Jeg vil ikke gå til legen

[AnonymBruker]

De siste årene har jeg unnlatt å gå til legen, unntatt ved en kraftig bakterieinfeksjon hvor jeg måtte ha antibiotika, og ved en rutinekontroll (celleprøve). 

Jeg burde ha vært hos legen av flere årsaker, men jeg utsetter det gang på gang. 

Jeg bagatelliserer, tenker at "det er sikkert ikke så farlig", "det går sikkert over " "det er bare en bagatell, jeg kan fikse det selv"  "det er ikke noe å bry legen med" osv.

Men nå ha familien begynt å reagere.

For eksempel noe så enkelt som blodsukker.

Jeg er arvelig disponert for diabetes type 1, og har høy risiko for type 2.  Min gamle fastlege fulgte opp dette, det gjør ikke min nye fastlege.  Derfor måler jeg blodsukkeret selv fra tid til annen.  

Men nå ha familien begynt å reagere.

Det siste året har jeg hatt høye målinger, og har lagt om kostholdet dramatisk for å senke det.  Uten særlig hell hvis jeg skal være helt ærlig.

Da datteren min så de siste målingene ble hun sinna.  Da jeg fortsatte å bagatellisere det tok hun en glukosebelastningstest på meg, og den var på grensen til diabetes. (11 mmol/l)

Likevel bestiller jeg ikke legetime. Rasjonelt sett vet jeg at jeg burde, men jeg overbeviser meg selv om at  jeg vet hva legen vil si (kosthold og trening), og det gjør jeg jo uansett.  Det er ikke noe vits å kaste bort legens tid på noe når jeg allerede vet hva jeg må gjøre.

Et annet eksempel er mye brystsmerter og hjertebank.  Brystsmerterne er garantert muskulære smerter, og hjertebank har alle,  så hvorfor bry legen med noe som ikke er noe å bry seg med?

Et tredje eksempel er en hofte som plutselig kan svikte under meg når jeg går.   Det er ubehagelig og vondt, men det er da ikke noe farlig,  det er ingenting å bry legen med.

Og slik fortsetter det.

Jeg har tenkt litt på det, og har kommet frem til at det må være en form for legeskrekk, jeg vil ikke være til bry/kaste bort legens tid.

Er det andre som har det på samme måte? 

 

Anonymkode: f3d47...354

[AnonymBruker]

Bestill en legetime. Dårlig gjort ovenfor de som er glad i deg å gamble med egen helse på det viset der!

Anonymkode: 7e829...254

[AnonymBruker]

Ja, sykdommer går over til slutt.

Ved at du mister livet av noen av de, slik som diabetes.

Anonymkode: 44eac...f45

[AnonymBruker]

Bryr du deg ikke om de rundt deg? Det er ikke bare DEG sykdom går ut over vettu. 

Anonymkode: 27a1a...44e

[AnonymBruker]

Leter du etter sympati eller et spark bak?

Anonymkode: 44ba5...b60

[Fru2020]

Jeg er også vokst opp med holdningen at man forstyrrer ikke legen. 

Men jeg er blitt mye flinkere. Nå går jeg til legen en gang i måneden for å bli fulgt opp rundt diverse sykdommer.

Kom deg til legen, så blir det lettere etterhvert.

[AnonymBruker]

Diabetes 1 er jo ikke noe du kan regulere selv kun ved kosthold og trening.. kom deg til legen, det er livsfarlig å gå med ubehandlet diabetes. 

Anonymkode: 5dc94...91e

[Kittykat]

Du bør gå til legen, spesielt når du er disponert for diabetes. Jeg har selv hatt høy måling på blodsukker, men den gikk heldigvis ned og jeg ber faktisk legen om ny måling hver gang jeg er der pga at jeg selv vil holde et øye med det. Før drakk jeg masse cola og spiste masse sjokolade og snop og andre ting som inneholder masse sukker. Jeg kuttet det ut ganske fort etter de høye målingene.

Du må gå til legen og få sjekket ut det du sliter med. Ja, det kan bare være muskelsmerter og en høy sukkermåling nå og da, men desto mer viktig er det å få det undersøkt og holde øye med. De rundt deg ser hva du sliter med og er bekymret for deg. De vil jo at du skal ha det bra. Når du ikke vil gå til legen, så blir de enda mer bekymret.

[Prøver18]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

De siste årene har jeg unnlatt å gå til legen, unntatt ved en kraftig bakterieinfeksjon hvor jeg måtte ha antibiotika, og ved en rutinekontroll (celleprøve). 

Jeg burde ha vært hos legen av flere årsaker, men jeg utsetter det gang på gang. 

Jeg bagatelliserer, tenker at "det er sikkert ikke så farlig", "det går sikkert over " "det er bare en bagatell, jeg kan fikse det selv"  "det er ikke noe å bry legen med" osv.

Men nå ha familien begynt å reagere.

For eksempel noe så enkelt som blodsukker.

Jeg er arvelig disponert for diabetes type 1, og har høy risiko for type 2.  Min gamle fastlege fulgte opp dette, det gjør ikke min nye fastlege.  Derfor måler jeg blodsukkeret selv fra tid til annen.  

Men nå ha familien begynt å reagere.

Det siste året har jeg hatt høye målinger, og har lagt om kostholdet dramatisk for å senke det.  Uten særlig hell hvis jeg skal være helt ærlig.

Da datteren min så de siste målingene ble hun sinna.  Da jeg fortsatte å bagatellisere det tok hun en glukosebelastningstest på meg, og den var på grensen til diabetes. (11 mmol/l)

Likevel bestiller jeg ikke legetime. Rasjonelt sett vet jeg at jeg burde, men jeg overbeviser meg selv om at  jeg vet hva legen vil si (kosthold og trening), og det gjør jeg jo uansett.  Det er ikke noe vits å kaste bort legens tid på noe når jeg allerede vet hva jeg må gjøre.

Et annet eksempel er mye brystsmerter og hjertebank.  Brystsmerterne er garantert muskulære smerter, og hjertebank har alle,  så hvorfor bry legen med noe som ikke er noe å bry seg med?

Et tredje eksempel er en hofte som plutselig kan svikte under meg når jeg går.   Det er ubehagelig og vondt, men det er da ikke noe farlig,  det er ingenting å bry legen med.

Og slik fortsetter det.

Jeg har tenkt litt på det, og har kommet frem til at det må være en form for legeskrekk, jeg vil ikke være til bry/kaste bort legens tid.

Er det andre som har det på samme måte? 

 

Anonymkode: f3d47...354

Bestefar døde av leversvikt fordi han unngikk å dra til legen ( legeskrekk) 

Og mamma døde av kreft fordi hun ikke gikk til legen (legeskrekk) 

 

Så jeg sier bare lykke til. Jævlig egoistisk og teit 

[Gjest theTitanic]

Når noe blir ille nok så får du nok lyst til å gå dit. Man når alltid et punkt, somregel et smertefullt et, der man kaster alle prinsipper på båten, du har bare ikke kommet dit enda. 

[AnonymBruker]

Er som deg! Jeg har blodprøveskrekk så jeg drar aldri til legen. Lever i beste vel gående. Har gått bra i 37 år nå. Null problem for meg!! Tenker ofte at jeg gjør som Ari Behn før jeg drar til lege. Er litt der...

Anonymkode: cbd47...0a1

[AnonymBruker]

Herregud så dårlig gjort og egoistisk ovenfor barna dine. 

Anonymkode: 64148...65f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er som deg! Jeg har blodprøveskrekk så jeg drar aldri til legen. Lever i beste vel gående. Har gått bra i 37 år nå. Null problem for meg!! Tenker ofte at jeg gjør som Ari Behn før jeg drar til lege. Er litt der...

Anonymkode: cbd47...0a1

Du kommer til å angre den dagen du evt. ligger kreftsyk med ulidelige smerter.

Blodprøve er ikke farlig. Ikke i det hele tatt.

Anonymkode: 44eac...f45

[Hr. Aktiv]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

De siste årene har jeg unnlatt å gå til legen, unntatt ved en kraftig bakterieinfeksjon hvor jeg måtte ha antibiotika, og ved en rutinekontroll (celleprøve). 

Jeg burde ha vært hos legen av flere årsaker, men jeg utsetter det gang på gang. 

Jeg bagatelliserer, tenker at "det er sikkert ikke så farlig", "det går sikkert over " "det er bare en bagatell, jeg kan fikse det selv"  "det er ikke noe å bry legen med" osv.

Men nå ha familien begynt å reagere.

For eksempel noe så enkelt som blodsukker.

Jeg er arvelig disponert for diabetes type 1, og har høy risiko for type 2.  Min gamle fastlege fulgte opp dette, det gjør ikke min nye fastlege.  Derfor måler jeg blodsukkeret selv fra tid til annen.  

Men nå ha familien begynt å reagere.

Det siste året har jeg hatt høye målinger, og har lagt om kostholdet dramatisk for å senke det.  Uten særlig hell hvis jeg skal være helt ærlig.

Da datteren min så de siste målingene ble hun sinna.  Da jeg fortsatte å bagatellisere det tok hun en glukosebelastningstest på meg, og den var på grensen til diabetes. (11 mmol/l)

Likevel bestiller jeg ikke legetime. Rasjonelt sett vet jeg at jeg burde, men jeg overbeviser meg selv om at  jeg vet hva legen vil si (kosthold og trening), og det gjør jeg jo uansett.  Det er ikke noe vits å kaste bort legens tid på noe når jeg allerede vet hva jeg må gjøre.

Et annet eksempel er mye brystsmerter og hjertebank.  Brystsmerterne er garantert muskulære smerter, og hjertebank har alle,  så hvorfor bry legen med noe som ikke er noe å bry seg med?

Et tredje eksempel er en hofte som plutselig kan svikte under meg når jeg går.   Det er ubehagelig og vondt, men det er da ikke noe farlig,  det er ingenting å bry legen med.

Og slik fortsetter det.

Jeg har tenkt litt på det, og har kommet frem til at det må være en form for legeskrekk, jeg vil ikke være til bry/kaste bort legens tid.

Er det andre som har det på samme måte? 

 

Anonymkode: f3d47...354

Det finnes mange. Mange ligger allerede på kirkegården. De havnet der alt for tidlig. Så kan du begynne med å spørre deg hvor logisk det er?

[AnonymBruker]

Oi, her var det mange harde ord

Jeg føler ikke at jeg gambler med helsen.  Det er jo ikke som om jeg unngår legen totalt, jeg går jo dit når jeg må!

Men jeg føler at det familien reagerer på er bagateller. 

Jeg vet at diabetes type 2 blir behandlet med kosthold og aktivitet,  og jeg vet at jeg gjør det riktig selv om jeg ikke har lykkes helt å finne den rette kostholdssamnensetningen ennå.

Skal jeg så oppsøke lege for å få vite det jeg allerede vet?

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leter du etter sympati eller et spark bak?

Anonymkode: 44ba5...b60

Jeg hadde håpet på litt oppmuntring og rasjonelle grunner til å oppsøke lege.

Men ikke et spark bak i form av skremselspropaganda om at jeg snart befinner meg 6 fot under jordoverflaten. Slikt responderer jeg ikke særlig godt på, siden jeg ikke er så dramatisk anlagt.

Jeg responderer mye bedre på logikk og sunn fornuft 

Anonymkode: f3d47...354

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi, her var det mange harde ord

Jeg føler ikke at jeg gambler med helsen.  Det er jo ikke som om jeg unngår legen totalt, jeg går jo dit når jeg må!

Men jeg føler at det familien reagerer på er bagateller. 

Jeg vet at diabetes type 2 blir behandlet med kosthold og aktivitet,  og jeg vet at jeg gjør det riktig selv om jeg ikke har lykkes helt å finne den rette kostholdssamnensetningen ennå.

Skal jeg så oppsøke lege for å få vite det jeg allerede vet?

Jeg hadde håpet på litt oppmuntring og rasjonelle grunner til å oppsøke lege.

Men ikke et spark bak i form av skremselspropaganda om at jeg snart befinner meg 6 fot under jordoverflaten. Slikt responderer jeg ikke særlig godt på, siden jeg ikke er så dramatisk anlagt.

Jeg responderer mye bedre på logikk og sunn fornuft 

Anonymkode: f3d47...354

Det er farlig å behandle diabetes uten samråd med lege. Den sykdommen er ingen bagatell.

Anonymkode: 44eac...f45

[Wonka]

Kan godt forstå at du er redd. Men du må tenke på deg selv og de rundt deg her. 
Kanskje noen du stoler på kan bli med deg til legen? Og at du kan informere legekontoret i forkant at du har litt problemer med å gå til legen, slik at du forhåpentligvis møter litt forståelse? 

 

Lykke til. Vær sterk! 

[Hr. Aktiv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Oi, her var det mange harde ord

Jeg føler ikke at jeg gambler med helsen.  Det er jo ikke som om jeg unngår legen totalt, jeg går jo dit når jeg må!

Men jeg føler at det familien reagerer på er bagateller. 

Jeg vet at diabetes type 2 blir behandlet med kosthold og aktivitet,  og jeg vet at jeg gjør det riktig selv om jeg ikke har lykkes helt å finne den rette kostholdssamnensetningen ennå.

Skal jeg så oppsøke lege for å få vite det jeg allerede vet?

Jeg hadde håpet på litt oppmuntring og rasjonelle grunner til å oppsøke lege.

Men ikke et spark bak i form av skremselspropaganda om at jeg snart befinner meg 6 fot under jordoverflaten. Slikt responderer jeg ikke særlig godt på, siden jeg ikke er så dramatisk anlagt.

Jeg responderer mye bedre på logikk og sunn fornuft 

Anonymkode: f3d47...354

Du står fritt med å fortsette der du er. Ikke oppsøk legen fordi du vet jo årsaken. 

Kan si deg ved diabetes 2 så er ikke det bare forhøyet blodsukker, men du vil etter hvert få ganske alvorlige symptomer på ting hvis du ikke tar grep nå. Du kan ende opp med amputasjoner og bli blind. Men det er sikkert bagateller å regne i denne sammenhengen.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Oi, her var det mange harde ord

Jeg føler ikke at jeg gambler med helsen.  Det er jo ikke som om jeg unngår legen totalt, jeg går jo dit når jeg må!

Men jeg føler at det familien reagerer på er bagateller. 

Jeg vet at diabetes type 2 blir behandlet med kosthold og aktivitet,  og jeg vet at jeg gjør det riktig selv om jeg ikke har lykkes helt å finne den rette kostholdssamnensetningen ennå.

Skal jeg så oppsøke lege for å få vite det jeg allerede vet?

Jeg hadde håpet på litt oppmuntring og rasjonelle grunner til å oppsøke lege.

Men ikke et spark bak i form av skremselspropaganda om at jeg snart befinner meg 6 fot under jordoverflaten. Slikt responderer jeg ikke særlig godt på, siden jeg ikke er så dramatisk anlagt.

Jeg responderer mye bedre på logikk og sunn fornuft 

Anonymkode: f3d47...354

Du reagerer ikke på fornuft og sunn logikk når du risikerer å ende opp med alvorlige skader av diabetes fordi du ikke går til legen

https://www.diabetes.no/om-diabetes/komplikasjoner/fotter-fotkomplikasjon/

Anonymkode: c206e...fd7

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer til å angre den dagen du evt. ligger kreftsyk med ulidelige smerter.

Blodprøve er ikke farlig. Ikke i det hele tatt.

Anonymkode: 44eac...f45

Syns ikke det er farlig men VONDT!!  Hvorfor vil du at jeg skal tenke på at jeg kommer til å få kreft og ligge i ulidelige smerter i fremtiden? Er det noe du tror kommer til å skje med alle mennesker?

 Tror du jeg bestiller time til legen for noen kommentarer på kvinneguiden? Kommer til å leve som ingenting videre... Om et år så er jeg like frisk som i dag.

Anonymkode: cbd47...0a1