Forelsket i gravid dame

[AnonymBruker]

Jeg har kjent henne siden ungdomsskolen, og har vært gode venner siden da. Bestevenner siden vi som 20-åringer flyttet til samme by og ikke kjente andre enn hverande. Gledet oss for den andre når vi har fått kjærester og trøstet hverandre etter brudd. Hun har en datter på 19 som jeg er fadder for, hun har vært alene med henne de siste 10 åra, datteren studerer i en annen by. Hun er ca 7 måneder på vei med nytt barn nå. Hun har hatt et av/på- forhold til han som er barnefaren, nå virker det til å være over for godt. Han har vært en drittsekk mot henne hele graviditeten, egentlig før også.

Jeg har nå i to-tre måneder hjulpet henne med husarbeid og tunge tak da hun har bekkenløsning og drittsekken ikke ser det som sin oppgave nå som det er slutt mellom dem. Gjennom denne tiden har vi kommet enda nærmere hverandre, og denne helgen innså vi at vi er forelsket. Vi har tilbrakt hele helgen sammen, og hatt det veldig fint. Mye sofakos og samtale, og mye sex.

Er det verdens dårligste ide å bli sammen? Jeg merker at barnet ikke plager meg det minste, selv om familie var det siste jeg skulle ha. Å ha drittsekken i livet de neste 20 åra hvis han plutselig vil leke pappa likevel skal jeg også klare.

Vi er 41 år gamle, i den grad det har noe å si.

Anonymkode: 4a215...1fd

[AnonymBruker]

Hva er det du spør om? Det er vel bare du som kan vurdere om du vil gå inn i et forhold med en dame, gravid eller ikke. 

Anonymkode: 06eec...b76

[AnonymBruker]

Kjør på! Livet er for kort til å la gode relasjoner passere😊

Anonymkode: 130bc...942

[AnonymBruker]

Det er din avgjørelse, ingen andres. Lykke til uansett hva du ender opp med.

Anonymkode: bc1b0...9d2

[AnonymBruker]

Ta sats og hopp i det. Lykke til 😘

Anonymkode: 47f37...265

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har hatt et av/på- forhold til han som er barnefaren, nå virker det til å være over for godt. Han har vært en drittsekk mot henne hele graviditeten, egentlig før også.

Anonymkode: 4a215...1fd

Hun må jo ha elendig dømmekraft som har valgt å få barn med en som er drittsekk mot henne. Jeg hadde ikke villet blitt sammen med en så dårlig dømmekraft.

Anonymkode: 7c5bc...eb1

[AnonymBruker]

Jeg synes hvis du elsker henne, så kommer du til å elske barnet hennes også.  

Ikke lek med en gravid kvinne, hun har mye å tenke på ellers..

Hvis du ikke har planer om å ha flere egne barn, eller om du ønsker flere barn og ikke ho - så må du vurdere fremtiden din med henne.

Anonymkode: 6333e...d85

[Maleficenta]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kjent henne siden ungdomsskolen, og har vært gode venner siden da. Bestevenner siden vi som 20-åringer flyttet til samme by og ikke kjente andre enn hverande. Gledet oss for den andre når vi har fått kjærester og trøstet hverandre etter brudd. Hun har en datter på 19 som jeg er fadder for, hun har vært alene med henne de siste 10 åra, datteren studerer i en annen by. Hun er ca 7 måneder på vei med nytt barn nå. Hun har hatt et av/på- forhold til han som er barnefaren, nå virker det til å være over for godt. Han har vært en drittsekk mot henne hele graviditeten, egentlig før også.

Jeg har nå i to-tre måneder hjulpet henne med husarbeid og tunge tak da hun har bekkenløsning og drittsekken ikke ser det som sin oppgave nå som det er slutt mellom dem. Gjennom denne tiden har vi kommet enda nærmere hverandre, og denne helgen innså vi at vi er forelsket. Vi har tilbrakt hele helgen sammen, og hatt det veldig fint. Mye sofakos og samtale, og mye sex.

Er det verdens dårligste ide å bli sammen? Jeg merker at barnet ikke plager meg det minste, selv om familie var det siste jeg skulle ha. Å ha drittsekken i livet de neste 20 åra hvis han plutselig vil leke pappa likevel skal jeg også klare.

Vi er 41 år gamle, i den grad det har noe å si.

Anonymkode: 4a215...1fd

Nei. Du høres ut som du vil være en bedre far (evt medmor). Kommer ikke fram hvilket kjønn du er, enn han barnefaren 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du spør om? Det er vel bare du som kan vurdere om du vil gå inn i et forhold med en dame, gravid eller ikke. 

Anonymkode: 06eec...b76

Nei, hva spør jeg om? Jeg er vel bare litt i villrede og har ingen å snakke med om situasjonen. Det er jo såpass spesielt at det skal godt gjøres å finne noen med erfaringer fra lignende. 

Det er vel to store spørsmål her, bli sammen med gravid dame og bli sammen med bestevenninne. Både med tanke på min venninne og babyen tenker jeg vel at dette er en avgjørelse uten angrefrist.

Og så er det fadderbarnet mitt, hun er jo så og si voksen, men går jeg inn i et forhold til moren vil det jo påvirke henne også. Vi har et nært forhold, og det er meg hun har tydd til når hun har hatt problemer med mor eller far. Faren er forresten en kjernekar, den eneste eksen til venninnen min jeg er venner med. Ikke at jeg tror han vil ha noe som helst imot forholdet, altså.

Anonymkode: 4a215...1fd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun må jo ha elendig dømmekraft som har valgt å få barn med en som er drittsekk mot henne. Jeg hadde ikke villet blitt sammen med en så dårlig dømmekraft.

Anonymkode: 7c5bc...eb1

Tja, hun har vært blendet av forelskelse, for så å bli uplanlagt gravid idet hun begynte å innse realitetene. Deretter forsøkt å få det til å fungere for babyens skyld.

Anonymkode: 4a215...1fd

[AnonymBruker]

Er du redd for at noen av dine venner, evt dine barn eller din familie, kan tro at babyen kan være ditt barn? 

Anonymkode: 6333e...d85

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Maleficenta skrev:

Nei. Du høres ut som du vil være en bedre far (evt medmor). Kommer ikke fram hvilket kjønn du er, enn han barnefaren 

Jeg er mann, om det har noe å si.

Anonymkode: 4a215...1fd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du redd for at noen av dine venner, evt dine barn eller din familie, kan tro at babyen kan være ditt barn? 

Anonymkode: 6333e...d85

Barn har jeg ikke, av familie har jeg søsteren min i et annet land igjen. Det er i praksis min venninne og jentungen som er min familie. Faktisk har jeg testamentert alt jeg eier til fadderbarnet om noe skulle tilstøte meg, min venninne er registrert som nærmeste pårørende i kjernejournalen.

Og om noen tror barnet er mitt spiller liten rolle.

Anonymkode: 4a215...1fd

[Krok1]

Jeg og min nåværende partner utviklet følelser for hverandre mens jeg var gravid. Så ble jeg skilt og vi bestemte oss for å prøve. Og nå er vi samboere og skal gifte oss

Vil råde deg til å tenke godt gjennom, og snakke med henne om, hva slags rolle du skal ha i hennes barns liv. Forberede deg på å være en foreldrefigur og ha et eget forhold til barnet som kommer. En dame med barn er en pakke. Leser mer enn nok tråder her inne om særkullsfamilier med stor avstand mellom STEforeldre og STEsøsken, som bare skader barna i det lange løp, og det bør egentlig ikke foreldre tillate, uansett hvor forelsket man er. 

Hvis dere begge er 41 er det vel ikke så aktuelt med felles barn (?). Tenk godt gjennom det også. Vi ville ikke ha det, har nok med mine, som er blitt våre, men jeg måtte likevel gjennom en periode der jeg savnet det intenst. Vi hadde snakett om det og var forberedt på det, så det gikk veldig bra

 

Edit: ser det ikke kom godt nok frem, men synes du høres reflektert ut, og at dette kan bli veldig fint

Lykke til uansett, håper dere får det bra alle sammen! 

Endret 23. februar 2020 av Krok1

[AnonymBruker]

Kjærlighet oppstår når man minst aner det.
Du høres ut som en person som har tenkt nøye igjennom dette og som også ser evt fallgruve.
Det at du har hatt ett langvarig godt forhold til hennes andre barn er jo bare ett stort pluss!
Tror nok du helst skriver her for bare å få luftet det litt, men at du vet selv hvilket valg du tar.

For å si det sånn, vennskapet er nok skadet uansett hva dere gjør, og hvor mye ville du ikke angret på at du ikke hadde satset på dere to når dere kjenner hverandre så godt som dere gjør? 

Du høres ut som du vil bli en super bonuspappa for den lille i mors mage ❤️

Lykke til ❤️

Anonymkode: b1047...189

[Gjest theTitanic]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun må jo ha elendig dømmekraft som har valgt å få barn med en som er drittsekk mot henne. Jeg hadde ikke villet blitt sammen med en så dårlig dømmekraft.

Anonymkode: 7c5bc...eb1

For en dum ting å si. En persons virkelige jeg dukker opp over tid. Det du egentlig sier er at de som får barn med en som ikke er grei er dårlig vare? For svært mange har gjort det. 

Jeg syntes ts burde gjøre dette. Hvor ofte blir man forelsket i en man kjenner ut og inn? Det å gi gode relasjoner på båten er svært dumt. Kanskje finner du ikke tilsvarende igjen. Ts er gammel nok til å innse dette. 

[Maleficenta]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mann, om det har noe å si.

Anonymkode: 4a215...1fd

Har ikke noe å si

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Krok1 skrev:

Jeg og min nåværende partner utviklet følelser for hverandre mens jeg var gravid. Så ble jeg skilt og vi bestemte oss for å prøve. Og nå er vi samboere og skal gifte oss

Vil råde deg til å tenke godt gjennom, og snakke med henne om, hva slags rolle du skal ha i hennes barns liv. Forberede deg på å være en foreldrefigur og ha et eget forhold til barnet som kommer. En dame med barn er en pakke. Leser mer enn nok tråder her inne om særkullsfamilier med stor avstand mellom STEforeldre og STEsøsken, som bare skader barna i det lange løp, og det bør egentlig ikke foreldre tillate, uansett hvor forelsket man er. 

Hvis dere begge er 41 er det vel ikke så aktuelt med felles barn (?). Tenk godt gjennom det også. Vi ville ikke ha det, har nok med mine, som er blitt våre, men jeg måtte likevel gjennom en periode der jeg savnet det intenst. Vi hadde snakett om det og var forberedt på det, så det gikk veldig bra

 

Edit: ser det ikke kom godt nok frem, men synes du høres reflektert ut, og at dette kan bli veldig fint

Lykke til uansett, håper dere får det bra alle sammen! 

Fadderbarnet er det nærmeste jeg kommer, har aldri ønsket meg et eget barn. Ikke fordi jeg ikke liker barn, men fordi jeg aldri har funnet en jeg vil ha barn med.

Ikke er jeg opptatt av biologiske relasjoner heller. Jeg er adoptert, og har aldri hatt behov for å søke opp biologisk familie. Mange reagerer når jeg sier det, jeg er visst skadet i sjelen som ikke lengter. Jeg hadde en helt fantastisk mor, hun er desverre død nå. Min søster har funnet sin biologiske familie og hennes erfaringer har bare vært en bekreftelse på at det ikke nødvendigvis er biologiske bånd som er viktigst.

Anonymkode: 4a215...1fd

[AnonymBruker]

Jeg synes du høres ut som en flott fyr og ønsker deg alt godt.

Det eneste jeg ville ha gjort er å forsikre meg om at denne venninna di virkelig er ferdig med han drittsekken.

Anonymkode: c8db8...a4d

[AnonymBruker]

Dette er jo en veldig koselig historie, om den ender bra! Du kan selvfølgelig risikere å såre henne og den voksne datteren om det skjærer seg... Men du høres jo ut som en fin fyr, og vennskap som utgangspunkt er ofte bra. Jeg sier kjør på, hvis du vet hva du vil! 

Anonymkode: 55974...26d