Hva defineres som dulling?

[Gjest Gulltopp]

Hva er egentlig dulling, og hvor går grensen mellom omsorg og dulling? Jeg tenker ikke i forhold til barn, men mellom voksne. Er det dulling å gi noen en klem når de ber om det? Eller å være hjelpsom når noen ber om hjelp til å forstå for eksempel et teoretisk problem, eller vil ha hjelp til å lære en praktisk ferdighet, som for eksempel å hekle? Er man svak og hjelpeløs dersom man innrømmer at man ikke kan alt man burde kunne, eller at man synes det er vanskelig å lære seg absolutt alt på egen hånd, uten å få noe forklart? Er det patetisk å be om en klem hvis man trenger det?

[Gjest krafs]

Dulling... Hm. Jeg tror at for å GI dull kreves det ofte at det er en som BER om dull; at noen personer "legger opp til" å bli dullet med. Jeg mener det er unødvendig uselvstendig av en voksen person å be om hjelp til ting man faktisk lett finner ut av selv, sånn som fjernkontrollbatteriskifting, en litt vanskelig nøkkel, alltid hjelp av foreldre/ektefelle/samboer til å ordne med vanskelige telefonsamtaler, regninger osv (såframt man ikke har en avtale med "gjensidige tjenester" - det er jo vanlig det, da, at man fordeler litt). I hvert fall når èn person OFTE ber om hjelp til alt mulig sånt.

I jobbsammenheng er det dullete å si fra seg masse oppgaver med begrunnelsen "klaaarer ikke, jeg", eller "oj, jeg vet ikke om jeg kan/skjønner dette", og det er dullete av andre kolleger å "fyre opp" under dette.

jeg mener altså at dulling har mye med unødvendig uselvstendighet å gjøre.

I omsorgssammenheng/yrker kan det også være å snakke babyspråk og til stadighet klappe og stryke på pasienter som kanskje ikke er i stand til å kommunisere at de IKKE ønsker fullt så mye dull.

Å be om en klem når man trenger det synes jeg ikke trenger å være dulling, men jeg ville nok ikke bedt om eller gitt klem til en hvilken som helst klassekamerat eller kollega sånn uten videre... Og jeg minnes med vemmelse jentene i klassen min på videregående som klemte hverandre etter hver time... Urk. DET er dull.

(men det hender jeg trenger å bli dullet litt med jeg også... det er vel mer når det blir et gjennomgående trekk hos noen jeg vil karakterisere det som negativt)

[Gjest fff]

Dulling er når noen gjør noe for meg som jeg kunne greid helt fint selv. Jeg liker å bli dullet med av samboern når jeg er syk (breie teppe over meg på sofaen, hente te, hente mat mm). Når jeg er frisk foretrekker jeg å greie ting selv.

Det er også dulling når man ber om hjelp støtt og stadig om ting man enkelt kan finne ut av selv. Og jeg tror også det er noe med måten man spør på: Tar man på seg en maske/stemme som er hjelpesløs og "stakkars lille meg" oppfattes det også lett som at man ber om dulling.