Emosjonell ustabil/Borderline personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Noen her som har denne diagnosen og som fungerer i jobb og evt utdannelse? Har akkurat fått diagnosen og trenger å høre om noen som har fått rett hjelp, og kan fungere i hverdagen så godt det lar seg gjøre med denne utfordringen ❤️ For min del har jeg den impulsive typen som har mest utfordringer med humør og impulsivitet når det kommer til penger, relasjoner og holde ut og ikke gi opp for fort!

Anonymkode: 5b475...3b9

[AnonymBruker]

Har ikke diagnosen, men kommer sikkert til å få det. Derfor velger jeg å skrive her.

Jeg er veldig destruktiv, impulsiv og sliter med relasjon til andre mennesker. I tillegg sliter jeg med en slags tomhetsfølelse. Selvmordstanker har jeg nesten hverdag. Og selvfølgelig driver jeg selvskading.

Så svaret er dessverre nei, jeg fungerer veldig dårlig generelt.

Anonymkode: 2547f...759

[Gjest Koya]

Jeg har borderline, og har fungert veldig variabelt gjennom hele livet på jobb/skole. F.eks hadde jeg ett snitt på 5.5 og lite fravær da jeg gikk ut av videregående for få år siden, men har dessverre blitt så syk at jeg ikke klarte å fortsette med utdanning eller jobb. Når det er sagt, så er det ikke bare borderline som har gjort at jeg ikke lenger klarer å fungere, men en god blanding av personlighetsforstyrrelsen, kraftig angst, mulig ADHD og traumer fra en barndom med omsorgssvikt.  I tillegg kom den rette hjelpen ganske sent inn i livet mitt ( jeg var vel 26 eller 27 år hvis jeg husker riktig ), og jeg har hørt at jo tidligere de er ute med riktig hjelp for borderline jo bedre sjanser har du på å klare deg.

Jeg kjenner flere som har borderline gjennom gruppeterapien min, og de aller fleste der klarer å fungere på høyere utdanning ( universitetet og høgskole ) samt jobb, så borderline betyr ikke nødvendigvis at man ikke vil klare å fungere på det området 

Hvilken behandling får du nå? Selv går jeg på personlighetspoliklinikken ved Ullevål. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke diagnosen, men kommer sikkert til å få det. Derfor velger jeg å skrive her.

Jeg er veldig destruktiv, impulsiv og sliter med relasjon til andre mennesker. I tillegg sliter jeg med en slags tomhetsfølelse. Selvmordstanker har jeg nesten hverdag. Og selvfølgelig driver jeg selvskading.

Så svaret er dessverre nei, jeg fungerer veldig dårlig generelt.

Anonymkode: 2547f...759

Uff det er veldig vanskelig for jeg er der selv. Får håpe det er hjelp å få og at ting bedrer seg. Har hørt at symptomene roer seg med alder.....

Anonymkode: 5b475...3b9

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen da jeg var 20, ti år siden. Er i full jobb, har ingen symptomer lenger. 

Anonymkode: 791ce...166

[AnonymBruker]

1 time siden, Koya skrev:

Jeg har borderline, og har fungert veldig variabelt gjennom hele livet på jobb/skole. F.eks hadde jeg ett snitt på 5.5 og lite fravær da jeg gikk ut av videregående for få år siden, men har dessverre blitt så syk at jeg ikke klarte å fortsette med utdanning eller jobb. Når det er sagt, så er det ikke bare borderline som har gjort at jeg ikke lenger klarer å fungere, men en god blanding av personlighetsforstyrrelsen, kraftig angst, mulig ADHD og traumer fra en barndom med omsorgssvikt.  I tillegg kom den rette hjelpen ganske sent inn i livet mitt ( jeg var vel 26 eller 27 år hvis jeg husker riktig ), og jeg har hørt at jo tidligere de er ute med riktig hjelp for borderline jo bedre sjanser har du på å klare deg.

Jeg kjenner flere som har borderline gjennom gruppeterapien min, og de aller fleste der klarer å fungere på høyere utdanning ( universitetet og høgskole ) samt jobb, så borderline betyr ikke nødvendigvis at man ikke vil klare å fungere på det området 

Hvilken behandling får du nå? Selv går jeg på personlighetspoliklinikken ved Ullevål. 

Så trist å lese at du sliter mye nå. Håper det blir bedre med tiden og terapi. Jeg kan kjenne meg igjen i mye av det du skriver. Godt snitt på vgs og har studert noe på universitet men ikke fullført.  Opplevd omsorgssvikt som liten og hatt det veldig ustabilt. Sliter også med angst og jeg har mange trekk fra ADHD. Har gått mange år  hos psykiater men har blitt henvist til DPS fordi angsten min gjør at jeg ikke klarer fungere i jobb om dagen.

Anonymkode: 5b475...3b9

[AnonymBruker]

Fikk diagnosen når jeg var i starten av 20årene. Gikk i terapi (enslig og gruppe) og lærte meg mestringsteknikker som passer for akkurat meg, bruker disse aktivt og klarte både utdanning og jobb etterpå  terapi og utdanning var «hard jobb», og jeg ville slutte flere ganger men hadde noen gode støttespillere (som kjenner til meg og diagnosen) som hjalp meg gjennom. Når jeg kom ut i jobb synes jeg ting ble myyyyye enklere! Diagnosen har også blitt mye bedre med alderen, man blir mer stabil  det sa psykologen også, at man kunne «vokse det litt av seg». Har fortsatt utfordringer i hverdagen, men mestringsteknikkene er gull verdt. Få riktig behandling og jobb med det videre så er det håp!

Anonymkode: d87f1...2ca

[Gjest Koya]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så trist å lese at du sliter mye nå. Håper det blir bedre med tiden og terapi. Jeg kan kjenne meg igjen i mye av det du skriver. Godt snitt på vgs og har studert noe på universitet men ikke fullført.  Opplevd omsorgssvikt som liten og hatt det veldig ustabilt. Sliter også med angst og jeg har mange trekk fra ADHD. Har gått mange år  hos psykiater men har blitt henvist til DPS fordi angsten min gjør at jeg ikke klarer fungere i jobb om dagen.

Anonymkode: 5b475...3b9

Tusen takk. Jeg ble dessverre nylig ufør, men begynner så smått å akseptere det selv om det ikke var det jeg så for meg skulle skje for bare få år siden 😅 I tillegg får jeg utrolig god hjelp via personlighetspoliklinikken, så selv om jeg ikke klarer å fungere i jobb eller skole nå så vil jeg forhåpentligvis klare å fungere bedre ellers på andre arenaer i livet. Små skritt og en ting av gangen  

Det stemmer også som en sier ovenfor meg, at personlighetsforstyrrelsen ofte blir mildere med årene. Særlig den selvdestruktive delen vil ofte dempe seg veldig. Og husk; selv om du ikke er i stand til å gå på skole nå eller jobbe så er det ikke skrevet i stein at det aldri vil være mulig. Særlig ved god behandling fra helsevesenet. ❤️ 

Får du noe eget opplegg for behandling av selve personlighetsforstyrrelsen, eller er det bare angsten du blir henvist for? Kan jeg spørre hvor gammel du er? 

Om du ønsker så må du bare sende meg en PM ☺️

 

Endret 23. februar 2020 av Koya

[AnonymBruker]

Jeg har diagnosen, men borderline-typen og ikke den impulsive typen. 

Jeg fungerer dårlig. Har flere andre diagnoser også som kompliserer det hele. Har vært mye innlagt og har et høyt lidelsestrykk. Siden jul har jeg vært i en tung depresjon og da har "borderline-adferden" blusset mer opp igjen. Jeg hadde mer kontroll enn noen gang siden jeg ble syk før dette. Depresjonen vil ikke slippe taket med det første og jeg har det derfor veldig vondt. Redd er jeg også fordi selvmordstankene er sterk og den destruktive trangen og adferden tar stadig vekk over. 

Jeg har et håp om å klare 30-40% arbeid i framtiden, men det er ingen selvfølge at jeg skal klare det. Da må jeg bli mye bedre enn jeg er nå. 

Siden jeg har et såpass komplisert sykdomsbilde så har jeg ikke de beste framtidsutsiktene. Det vil nok være lettere for de som "bare" har EUPF og ikke masse annet i tillegg. 

Anonymkode: 8cc0f...9d6

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har diagnosen, men borderline-typen og ikke den impulsive typen. 

Jeg fungerer dårlig. Har flere andre diagnoser også som kompliserer det hele. Har vært mye innlagt og har et høyt lidelsestrykk. Siden jul har jeg vært i en tung depresjon og da har "borderline-adferden" blusset mer opp igjen. Jeg hadde mer kontroll enn noen gang siden jeg ble syk før dette. Depresjonen vil ikke slippe taket med det første og jeg har det derfor veldig vondt. Redd er jeg også fordi selvmordstankene er sterk og den destruktive trangen og adferden tar stadig vekk over. 

Jeg har et håp om å klare 30-40% arbeid i framtiden, men det er ingen selvfølge at jeg skal klare det. Da må jeg bli mye bedre enn jeg er nå. 

Siden jeg har et såpass komplisert sykdomsbilde så har jeg ikke de beste framtidsutsiktene. Det vil nok være lettere for de som "bare" har EUPF og ikke masse annet i tillegg. 

Anonymkode: 8cc0f...9d6

Uff så trist å lese  Jeg har også generealisert angstlidelse og somatiseringslidelse ved siden av EUPF. Men jeg er nok en av de som fungerer greit nok til å holde på jobb og slepe meg mellom skole. Skal sies at det er perioder med sykemelding, blod svette og tårer men jeg er heldigvis også utstyrt med ekstrem stahet fra naturens side som hjelper innimellom. Jeg er heller ikke så plaget med depresjon, takk og lov. Er mer den HEMMENDE angsten som ødelegger mest! Jeg håper du klarer å komme i jobb igjen for det er noe med å føle seg nyttig og føle at man mestrer noe ❤️ Ikke at jeg vet hvor gammel du er, men hvis det er noen trøst så roer symptomene seg med årene! Jeg heier på deg!! 

Anonymkode: 5b475...3b9

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk diagnosen når jeg var i starten av 20årene. Gikk i terapi (enslig og gruppe) og lærte meg mestringsteknikker som passer for akkurat meg, bruker disse aktivt og klarte både utdanning og jobb etterpå  terapi og utdanning var «hard jobb», og jeg ville slutte flere ganger men hadde noen gode støttespillere (som kjenner til meg og diagnosen) som hjalp meg gjennom. Når jeg kom ut i jobb synes jeg ting ble myyyyye enklere! Diagnosen har også blitt mye bedre med alderen, man blir mer stabil  det sa psykologen også, at man kunne «vokse det litt av seg». Har fortsatt utfordringer i hverdagen, men mestringsteknikkene er gull verdt. Få riktig behandling og jobb med det videre så er det håp!

Anonymkode: d87f1...2ca

Jeg også merker at det har roet seg BETRAKTELIG med alderen, hallelujaaa!! Er heldigvis ikke så plaget med depresjon men angsten må jeg veldig jobbe med. Arter seg mer som agorafobi, takler ikke være langt unna hjemmet og skal jeg ut på vift må jeg vite at bilen er ikke langt unna slik at jeg har den som en escape hvis jeg blir dårlig!

Anonymkode: 5b475...3b9

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff så trist å lese  Jeg har også generealisert angstlidelse og somatiseringslidelse ved siden av EUPF. Men jeg er nok en av de som fungerer greit nok til å holde på jobb og slepe meg mellom skole. Skal sies at det er perioder med sykemelding, blod svette og tårer men jeg er heldigvis også utstyrt med ekstrem stahet fra naturens side som hjelper innimellom. Jeg er heller ikke så plaget med depresjon, takk og lov. Er mer den HEMMENDE angsten som ødelegger mest! Jeg håper du klarer å komme i jobb igjen for det er noe med å føle seg nyttig og føle at man mestrer noe ❤️ Ikke at jeg vet hvor gammel du er, men hvis det er noen trøst så roer symptomene seg med årene! Jeg heier på deg!! 

Anonymkode: 5b475...3b9

Takk. Ja jeg pleide å kunne slepe meg gjennom det jeg også så jeg har en bachelor. Men så møtte jeg veggen helt for noen år siden. Jeg har seks diagnoser og i dårlige faser rundt én diagnose så forverres symptomer på en annen en osv. Det er en vanskelig knute å løse opp i. Jeg håper jeg klarer å komme i jobb en dag ja. Føler ikke det er noe liv å bare gå hjemme. 

Anonymkode: 8cc0f...9d6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Ja jeg pleide å kunne slepe meg gjennom det jeg også så jeg har en bachelor. Men så møtte jeg veggen helt for noen år siden. Jeg har seks diagnoser og i dårlige faser rundt én diagnose så forverres symptomer på en annen en osv. Det er en vanskelig knute å løse opp i. Jeg håper jeg klarer å komme i jobb en dag ja. Føler ikke det er noe liv å bare gå hjemme. 

Anonymkode: 8cc0f...9d6

Ja det må være en evig kamp  Kan jeg spørre om hvem diagnoser du har?  Du har jo vært veldig flink og tatt utdannelse må jeg si, såfår krysse alle fingre for at du får brukt den etterhvert! Har du samboer? Jeg sliter skikkelig med forhold jeg og får fort hetta! Skulle ønske jeg kunne stole på noen og slå meg til ro med en snill mann men sliter med å stole på folk!

Anonymkode: 5b475...3b9

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det må være en evig kamp  Kan jeg spørre om hvem diagnoser du har?  Du har jo vært veldig flink og tatt utdannelse må jeg si, såfår krysse alle fingre for at du får brukt den etterhvert! Har du samboer? Jeg sliter skikkelig med forhold jeg og får fort hetta! Skulle ønske jeg kunne stole på noen og slå meg til ro med en snill mann men sliter med å stole på folk!

Anonymkode: 5b475...3b9

Har Asperger syndrom, tilbakevendende depressiv lidelse (mulig bipolar 2 eller cyklotymi), har sterke trekk fra unnvikende og avhengig personlighetsforstyrrelse, men akkurat ikke nok til diagnose, PTSD og innimellom ved tunge depresjoner så har jeg fått psykotiske symptomer. Ja og borderline da. 

Har ikke kjæreste eller samboer nei. Jeg er fryktelig ensom. Er relasjonsskadd så det holder så jeg klarer ikke bygge relasjoner. 

Det skjønner jeg at du vil. Det vil jeg også, men jeg har vært alene i nesten fire år nå. Var i et langvarig forhold hvor jeg ble psykisk mishandlet også har jeg vært i et kort forhold hvor jeg ble banket opp. Så jeg har blitt livredd alle menns intensjoner nå. 

Anonymkode: 8cc0f...9d6

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk diagnosen da jeg var 20, ti år siden. Er i full jobb, har ingen symptomer lenger. 

Anonymkode: 791ce...166

Wow så fantastisk 😄 Det må være helt himmelsk!! 

Anonymkode: 5b475...3b9

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også merker at det har roet seg BETRAKTELIG med alderen, hallelujaaa!! Er heldigvis ikke så plaget med depresjon men angsten må jeg veldig jobbe med. Arter seg mer som agorafobi, takler ikke være langt unna hjemmet og skal jeg ut på vift må jeg vite at bilen er ikke langt unna slik at jeg har den som en escape hvis jeg blir dårlig!

Anonymkode: 5b475...3b9

Har utrolig nok lite plager med angst og depresjon også, men kan «lett» falle tilbake i stressende livssituasjoner, men kommer meg ut av det igjen. 

Anonymkode: d87f1...2ca

[AnonymBruker]

Jeg har fått denne diagnosen. Var veldig ustabil tidligere i livet, men det har roet seg betraktelig etter jeg fikk barn. Fikk barn i midten av 20-årene, og nærmer meg nå midten av 30-årene.

Klarte ikke å fullføre stort før jeg fikk barn. Var veldig impulsiv, null kontroll på økonomi. 

Etter jeg fikk barn har jeg fullført en mastergrad og fungerer godt i 100% jobb. Er i et stabilt og godt forhold.

Anonymkode: 968d8...a15

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått denne diagnosen. Var veldig ustabil tidligere i livet, men det har roet seg betraktelig etter jeg fikk barn. Fikk barn i midten av 20-årene, og nærmer meg nå midten av 30-årene.

Klarte ikke å fullføre stort før jeg fikk barn. Var veldig impulsiv, null kontroll på økonomi. 

Etter jeg fikk barn har jeg fullført en mastergrad og fungerer godt i 100% jobb. Er i et stabilt og godt forhold.

Anonymkode: 968d8...a15

Nå ble jeg nesten litt rørt her ❤️ Så fantastisk! Jeg er leste at en med EUPF ikke kan elske seg selv eller andre og det var jo ikke oppløftende lesing!! Men når du forteller så blir jeg jo veldig glad! Kan vi snakke på PM?

Anonymkode: 5b475...3b9

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå ble jeg nesten litt rørt her ❤️ Så fantastisk! Jeg er leste at en med EUPF ikke kan elske seg selv eller andre og det var jo ikke oppløftende lesing!! Men når du forteller så blir jeg jo veldig glad! Kan vi snakke på PM?

Anonymkode: 5b475...3b9

Klart en med EUPF kan elske andre. Hvis jeg først elsker noen så elsker jeg de med hele meg. Er ikke spesielt glad i meg selv derimot. 

Anonymkode: 8cc0f...9d6