre ikke mulig å ha en stabil relasjon til noen som er så syke, man blir lett medavhengig selv. 

Har du gått i terapi selv?

Kan anbefale deg å ta komtskt med fastlege og høre om det finnes tilbud for voksne barn av rusmisbrukere slik man har på Aklinikken i Kristiansand og Bergensklinikkene.

Jeg var veldig fornøyd med tilbudet der, Al Anon synes jeg ikke var noe for meg. 

Neste år feirer barnet med far. Men vi feier som regel jul hos foreldrene til min mor, og da er hun invitert uten sikkerhet om hun kommer. Går til psykolog.

Anonymkode: d7837...623

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Neste år feirer barnet med far. Men vi feier som regel jul hos foreldrene til min mor, og da er hun invitert uten sikkerhet om hun kommer. Går til psykolog.

Anonymkode: d7837...623

Skjønner....vel, du har jo god tid på å vurdere hvordan du ønsker å ta feiringen.

Jeg hadde nok selv valgt en hyggelig feiring med barn uten resten av familien dersom mor ikke klarer ta seg sammen, og dersom du merket det er veldig vanskelig å beholde roen.

Det er tross alt mye hyggeligere for barnet ditt med en koselig jul med avslappet mamma enn et anstrengt juleselskap hvor bestemor er ustabil/suicidal/påvirket osv.

Du kan jo bare gi beskjed nå etter nyttår, om at du er usikker på hvordan julen blir fremover.

Hadde selv heller tatt en kveld for meg selv eller gjort noe på frivillig basis enn å feire jul med rusavhengig forelder i voksen alder. Som barn får man tross alt ikke velge. 

Etterhvert kan det jo tenkes at du treffer en ny partner, og da blir kanskje jul med din familie lettere å velge bort. 

Så kan du og barnet besøke oldeforeldre ellers i jula, med forutsetning at hun ikke er der. 

Endret 25. desember 2020 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (55 minutter siden):

Skjønner....vel, du har jo god tid på å vurdere hvordan du ønsker å ta feiringen.

Jeg hadde nok selv valgt en hyggelig feiring med barn uten resten av familien dersom mor ikke klarer ta seg sammen, og dersom du merket det er veldig vanskelig å beholde roen.

Det er tross alt mye hyggeligere for barnet ditt med en koselig jul med avslappet mamma enn et anstrengt juleselskap hvor bestemor er ustabil/suicidal/påvirket osv.

Du kan jo bare gi beskjed nå etter nyttår, om at du er usikker på hvordan julen blir fremover.

Hadde selv heller tatt en kveld for meg selv eller gjort noe på frivillig basis enn å feire jul med rusavhengig forelder i voksen alder. Som barn får man tross alt ikke velge. 

Etterhvert kan det jo tenkes at du treffer en ny partner, og da blir kanskje jul med din familie lettere å velge bort. 

Så kan du og barnet besøke oldeforeldre ellers i jula, med forutsetning at hun ikke er der. 

Altå greia er vell at jeg har tatt avstand fra hun, det som skjedde er at selvmordforsøket ble gjort for et par dager siden/noen dager etter hun sendte melding om at hun savnet meg så fælt og ønsket og bare kunne være venner. Som jeg ikke svarte på.. 

Så hun var innlagt denne julen uansett(hun ville bare ikke at jeg skulle vite noe, ikke om hun kom osv) men jeg føler jo selv jeg står over et dilemma? Fordi jeg kjenner hu såpass godt, og vet at dette bare var en advarsel, og at neste gang går det gærent. Som at skal vi legge alt bak oss og late som alt er bra, eller skal jeg ta selvmord? Sånn er det fra mitt perspektiv. Og jeg vet ikke åssen jeg skal kunne leve med noen av delene. Åssen skal jeg klare og vite at selvmord kan være unngått om jeg finner meg i alt. Eller åssen skal jeg leve med og finne meg i alt.. 

 

Ting er veldig rotete i hodet mitt, så litt vanskelige og legge fram. 

Anonymkode: d7837...623

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Altå greia er vell at jeg har tatt avstand fra hun, det som skjedde er at selvmordforsøket ble gjort for et par dager siden/noen dager etter hun sendte melding om at hun savnet meg så fælt og ønsket og bare kunne være venner. Som jeg ikke svarte på.. 

Så hun var innlagt denne julen uansett(hun ville bare ikke at jeg skulle vite noe, ikke om hun kom osv) men jeg føler jo selv jeg står over et dilemma? Fordi jeg kjenner hu såpass godt, og vet at dette bare var en advarsel, og at neste gang går det gærent. Som at skal vi legge alt bak oss og late som alt er bra, eller skal jeg ta selvmord? Sånn er det fra mitt perspektiv. Og jeg vet ikke åssen jeg skal kunne leve med noen av delene. Åssen skal jeg klare og vite at selvmord kan være unngått om jeg finner meg i alt. Eller åssen skal jeg leve med og finne meg i alt.. 

 

Ting er veldig rotete i hodet mitt, så litt vanskelige og legge fram. 

Anonymkode: d7837...623

Jeg skjønner jo hva du mener - men du har ikke et ansvar for henne uansett.

Uansett hva du sier eller gjør så er det avhengigheten som bestemmer. 

Om hun en dag tar selvmord så er ikke det fordi du setter grenser.

Det er forskjell på å si «jeg er glad i deg og, men jeg kan ikke være mer rundt deg som avhengig - håper du en dag velger avrusning og livet» og «hater deg» .

Dess mer du kverner rundt dette, dess mer lar du medavhengigheten styre deg.

Om moren din tar sitt eget liv har det ikke noe med deg å gjøre, men hennes åpenbart komplekse sykdom. Hun er jo også psykisk syk. 

Du skal ikke finne deg i alt, du trenger å ta avstand av hensyn til datteren din.

Hun er faktisk viktigere enn moren din og hennes avhengighet. 

Ingenting blir greit før hun har vært på rehabilitering og er aktiv i NA. Inntil da kan ikke dere ha kontakt, du har mer enn nok med deg selv nå. 

Endret 25. desember 2020 av Fnuggolina