AnonymBruker Skrevet 12. februar 2020 #21 Skrevet 12. februar 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har samme problemet, ja. Og mor forteller barnet at hun betaler penger til oss, så vi må bare finne oss i å kjøpe det han vil ha. Noe hun da faktisk ikke gjør... I tillegg stjeler hun klær og utstyr fra oss, så vi må alltid ha flere sett av for eksempel sko og regnklær. Anonymkode: b5364...56d Er det mulig?! Det har jeg ikke tenkt på engang.. Men da har jeg ingen problemer med å si at det faktisk ikke er tilfelle (uten å fortelle barna hva jeg virkelig synes om dama!) Anonymkode: 7a645...d96
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2020 #22 Skrevet 12. februar 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Er det mulig?! Det har jeg ikke tenkt på engang.. Men da har jeg ingen problemer med å si at det faktisk ikke er tilfelle (uten å fortelle barna hva jeg virkelig synes om dama!) Anonymkode: 7a645...d96 Dette er ikke toppen av kransekaka engang, og noe vi bare må finne oss i. Men særlig gøy er det ikke. Barnet får vite litt etter litt fra vårt ståsted til eldre det blir. Anonymkode: b5364...56d
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2020 #23 Skrevet 12. februar 2020 Far (og indirekte du) betaler nå, bokstavelig talt, for at han valgte å starte familie med en uansvarlig unnasluntrer. Man høster hva man sår på livets landevei. Så rett sinnet mot din mann, heller enn hans eks? Anonymkode: 98351...12c 3
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2020 #24 Skrevet 12. februar 2020 Det er så urettferdig at det skal være sånn.. Hvor gammelt er barnet? Ja, vi betaler definitivt for hans dårlige valg. Jeg har ikke fettet sinnet og irritasjonen min mot andre enn mannen, men han er like frustrert som meg tror jeg og for at det skal funke mellom oss to kan jeg ikke være sint og irritert på han hver gang heller. Anonymkode: 7a645...d96
Gjest theTitanic Skrevet 12. februar 2020 #25 Skrevet 12. februar 2020 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg forstår at det er unødvendig bruk av energi, men jeg synes det er så utrolig feil at min økonomi skal betale for hennes unger. Jeg har egne barn å forsørge i tillegg, mens hun skal leve livets gladde dager som om hun var i 20-årene og ikke har barn! Anonymkode: 7a645...d96 Om hun tjener for lite til i det hele tatt å være bidragsdyktig så lever hun vel ikke livets glade dager... ?? Og hvordan er de glade dager i 20 årene kontra glade dager i din aldersgruppe? ...
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2020 #26 Skrevet 12. februar 2020 Jeg mener bare at hun ikke trenger følge opp eller betale for barna sine, drive med hobbyen sin på fulltid og leve med en mann som ikke har jobb. Hun har ikke penger til å betale for barna, men hun skal pusse opp og diverse i huset sitt... Anonymkode: 7a645...d96
Hr. Aktiv Skrevet 12. februar 2020 #27 Skrevet 12. februar 2020 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei! Er det flere som har barna sine (eller mannens) fulltid og den andre forelderen kun annenhver helg? Hos oss har vi nylig fått mannens to barn ca 80% og moren til barna har de annenhver helg. Hun sier hun ikke er betalingsdyktig ifm barnebidrag (vi skal få NAV til å sjekke dette). I følge NAV og oversikten over bidragsforskudd har ikke mannen min krav på barnebidrag ettersom han tjener over den fastsatte summen NAV oppgir. Vi skal dermed betale alle utgifter til barna inkl. aktiviteter osv. Hun dekker kun mat/drikke når de er der. Er det flere som har vært, eller er, i samme situasjon som oss? Jeg synes det er så feil at moren til ungene kan velge en hobby som jobb og ikke tjene nok til å forsørge sine egne unger. Ja, hun har valgt å skifte yrke for å dyrke hobbyen sin og dermed gått ned i lønn det siste året. Anonymkode: 7a645...d96 Det må en dame til for at dere synes det er urettferdig. Har mor ikke råd har hun ikke råd til barnebidrag. Det er ikke pengene som avgjør om du er god forelder eller ikke. Men fortsatt er det pengene som rår og hvor mye dere klarer å dra inn for hvert barn. 1
Gjest theTitanic Skrevet 12. februar 2020 #28 Skrevet 12. februar 2020 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er et par år siden hun hadde en annen jobb og en annen inntekt. Hvordan kan vi argumentere for at det skal være grunnlaget? Nå jobber hun i en stilling som er lavtlønned og sier hun ikke kan jobbe mer pga helsen (lavt stoffskifte). Anonymkode: 7a645...d96 Nå får du gå litt i deg selv og bitterheten din. Hun VELGER da ikke å jobbe i et lavtlønnet yrke for å slippe å bidra til egne barn. Det er ikke å sluntre unna altså. Hadde du tatt en lavtlønnet jobb fremfor en godt betalt jobb bare for å ramme dine egne barn og din ex?? Det henger jo ikke på greip.
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2020 #29 Skrevet 12. februar 2020 Min mening er at du ikke kan velge å ha en dårlig betalt jobb hvis du har muligheten til å ha en annen, når du har ansvar for egne barn. Da mener jeg at du faktisk må ta deg sammen og jobbe med noe du ikke nødvendigvis synes er fantastisk for å ha mat på bordet og klær til barna. Hun har utdannelse innenfor et felt hvor det er grei lønn og sa opp den type jobb for å jobbe deltid med hobbyen. Det synes jeg er komplett uansvarlig når du har barn du skal forsørge. Anonymkode: 7a645...d96 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2020 #30 Skrevet 12. februar 2020 Enig med trådstarter, systemet er urettferdig. Her er det jeg som har ungene 80 %, far har dem på besøk annen hver helg. Nav legger til grunn skyhøye satser for hva det koster han å ha barna der, så han slipper bidrag. Han har høyere inntekt enn meg, og jeg får ikke bidrag fra nav pga for høy inntekt. Han sitter igjen med matutgifter for 6 dager i måneden, og jeg må pent ta absolutt alle andre utgiftene med ungene. Her er det snakk om fire unger, så klart det blir dyrt for faren.... Hipp hurra for nav og det norske lovverket. Hvis systemet regner ut at han ikke kan bidra, hvordan kan det da ha seg at jeg som har enda mindre inntekt (og mye mer i utgifter) må ta utgiftene for han??? Anonymkode: fb5f3...b1a 2
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2020 #31 Skrevet 12. februar 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Enig med trådstarter, systemet er urettferdig. Her er det jeg som har ungene 80 %, far har dem på besøk annen hver helg. Nav legger til grunn skyhøye satser for hva det koster han å ha barna der, så han slipper bidrag. Han har høyere inntekt enn meg, og jeg får ikke bidrag fra nav pga for høy inntekt. Han sitter igjen med matutgifter for 6 dager i måneden, og jeg må pent ta absolutt alle andre utgiftene med ungene. Her er det snakk om fire unger, så klart det blir dyrt for faren.... Hipp hurra for nav og det norske lovverket. Hvis systemet regner ut at han ikke kan bidra, hvordan kan det da ha seg at jeg som har enda mindre inntekt (og mye mer i utgifter) må ta utgiftene for han??? Anonymkode: fb5f3...b1a Det er akkurat det! Systemet er ikke rettferdig synes jeg.. Anonymkode: 7a645...d96 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2020 #32 Skrevet 12. februar 2020 8 timer siden, Fru Uperfekt skrev: Jeg er sjeleglad min mann ikke har hatt din tankegang. Når vi ble et par så var det naturlig for han å også betale for mine barn, selv om han ikke hadde barn. Den gang tjente han vesentlig bedre enn meg men det var likevel aldri snakk om mine og dine penger. Er det ikke skamfullt å ha det sånn? Altså, å leve på mannen på den måten? Jeg hadde aldri klart å beholde selvrespekten om jeg skulle gjort slikt. Her hadde vi også særkullsbarn da vi møttes, noe som automatisk medførte fullstendig separert økonomi. Jeg betaler ikke for hans barn, han betaler ikke for mitt barn. Hvorfor skal mine barn få det dårligere fordi jeg må sponse hans økonomi? (Jeg tjente mest her). Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg kanskje sett annerledes på det, men jeg hadde aldri latt meg selv bli forsørget av noen andre på det viset. I mitt første samboerskap hadde vi kun fellesbarn, og han tjente nesten dobbelt så mye som meg, likevel delte vi selvsagt likt. Jeg kunne aldri nedverdiget meg til å be om å få penger av en annen! Anonymkode: c511f...6fa
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2020 #33 Skrevet 12. februar 2020 Jeg har oppdratt to barn uten å få en krone fra faren deres. Det har ikke irritert meg et sekund, og heldigvis er jeg gift med en mann som heller ikke har nevnt det med et ord. Anonymkode: 960a8...d64 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2020 #34 Skrevet 12. februar 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er det ikke skamfullt å ha det sånn? Altså, å leve på mannen på den måten? Jeg hadde aldri klart å beholde selvrespekten om jeg skulle gjort slikt. Her hadde vi også særkullsbarn da vi møttes, noe som automatisk medførte fullstendig separert økonomi. Jeg betaler ikke for hans barn, han betaler ikke for mitt barn. Hvorfor skal mine barn få det dårligere fordi jeg må sponse hans økonomi? (Jeg tjente mest her). Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg kanskje sett annerledes på det, men jeg hadde aldri latt meg selv bli forsørget av noen andre på det viset. I mitt første samboerskap hadde vi kun fellesbarn, og han tjente nesten dobbelt så mye som meg, likevel delte vi selvsagt likt. Jeg kunne aldri nedverdiget meg til å be om å få penger av en annen! Anonymkode: c511f...6fa Enig!!! Anonymkode: 7a645...d96
Emilie2019 Skrevet 12. februar 2020 #35 Skrevet 12. februar 2020 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg forstår at det er unødvendig bruk av energi, men jeg synes det er så utrolig feil at min økonomi skal betale for hennes unger. Jeg har egne barn å forsørge i tillegg, mens hun skal leve livets gladde dager som om hun var i 20-årene og ikke har barn! Anonymkode: 7a645...d96 Hennes unger? Dette er jo barna til mannen du velger å leve med 2
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2020 #36 Skrevet 12. februar 2020 Min eks hadde en godt betalt jobb og fast ansatt. Da vi flyttet fra hverandre så ble han selvstendig næringsdrivende. Betalte ikke bidrag på 1 1/2 år, jeg fikk kun forskudd. Det var lang behandlingstid i nav og litt andre ting også, derfor tok det så lang tid. Han gikk kraftig ned i inntekt, men nav mente at barn ikke skulle lide pga det. Derfor regnet de bidraget ut fra den faste stillingen han hadde. Da alt var i orden og NAV satte endelig punktum for videre klage på fastsettelsen av bidrag, ente Jan opp med å måtte betale ned pp opparbeidet seg bidragsgjeld + Fast bidrag i mnd. Det utgjord mellom 10-12 tusen i mnd. Anonymkode: 0ad52...524
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2020 #37 Skrevet 12. februar 2020 Jeg er mor som kun har de annen hver helg (med mye hjelp fra min mor), og jeg betaler ikke bidrag. Dette på grunn av alvorlig sykdom (er innlagt i skrivende stund og det er min andre innleggelse hittil i år, og flere blir det dessverre) slik at jeg ikke er i jobb. Jeg er bidragsudyktig pga lav inntekt. Faren er glad i å komme med stikk og sette seg i offerposisjon for at han ikke får bidrag og liksom ikke har råd til SFO. Likevel skal de til varmere strøk for andre år på rad. Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde høyere inntekt, men det har jeg ikke. Jeg skulle gjerne byttet med min eks og vært frisk og hatt barna, men det kan jeg ikke. Hvordan kan du TS være sikker på at hun ikke er såpass plaget av helsen at hun ikke kan jobbe mer? Kanskje hun ikke vil fortelle deg alt? Min eks er fullt klar over at jeg er såpass syk. Det driter han i derimot og hater meg for at situasjonen er som den er. Vel. Kanskje han ikke skulle mishandlet meg i årevis da. Hadde han ikke gjort det hadde vi nok dessuten enda vært sammen. Anonymkode: 645ef...ae3 3
Fru Uperfekt Skrevet 12. februar 2020 #38 Skrevet 12. februar 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Er det ikke skamfullt å ha det sånn? Altså, å leve på mannen på den måten? Jeg hadde aldri klart å beholde selvrespekten om jeg skulle gjort slikt. Her hadde vi også særkullsbarn da vi møttes, noe som automatisk medførte fullstendig separert økonomi. Jeg betaler ikke for hans barn, han betaler ikke for mitt barn. Hvorfor skal mine barn få det dårligere fordi jeg må sponse hans økonomi? (Jeg tjente mest her). Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg kanskje sett annerledes på det, men jeg hadde aldri latt meg selv bli forsørget av noen andre på det viset. I mitt første samboerskap hadde vi kun fellesbarn, og han tjente nesten dobbelt så mye som meg, likevel delte vi selvsagt likt. Jeg kunne aldri nedverdiget meg til å be om å få penger av en annen! Anonymkode: c511f...6fa Nei, ser ikke på det som skamfullt. Ser heller ikke på det som skamfullt at jeg den gangen hadde liten inntekt. I dag har jeg ca 2-6* min manns inntekt (og han har god inntekt) skulle han skammet seg over at jeg har høyest inntekt av oss? Måtte aldri spørre om penger han bare betalte, akkurat som han aldri må spørre meg om penger. (Ser jeg han går lavt på brukskontoen hans bare fyller jeg på) Nå hadde ikke han barn fra før, kun jeg som hadde det.
Fru Uperfekt Skrevet 12. februar 2020 #39 Skrevet 12. februar 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Enig!!! Anonymkode: 7a645...d96 Hvorfor skal en være skamfull over at en deler det en har?
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2020 #40 Skrevet 13. februar 2020 Jeg mener ikke nødvendigvis at man skal være skamfull, men at man ikke ønsker å forsørge egne barn - DET synes jeg definitivt man bør skamme seg over. Det handler ikke om å ikke være i stand til å forsørge, men ønsket om å bruke pengene på noe annet. Det har vi fått av mor svart på hvitt - hun ønsker å leve et bra liv og kunne pusse opp når hun ønsker, så da ønsker hun ikke å betale barnebidrag. Det har vi som sagt svart på hvitt skriftlig fra henne. Anonymkode: 7a645...d96
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå