Foreldre når man er voksen

[AnonymBruker]

Jeg er voksen. Ringer ofte til foreldrene mine men de er bare sure og sier de er slitne av å prate til meg. Også går det noen dager og vi ikke har kontakt. Da skal de ringe og å være så snille. For så å bli slitne og sure på meg av en eller annen grunn. Det er alltid forskjellig grunn. De er så frem og tilbake og jeg blir bare usikker av dem. De er jo foreldrene mine og jeg får så dårlig samvittighet om jeg ikke svarer i telefonen når de ringer. Men hver gang vi snakker i telefonen og har lagt på så blir jeg så lei meg og trist. Så det ødelegger livet mye. Er 45 år og det har alltid vært sånn forhold mellom oss. Jeg vet ikke hva foreldrene mine vil med dette men jeg blir bare lei meg av denne forvirringa. Jeg blir så lei meg når de sier de er slitne og er lei av meg. Jeg sliter psykisk selv så det er så vanskelig dette familielivet. Har ingen barn selv fordi jeg ikke tør. Er det vanlig at foreldre er sånn selv om man er voksne?

Anonymkode: fcc70...cdb

[AnonymBruker]

Kan det være at du er veldig negativ når du prater med dem? 
Når man er psykisk syk kan man ha en tendens til å være ganske egosentrisk og negativ til ting, det kan være slitsomt for De rundt deg. 

Anonymkode: 96a3a...af1

[AnonymBruker]

De er psykisk syke selv. De er bare lei av meg og er så sliten av meg hele tiden. Jeg blir så såret selv og det trekker meg kun nedover.

Anonymkode: fcc70...cdb

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

De er psykisk syke selv. De er bare lei av meg og er så sliten av meg hele tiden. Jeg blir så såret selv og det trekker meg kun nedover.

Anonymkode: fcc70...cdb

Da hadde jeg sagt at enten får de snakke til deg uten å klage over at du er slitsom eller gi faen. Bare fordi de er foreldrene dine så må du ikke godta all dritten de kommer med.

Anonymkode: 05b72...ea6

[AnonymBruker]

Snakker ofte med pappa og vi har mange gode samtaler. Samtalene blir bare bedre og bedre jo eldre jeg blir😊

Anonymkode: 820b9...869