En utblåsning..psykisk helse

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig med en slags angst. Jeg frykter hele tiden at folk tenker det værste om meg, at ingen nye bekjentskaper liker meg, det er ihvertfall min oppfatning. Jeg har eksprimentert med å oppføre meg sånn og sånn, men det utgjør ingen forskjell, jeg føler at folk "rygger" uansett hva jeg gjør. Og jeg føler meg også sosialt klønete, eller... dvs jeg er vel egentlig ikke det, men jeg analyserer og grubler over alt jeg har sagt og gjort ila en dag og finner alltid noe som gjør at det knyter seg i kroppen min, at jeg får panikk. 

Jeg bruker derfor 80% av min hverdag til å angste og gruble og analysere. Jeg har prøvd flere forskjellige psykologer, jeg har prøvd medisiner og jeg har vært innlagt på dps. Det er ingenting som hjelper og jeg har vært sånn hele mitt liv, det har utviklet seg en del siden jeg var barn. Da satt jeg ikke å grublet i ettettid, men jeg hadde sosialangst der å da, så jeg sa ingenting og var bare redd i sosiale settinger, nå sier jeg for mye (føler jeg) og blir redd etterpå.... 

Jeg orker ikke dette mer, det er så grusomt og forferdelig, og jeg merker at det blir mye bedre etter noen uker uten å ha møtt noen eller vært sosial. Så jeg vurderer å flytte et stykke øde, der jeg ikke kjenner noen, det ingen kan oppsøke meg, ikke er naboer og jeg kan være i fred (gjemme meg litt) og finne en jobb der jeg slipper å omgåes så mye mennesker (jobben jeg har nå er perfekt sånn sett, så kan sikkert finne det samme på en øde plass også). Slette facebook og andre sosiale medier og ha et par stk jeg er trygg på som kan ha mobil nummeret mitt. For meg høres dette ut som en befrielse fra et rent helvette. 

Egentlig ville jeg bare skrive det for å få det ut et sted, men er bare å kommentere om du har noe på hjertet rundt dette. 

Anonymkode: de0e6...d19

[vesla1985]

Høres ut som at du trenger en klem.  Vet du du er god nok som du er. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, vesla1985 skrev:

Høres ut som at du trenger en klem.  Vet du du er god nok som du er. 

Hva man er har ikke noe å si når ingen ser det. 

Anonymkode: de0e6...d19

[AnonymBruker]

Hvis du har en plan du tror hjelper, så er det jo bare å prøve! Lykke til!

Anonymkode: 68ca7...89d

[vesla1985]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva man er har ikke noe å si når ingen ser det. 

Anonymkode: de0e6...d19

Hvorfor skal andre tro det om du ikke gjør det selv 😊 lettere sagt en gjort. 

Har slitt med følelsen av å aldri være god nok for folk. Men til helvete heller med det der. For så lenge eg er god nok for meg selv får det være godt nok. For det er aldri noen der ute som tar på seg andre sko ser bagasjen bærer byrdene osv. Folk er alt for flinke til å synse og mene om folk

[AnonymBruker]

Akkurat nå, vesla1985 skrev:

Hvorfor skal andre tro det om du ikke gjør det selv 😊 lettere sagt en gjort. 

Har slitt med følelsen av å aldri være god nok for folk. Men til helvete heller med det der. For så lenge eg er god nok for meg selv får det være godt nok. For det er aldri noen der ute som tar på seg andre sko ser bagasjen bærer byrdene osv. Folk er alt for flinke til å synse og mene om folk

Jeg tenker det er motsatt. Hvorfor skal jeg like meg selv når ingen andre gjør det. Det startet jo fra jeg ble født, før jeg i det heletatt hadde mulighet til å begynne å like meg selv først. 

Livet mitt startet med: æsj, nei vi skal ikke besøke en unge som deler gener med en djevel. (Når jeg ble født). Da kan du jo bare forestille deg hvordan livet mitt fortsatte å bli. Så ja, det syns jeg er ekstremt mye lettere sagt enn gjort. 

Anonymkode: de0e6...d19

[#Sunrise]

Det kan være lurt å skaffe seg en jobb hvor du ikke trenger å omgå så mange. Det er også lurt å fortelle folk om denne angsten. Jeg har begynt å være åpen om den til flere kolegaer og sjefen, å det hjelper veldig på. Det er sjeldent folk er missfornøyd med det jeg gjør, å ofte får jeg masse positiv feedback når jeg er åpen om at jeg føler meg misslykka. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, #Sunrise skrev:

Det kan være lurt å skaffe seg en jobb hvor du ikke trenger å omgå så mange. Det er også lurt å fortelle folk om denne angsten. Jeg har begynt å være åpen om den til flere kolegaer og sjefen, å det hjelper veldig på. Det er sjeldent folk er missfornøyd med det jeg gjør, å ofte får jeg masse positiv feedback når jeg er åpen om at jeg føler meg misslykka. 

Jeg skrev jo i teksten at jeg har en jobb som er perfekt ift at jeg ikke omgåes så mye folk. Jeg jobber alene, møter kun folk i vaktskifte. 

Jeg har prøvd å være åpen om det med noen, men de blir bare skremte. Tror jeg er gal. Folk har for lite kjenskap til psykiske lidelser, noe jeg syns er helt merkelig nå som vi lever i 2020. Jeg skal ihvertfall aldri være åpen om det til noen igjen, men en gang jeg har sagt et pip om det vil ikke folk være med meg mer virker det som, sikkert fordi de tenker at det nok er mye annet galt med meg også. 

Anonymkode: de0e6...d19