Merkelige regler for samvær

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har du og familien din behov for å snakke med barnet når det er hos sin far så sjelden som annen hver helg?  Kan dere ikke la far og barn ha denne tiden sammen alene og uten avbrytelser?  Der har jo alle andre dager å snakke med barnet på..!?

Er i samme situasjon som deg, at barna er hos mor annen hver helg.  Ringer aldri, om det ikke er noe alvorlig, og da ringer jeg til mor.  Hos oss er problemet at mor driver å ringer og vil snakke med barna i tid og utide.  Ofte har de venner på besøk, gjør lekser og er opptatt med andre ting.  Hun forstår ikke at hun er en belastning for dem med maset om å snakke.  Ofte snakker de med henne bare fordi de får dårlig samvittighet. 

Er enig med ditt barns far.  La dem være i fred. 

 

Anonymkode: 56813...494

Det er jo BARNETS behov for kontakt som er viktig, ikke mor ELLER far.. Saken her er så ulik din at det ikke henger på greip. Det er jenta som vil ta kontakt, ikke mor.

Anonymkode: 7af3b...488

[AnonymBruker]

Ta en tur på familievernkontoret, så kan pappa få høre fra andre enn deg at det han legger opp til nå er at datteren trekker seg unna han så snart hun blir stor nok til å bestemme selv. Han har fremdeles sjansen til å legge grunnlaget for et godt forhold til henne, på hennes premisser. Men det toget går.

Anonymkode: 7af3b...488

[Gjest Albbas]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor har du og familien din behov for å snakke med barnet når det er hos sin far så sjelden som annen hver helg?  Kan dere ikke la far og barn ha denne tiden sammen alene og uten avbrytelser?  Der har jo alle andre dager å snakke med barnet på..!?

Er i samme situasjon som deg, at barna er hos mor annen hver helg.  Ringer aldri, om det ikke er noe alvorlig, og da ringer jeg til mor.  Hos oss er problemet at mor driver å ringer og vil snakke med barna i tid og utide.  Ofte har de venner på besøk, gjør lekser og er opptatt med andre ting.  Hun forstår ikke at hun er en belastning for dem med maset om å snakke.  Ofte snakker de med henne bare fordi de får dårlig samvittighet. 

Er enig med ditt barns far.  La dem være i fred. 

 

Anonymkode: 56813...494

Det ramler deg ikke inn å vurdere hva barnet har behov for? 

 

Jeg syns også disse reglene grenser til omsorgssvikt, og ville ikke akseptert det. Barnet skal ikke isoleres. Samvær med far skal være en naturlig del av barnets liv, og barnet kan derfor ikke nektes kontakt med andre. 

[AnonymBruker]

Stakkars jente, faren og stemora virker helt blåst. Har de samme regler for fellesbarna? En tur på familievernkontoret er nok på sin plass.

Anonymkode: e8e4c...c44

[dillyduzit]

Jeg lurer på, får disse andre barna holde på med telefonen i form av kommunikasjon? Om så, så virker det nesten som ut i fra det jeg har lest, at datteren er der kun for å hjelpe til, dvs vaske, passe på, holde orden på de andre barna .. nesten litt sånn aksepott opplegg. 

[AnonymBruker]

Jeg kunne forstått det dersom det var et problem at mor (og mors familie) ringte hele tiden, skulle detaljstyre hva som foregikk hos far osv. Sånne ting hører man jo noen ganger om. Da er det kanskje nødvendig å sette en grense - ikke for barnet, men for den andre forelderen. Men at barnet skal leve helt isolert når det er med far blir jo helt feil. 

Det er greit at man kan prøve å begrense det slik at barnet faktisk er sammen med far på samværet (ikke alltid er hos venner, snakker med mamma osv), men barnet skal jo fortsatt eksistere i sitt eget liv. Dette høres jo sykt ut. 

Anonymkode: d66e7...eaa

[MollyJones]

Oioioi. Helt sjukt spør du meg. 

Dette burde du ta opp med en objektiv tredjepart med far tilstede. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo BARNETS behov for kontakt som er viktig, ikke mor ELLER far.. Saken her er så ulik din at det ikke henger på greip. Det er jenta som vil ta kontakt, ikke mor.

Anonymkode: 7af3b...488

Det er begrensningene med vennene som svir mest. Hun er jo stor nå og føler at hun faller litt utenfor til tider. Det svir jo ekstra når far hele veien har nektet henne å delta på ting her hun bor. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta en tur på familievernkontoret, så kan pappa få høre fra andre enn deg at det han legger opp til nå er at datteren trekker seg unna han så snart hun blir stor nok til å bestemme selv. Han har fremdeles sjansen til å legge grunnlaget for et godt forhold til henne, på hennes premisser. Men det toget går.

Anonymkode: 7af3b...488

Vi har vært der og far er veldig bestemt på dette punktet. Vi er ikke en del av livet hos han. Megleren er bare stum og sier ikke så mye. 

59 minutter siden, Albbas skrev:

Det ramler deg ikke inn å vurdere hva barnet har behov for? 

 

Jeg syns også disse reglene grenser til omsorgssvikt, og ville ikke akseptert det. Barnet skal ikke isoleres. Samvær med far skal være en naturlig del av barnets liv, og barnet kan derfor ikke nektes kontakt med andre. 

Jeg har sagt at jeg ikke kan akseptere at det er sånn og vi har hatt masse prater om dette, men det er ikke så mye jeg kan gjøre med saken uten om å fortelle at hun syns dette er vanskelig. Vår datter har sagt til meg at jeg må slutte å prøve med å bygge broer mellom dem, og at det er en del ting som må komme fra han selv. 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars jente, faren og stemora virker helt blåst. Har de samme regler for fellesbarna? En tur på familievernkontoret er nok på sin plass.

Anonymkode: e8e4c...c44

Fellesbarna til far og stemor er såpass unge at de ikke går i barnehage ennå. 

Anonymkode: b652d...903

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne forstått det dersom det var et problem at mor (og mors familie) ringte hele tiden, skulle detaljstyre hva som foregikk hos far osv. Sånne ting hører man jo noen ganger om. Da er det kanskje nødvendig å sette en grense - ikke for barnet, men for den andre forelderen. Men at barnet skal leve helt isolert når det er med far blir jo helt feil. 

Det er greit at man kan prøve å begrense det slik at barnet faktisk er sammen med far på samværet (ikke alltid er hos venner, snakker med mamma osv), men barnet skal jo fortsatt eksistere i sitt eget liv. Dette høres jo sykt ut. 

Anonymkode: d66e7...eaa

Litt detaljstyring har det blitt. Det skal jeg innrømme. Jeg har f.eks hentet henne i barnehagen der hun har hatt matpakke som er full av muggen mat og det har jeg sagt at ikke er greit. 

25 minutter siden, dillyduzit skrev:

Jeg lurer på, får disse andre barna holde på med telefonen i form av kommunikasjon? Om så, så virker det nesten som ut i fra det jeg har lest, at datteren er der kun for å hjelpe til, dvs vaske, passe på, holde orden på de andre barna .. nesten litt sånn aksepott opplegg. 

Deres fellesbarn er såpass små at de ikke har begynt i barnehagen. 

Anonymkode: b652d...903

[AnonymBruker]

På 17.2.2020 den 8.20, AnonymBruker skrev:

Alt av bursdager, fritidsaktiviteter og lignende utgår i far sine helger. 
Hun kan se på tv så mye hun vil, spille så mye hun vil og hvis hun ønsker å sitte på Tiktok hele helgen så har hun lov til det. Det er kun kommunikasjonen det er satt begrensninger på. 

Anonymkode: b652d...903

Og dette godtar du som mor????? I svarte granskauen! Her ble helger hos far avlyst om det var sosiale aktiviteter i stedet, det sosiale er svært viktig når de begynner å bli større. Og tiåringen her nektet samvær i tre måneder da hun ikke fikk treffe venner hos far, ha med seg besøk e.l. Jeg støttet selvsagt i det, jo eldre de blir jo mer viktig blir vennene. 

At du ikke stopper dette vanviddet gjør at du er med på å ødelegge forholdet mellom far og datter. Du må få han til å forstå at vennskap faktisk er viktigere enn familie nå i sånn ca 10-15 år fremover! Det er meningen at de skal løsrive seg mer og mer fra oss voksne, og prioritere venner og egne sosiale ting mer. Om far ikke forstår det, så kommer hun til å nekte å dra. Og du som mor burde jo virkelig støtte barnet ditt i at hun skal få være sosial selv om hun er hos far! Ta kampen for henne, familievernkontor om det ikke nytter å avlyse samvær.

Anonymkode: f9023...a41

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er begrensningene med vennene som svir mest. Hun er jo stor nå og føler at hun faller litt utenfor til tider. Det svir jo ekstra når far hele veien har nektet henne å delta på ting her hun bor. 

---

Jeg har sagt at jeg ikke kan akseptere at det er sånn og vi har hatt masse prater om dette, men det er ikke så mye jeg kan gjøre med saken uten om å fortelle at hun syns dette er vanskelig.

Anonymkode: b652d...903

Du kan avlyse samvær. Ganske enkelt. "Nei beklager, hun vil ikke til deg i helgen siden det er en bursdag hun heller vil på. Jaha, jammen sånn er det, hun er så stor så selvsagt vil hun heller være sosial. Beklager, du får ta det opp på familievernkontoret om du ikke er fornøyd, bare husk at det er du som har bestemt at det blir slik ved å nekte henne sosial omgang i dine helger."

Anonymkode: f9023...a41

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er begrensningene med vennene som svir mest. Hun er jo stor nå og føler at hun faller litt utenfor til tider. Det svir jo ekstra når far hele veien har nektet henne å delta på ting her hun bor. 

Vi har vært der og far er veldig bestemt på dette punktet. Vi er ikke en del av livet hos han. Megleren er bare stum og sier ikke så mye. 

Jeg har sagt at jeg ikke kan akseptere at det er sånn og vi har hatt masse prater om dette, men det er ikke så mye jeg kan gjøre med saken uten om å fortelle at hun syns dette er vanskelig. Vår datter har sagt til meg at jeg må slutte å prøve med å bygge broer mellom dem, og at det er en del ting som må komme fra han selv. 

Fellesbarna til far og stemor er såpass unge at de ikke går i barnehage ennå. 

Anonymkode: b652d...903

Hvor gammel er barnet?
Dess eldre hun blir, dess mer har hun å si om det skal være samvær eller ei.

La meg legge inn fra Barneloven, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7:

§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Anonymkode: 34a53...3ca