Sliter etter tvang... psykiatri

[AnonymBruker]

Er litt redd for å bli gjenkjent, men det får så være...
Vet ikke helt hvor jeg skal begynne med å forklare eller om jeg klarer å formulere meg slik at det gir mening, men jeg ble innlagt på psykiatrisk avdeling for noen uker siden og har slitt mye med det (måten det skjedde på) i ettertid. Politiet låste seg inn først og kontaktet så ambulanse/ legevakt. Jeg fikk et slags panikkanfall og klarte ikke svare, lå i sengen. Vet ikke hvor lenge de var der, men til slutt tvang de av meg dynen og ut av sengen...

Har opplevd lignende tidligere og som gjør slikt vanskelig. Hadde ikke på klær heller, så de tok på meg bukse før de tar tak og tvinger meg ut døren på rommet (bor i studenthybel) og jeg ble kjørt til akuttpost.... 

Er nå veldig vanskelig å bo her jeg gjør. Jeg bor på et lite sted og studerer & jobber innen et yrke som gjør at jeg møter på ambulanse/leger og politi... Flere fra universitet (forelesere og studenter) jobber innen psykiatrien også... Har vært "hjemme" i ca. 1 uke nå, men synes det er vanskelig å hele tiden møte på folk jeg vet hvem er (eller lurer på om jeg vet hvem er). Vil helst ikke forholde meg til noen av dem... 

Vet ikke helt hvordan jeg skal klare å komme meg fra dette på en god måte? Føler jeg ikke  verken kan bo, jobbe eller ha praksis noen plass etter dette... Tenker det kunne hjulpet meg å møte igjen de som var involvert i det (men har fått beskjed fra behandler om at "det ikke er mulig")...

Anonymkode: 9d68f...13e

[AnonymBruker]

Kanskje litt klisje, men «tiden leger alle sår». Kanskje det blir enklere å takle når du har fått det litt på avstand? 

Anonymkode: 3a675...6b1

[AnonymBruker]

Jeg har møtt flere av de som har vært der jeg har vært innlagt blant annet hvor det har vært mye tvang. Jeg har vært innlagt der mine tidligere medstudenter og til og med kollegaer jobbet. Det har gått helt fint i grunn. Mye bedre enn jeg først trodde. 

De tenker ikke så mye negativt som du nok tror. Absolutt alle kan bli syke. 

Anonymkode: 54452...1e5

[AnonymBruker]

Du er ikke den første som opplever dette. Du var syk og behøvde hjelp❤️ Prøv å legg vekk den skammen du føler, du trenger ikke skamme deg for dette. 

Anonymkode: b3729...ff5

[AnonymBruker]

Skjønner godt at det er helt for jævlig. Les deg opp på PTSD, ikke fordi du nødvendigvis har det, men fordi det beskriver hvordan slike hendelser kan gripe inn i ens oppfattelse av seg selv i forhold til andre, som gjør det vanskelig å "være seg selv". Jeg tenker at din reaksjon er helt naturlig. Hvis det er noen trøst så bryr folk seg generelt lite om andre, og tenker mindre på deg enn du gjør selv. 

Anonymkode: b72bc...3f7

[Fru2020]

De folkene som var der for å hjelpe deg vet at du var i en krise og ville deg alt vel. De vet at krisen var en vond hendelse og ikke noe som definerer deg som den du er.

Når det er sagt så sliter jeg også med de opplevelsene jeg har hatt hvor det har blitt brukt makt og tvang på meg. Spesielt vanskelig for meg var den gang de, som hos deg, kom inn på soverommet mitt og hentet meg til akutten. Soverommet er det mest private stedet i en persons liv og jeg følte meg invadert. Det tok meg lang tid å føle meg trygg der igjen. Etter å ha blitt kjørt i ambulanse på tvang flere ganger støkket jeg alltid til når jeg ser en ambulanse og må minne meg på at de ikke skal hente meg...

[000VF000]

Denne episoden du har opplevd er ikke hva som definerer deg som person. Skjønner godt at du føler deg rådvill etter noe slikt men husk at livet er langt og dette er bare et lite kapittel i hva som vil bli din livshistorie. Du har hele livet foran deg med alle de mulighetene det tilbyr deg. Ønsker deg alt det beste. 

[AnonymBruker]

Skjønner at du synes dette er veldig ubehagelig.. men prøv å tenk motsatt. Hvordan hadde du tenkt om det var dine kollegaer/ studievenner som ble innlagt der du jobbet? 
Alle kan bli syke, og i en slik jobb har folk nok kunnskap på nettopp dette 

Anonymkode: 9bbac...56f