Gjest Aud Skrevet 9. juni 2005 #1 Skrevet 9. juni 2005 Jeg er nå nettopp blitt 30 år , men jeg er mye mere glad i hunder enn i unger. Jeg liker ikke unger. Er ikke interessert i å passer unger eller å bli kjent med venninnene mine sine unger. Jeg føler meg så unormal, det skal jo ikke være sånn. Jeg er mye mere spent om noen jeg kjenner har kjøpt seg hund enn om noen jeg kjenner nettopp har fått unge. For å være helt ærlig hater jeg å være sammen unger. Jeg ser absolutt ikke at de har noen sjarm, de er bare plagsomme for meg. Er jeg grusom , eller er det flere av dere som har et litt sånn som meg?????
Gjest kenneth Skrevet 9. juni 2005 #2 Skrevet 9. juni 2005 Jeg er nå nettopp blitt 30 år , men jeg er mye mere glad i hunder enn i unger. Jeg liker ikke unger. Er ikke interessert i å passer unger eller å bli kjent med venninnene mine sine unger. Jeg føler meg så unormal, det skal jo ikke være sånn. Jeg er mye mere spent om noen jeg kjenner har kjøpt seg hund enn om noen jeg kjenner nettopp har fått unge. For å være helt ærlig hater jeg å være sammen unger. Jeg ser absolutt ikke at de har noen sjarm, de er bare plagsomme for meg. Er jeg grusom , eller er det flere av dere som har et litt sånn som meg????? Skal vi danne en klubb? Nå er jeg ikke særlig glad i hunder heller, men jeg ville ihvertfall heller hatt en hund. Du er jo på en måte unormal, fordi det er normalt å ønske seg barn. Men tenk hvor kjedelig det hadde vært hvis alle var like!
Gjest TomKrus Skrevet 9. juni 2005 #3 Skrevet 9. juni 2005 Hvorfor skal alle like unger? Men skynd dere å lage en klubb, for barna deres vil ikke gjøre det.
Gjest Spacegirl Skrevet 9. juni 2005 #4 Skrevet 9. juni 2005 Jeg var også mer glad i dyr enn i unger helt til jeg ble skikkelig kjent med nevøen min på 2 år. Er fortsatt veldig glad i dyr, men setter nok nevøen min høyere. Så jeg tror nok ikke at du er så unormal
Gjest Gjest Skrevet 9. juni 2005 #5 Skrevet 9. juni 2005 "Normalen" er jo at vi skal ha et enormt ønske om barn, men jeg er usikker på om jeg vil ha det. Jeg ser jo at det kunne vært hyggelig etc., men jeg vet ikke helt om egoistiske lille meg helt hjadde orket å ha noen oppå meg 24 timer i døgnet... Men er jo pes med ei bikkje og da, den må jo luftes etc. Har to i dag og det blir nok leeenge til jeg går til anskaffelse av flere
Gjest TomKrus Skrevet 9. juni 2005 #6 Skrevet 9. juni 2005 "Normalen" er jo at vi skal ha et enormt ønske om barn, men jeg er usikker på om jeg vil ha det. Jeg ser jo at det kunne vært hyggelig etc., men jeg vet ikke helt om egoistiske lille meg helt hjadde orket å ha noen oppå meg 24 timer i døgnet... Men er jo pes med ei bikkje og da, den må jo luftes etc. Har to i dag og det blir nok leeenge til jeg går til anskaffelse av flere Det er mindre egoistisk å ha hunder. Barna vil jo tross alt ta vare på deg etterhvert. Også er barna videreføringen av deg. Toppen av egosime er jo å få barn. Og det er også meningen.
Gjest Valhalla Skrevet 9. juni 2005 #7 Skrevet 9. juni 2005 Ja du er nok desverre unormal. Men for all del, det finnes mange damer der ute som lever med kattene sine. Eller hundene. Trist tilværelse synes jeg.
Gjest Aud Skrevet 9. juni 2005 #8 Skrevet 9. juni 2005 Oi, jeg trodde jeg var den eneste her, men det er jo flere som meg. Jeg er ikke glad i unger og jeg vil ikke passe barna til venninnene mine heller. Jeg vil ikke si jeg har en tris tilværelse for det valhalla. Det må være lov til å få lov til å men dettte uten at folk skal tro du er rar eller sær eller noe. Unger har jeg aldri interessert meg for. Jeg er myyye mere interessert i hunder , og det må da vel være lov til det. Ikke alle kan gå rundt å være dagmammaer og si dikke dakke..Jeg vil ikke det iallefall!
Gjest Gjest Skrevet 9. juni 2005 #9 Skrevet 9. juni 2005 Jeg kan godt passe venninners barn, men jeg er engasjert i de på min måte. Å se gjennom fjorten album og bli forklart hva poden gjør på hver eneste bilde interesserer meg overhodet ikke, ei heller barneprat over lengre tid
Gjest Valhalla Skrevet 9. juni 2005 #10 Skrevet 9. juni 2005 Vel du spør og jeg svarer. Om jeg synes du er rar bør vel ikke spille noen rolle for deg uansett.
Gjest Dum Perignon Skrevet 9. juni 2005 #11 Skrevet 9. juni 2005 Går det ikke an å adoptere en 18-åring med egen hybel, da?
hilli Skrevet 9. juni 2005 #12 Skrevet 9. juni 2005 Æsj, jeg liker heller ikke barn. Syns de er ufyslige, spesielt naboens. Men jeg går utifra at hvis jeg eller søsteren min skulle få et så hadde jeg likt det. Forresten så kan mødrene være minst like ekle som barna. Har forøvrig ingen veninner som liker barn heller, så jeg tror ikke du er så unormal.
Gjest SumoBryter Skrevet 9. juni 2005 #13 Skrevet 9. juni 2005 Hvorfor skal alle like unger? Enig med Tom Krus jeg, hvorfor skal alle like unger!Jeg er jo veldig glad i mine unger, men har aldri vært spesielt begeistret for unger eller hunder for den saks skyld.. katter der i mot Har aldri skjønt meg på det når folk er dradd til alle unger som magneter, men jeg later som, for å ikke virke uineressert.
MorningStar Skrevet 9. juni 2005 #14 Skrevet 9. juni 2005 Jeg kan bare plukke en unge fra gata som er desperat og lei av ensomhet. Så kan jeg hjernevaske og lære vedkommende mine prinsipper og synspunkter. Dermed har jeg et avkom som tenker like ondt og sleipt som meg :evil:
Gjest SumoBryter Skrevet 9. juni 2005 #15 Skrevet 9. juni 2005 Jeg kan bare plukke en unge fra gata som er desperat og lei av ensomhet. Så kan jeg hjernevaske og lære vedkommende mine prinsipper og synspunkter. Dermed har jeg et avkom som tenker like ondt og sleipt som meg :evil:
Gjest Gulltopp Skrevet 9. juni 2005 #16 Skrevet 9. juni 2005 For å være helt ærlig hater jeg å være sammen unger. Jeg ser absolutt ikke at de har noen sjarm, de er bare plagsomme for meg. Jeg har det på samme måten overfor hunder...
Gjest Gjest, ja Skrevet 9. juni 2005 #17 Skrevet 9. juni 2005 Jeg er heller ikke overbegeistret for barn. Babyer som sover er jo søtt, da, men når de hyler synes jeg det er fint å kunne lange de over til mammaen/pappaen og gå min vei. Men jeg antar at en dag vil jeg også få et ønske om barn. Har ikke spesielt lyst på nå, men jeg ser at jeg, om 25 år, kunne tenke meg å ha en 25 åring!
Gjest Smarties - ikke innlogget Skrevet 10. juni 2005 #18 Skrevet 10. juni 2005 Har ofte lurt på det der... vi som ikke ønsker å få barn - blir vi sett på som litt "unormale" av "de andre"..?? Og spørsmål nr 2; Hvorfor kan ikke vi som ikke ønsker barn, få et like godt liv uten? ("De andre" ser ofte ut til å mene det, nemlig.. "Men stakkars deg, hva skal du gjøre når du blir gammel, du da??")
Gjest hjest Skrevet 12. juni 2005 #19 Skrevet 12. juni 2005 Jeg har aldri likt unger noe særlig - men har da klart å få tre sjøl... De liker jeg så klart:) Andres unger (annet enn de jeg kjenner godt) er jeg ikke særlig begeistret for. Når det er sagt - jeg liker overhodet ikke hunder. De er uinteressante og dessuten lukter de vondt. Jada, din også, selv om du vasker den ofte og ikke merker lukta selv.
Gjest bankboksen Skrevet 16. juni 2005 #20 Skrevet 16. juni 2005 Ikke det spor mer merkelig å ikke like barn enn å ikke like hunder, vel.. Kjempebra side for alle dere andre "childfree by choice" folk finnes på siden www.ivillage.com En diskusjonsside for de frivillig barnefri.. Alle tiders folk!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå