Har noen erfaring med utbrenthet?

[AnonymBruker]

Jeg er så forbanna usikker på om jeg er i nærheten av å møte veggen. Jeg har nå i de siste to ukene bare utsatt skolearbeid/jobbarbeid. Ikke bare det, men det har også vært episoder hvor jeg har gruet meg til å både gå inn på skolen og arbeid, fordi jeg ikke tør å se hvor sabla mye jeg må gjøre. Jeg har isolert meg totalt fra omverden, og sliter ekstremt med stress. Håper noen kan dele sine erfaringer, slik at jeg i det minste får en ledetråd om hva jeg kan gjøre. Dette er skikkelig hardt nå

Anonymkode: 4ceeb...e4b

[AnonymBruker]

Kan høres ut som at det har begynt å bli litt mye for deg? Men, det tar tid å " utvikle " utbrenthet. Som oftest over år, med en for stor total belastning fysisk og eller psykisk. 

. Det er alltids noen pekepinn i forkant..  "Smellet" varierer, i alvorlighetsgrad, noen besvimer, andre igjen merker kun meget lav energi med påfølgende depresjon, andre totalt utslitt og zoombie med mange smertefulle fysiske symptomer der du er totalt ødelagt fysisk og psykisk. Noen blir frisk etter et år andre 4 år og noen blir aldri helt den samme. 

Mange måneder, mulig opp til et år i forkant merket jeg for min del, pustevansker, angst, stress og klarer ikke å ro ned, mindre søvn, spiser stående, snakker fort. Mye å gjøre, lite ro og egentid, mye bekymring, et ja menneske, ev mistrivsel på en eller flere områder, kan øke sjansen for å bli utbrent, det er den totale belastningen som gjelder. For min del gikk det nærmest døgnet rundt med to små barn, jobb, noe studier, hus og hjem -  Strøkent hjem og middag klar før mann og barn kom hjem, dagpendlet

(tot 8 mil) videre på kveldsvakt, kom sent hjem på kvelden og klarte ikke å roe meg og sovnet ikke før langt på natt. Mistrivsel og stor psykisk påkjenning i arbeidet, partner med diagnose, som ikke tok ansvar for egne feiltrinn, der jeg måtte ordne opp.. Barn på utredning og påvist diagnose, mistrivsel bosted, mistet arbeid pga nedbemanning, utfordringer i arbeidsmarkedet med å være perioder arb.ledig, økonomiske vanskeligheter og bekymring, noe personlighetsforstyrrelse i tilegg.. veldig mye på en gang over lang tid, en stor total belastning over tid rett og slett.

Det som er lurt å gjøre hvis du merker disse symptomene, er desverre bare å roe helt ned, for å unngå.. Noen ganger kan det vel gå bra også, stress for en "kortere" periode, men det vet man vel aldri, hvor mye man tåler. De fleste biter tenna sammen og kjører på, helt til det ikke går lenger.. Ta vare på deg selv. 

Anonymkode: 5558a...435