Symponene på depresjon/likegyldighet

[AnonymBruker]

Hvordan merker du at du holder på å bli dårlig igjen?

Da tenker jeg på du som sliter periodevis med depresjoner og eller med likegyldighet..

Jeg har hatt en meget lang bra periode, å bra dag i dag, men så snur det seg opp ned plutselig.

Merker selv at jeg blir irritabel, likegyldig, tenker ikke konsekvenser av ting jeg sier, og at jeg med vilje sier ting jeg ikke mener/kan såre min samboer.

Ps, har flere ganger vært innlagt på dps sin døgnavdeling. Senest i fjor høst.😉

Anonymkode: 535f9...999

[AnonymBruker]

Ingen?😊

Anonymkode: 535f9...999

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan merker du at du holder på å bli dårlig igjen?

Da tenker jeg på du som sliter periodevis med depresjoner og eller med likegyldighet..

Jeg har hatt en meget lang bra periode, å bra dag i dag, men så snur det seg opp ned plutselig.

Merker selv at jeg blir irritabel, likegyldig, tenker ikke konsekvenser av ting jeg sier, og at jeg med vilje sier ting jeg ikke mener/kan såre min samboer.

Ps, har flere ganger vært innlagt på dps sin døgnavdeling. Senest i fjor høst.😉

Anonymkode: 535f9...999

Hos meg så får jeg forvarsel via uregelmessige  hodepine og lav matlyst. Blir mer døsing (trøtt) å trekker meg unna alt og alle imens det pågår. Er også svært lite tilgjengelig på tlf. Og gir beskjed til foreldrene mine at jeg er dårlig slik at dem ikke skal bli ekstra bekymring pga mangel kontakt.

Anonymkode: 2c1b4...5ba

[AnonymBruker]

Pusher opp denne og håper du får flere svar:)

Anonymkode: 81233...c4b

[AnonymBruker]

Jeg blir tom for energi, tar lett til tårene og får lav selvtillit. Bekymrer meg også mye lettere og merker at jeg grubler over ting som vanligvis bare ville blitt ignorert. Deretter kommer mørket og angsten for alt og ingenting.

Anonymkode: 422d8...0ed

[Fru2020]

Jeg merker det på økte selvmordstanker, manglende mimikk, snakker annerledes (tonefall) og så blir jeg liggende i sengen størstedelen av dagen.

[AnonymBruker]

Tusen takk forflere svar.😊

Godt på en måte å se at jeg ikke er alene.❤

Anonymkode: 535f9...999

[AnonymBruker]

For min del har det vært triggere.

Men det er om man ikke finner noe interessant eller givende lenger. Gode følelser for andre blir borte. Blir mer selvsentrert igjen. Trettere om morgenen og blir sittende oppe til langt på natt... 

Men har nettopp startet med medisin og humøret er for første gang stabilt på 4.dagen!

Anonymkode: 4ec3a...5d2

[AnonymBruker]

Jeg merker at jeg tar lettere til tårene, ting jeg syns er gøy og spennende frister mindre og mindre, hodet begynner å ta opp ting som traumer og andre kjipe hendelser fra tidligere(kan være ting jeg egentlig ikke sliter med til vanlig lenger som bare spinner i bakgrunnen av tankene), og jeg endrer ofte væremåte og hvordan jeg snakker. Føler ofte at jeg mister meg selv mer og mer og er et skall av som jeg var før. Jeg bryr meg også mindre og mindre om hva som skjer med meg og tar med selv i å tenke at jeg kan jo bare gi opp og at jeg kan bare råtne til noen finner meg hjemme f.eks.

Hvis det blir mange av de kjipe minnene på en gang så kan jeg ligge i timesvis og bare stirre ut i lufta og være "fanget" og nesten som i paralyse. Klarer ikke snakke ordentlig osv. Skal jeg komme meg ut av det må jeg ofte gjennom et gråteanfall, men noen ganger klarer jeg sakte men sikkert å begynne å telle høyt for eksempel for å bare fokusere på noe annet og bruke stemmen og sånt. Da kan jeg til slutt komme meg ut av det og røre meg mer og mer. Aller helst går jeg en tur eller noe da hvis jeg orke. Det er det som tar hodet mitt mest vekk fra tankene.

Anonymkode: 35666...508