Når mor saboterer far

[AnonymBruker]

Jeg å min samboer har et fantastisk liv sammen, å har 3 barn sammen.

Men, samboeren min har et annet forhold bak seg som ble over for mange år siden, over 10 år. Han har barn fra før som er 13. Barnet på 13 har bodd hos far 50%. Men da våres første sønn ble født ble hun annerledes. Hun oppfører seg ufint mot barnet med å si ufine ting til han nesten hver gang han skulle til oss å kom somregel gråtende inn i vårt hus. Hun oppførte seg skikkelig stygt psykisk mot barnet og spillte på hvor ensom hun var når han var borte. Å begynte å fortelle mange usannheter om far som er skremmende. Det som skjedde da var at han flyttet fra oss uten at vi fikk noe beskjed, han kom bare ikke igjen. Møtet med barnevernet sa barnet selv ufinheter om far og at han var redd for ham. Å ryktene spredte hun også i bygda hvor folk begynte å snakke om dette. Så kommer hun med barnebidraget, hvorfor skal en far betale 5500,- i mnd for et barn han egentlig har lyst til å ha 100%? Men mor nekter? Kjenner jeg blir så utrolig sint. Mor er selv gift å har fått et nytt liv for lenge siden å har fått flere barn. Vi har prøvd å snakke med barnevernet å Familievernskontoret men til ingen hjelp å nytte. Å det som er så trist i denne saken er at han er 13 år å kan begynne å bestemme litt selv. Men jeg tror han vil ha kontakt med far fordi han skriver ofte mld om hvor mye han savner han, men mor har så stor makt. Noen tips til hva vi kan gjøre? Går vi rettsveien kommer tror jeg aldri sønnen hans kommer til å fortelle sannheten pga respekten for mor er så stor :(

Anonymkode: 93af0...5f7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg å min samboer har et fantastisk liv sammen, å har 3 barn sammen.

Men, samboeren min har et annet forhold bak seg som ble over for mange år siden, over 10 år. Han har barn fra før som er 13. Barnet på 13 har bodd hos far 50%. Men da våres første sønn ble født ble hun annerledes. Hun oppfører seg ufint mot barnet med å si ufine ting til han nesten hver gang han skulle til oss å kom somregel gråtende inn i vårt hus. Hun oppførte seg skikkelig stygt psykisk mot barnet og spillte på hvor ensom hun var når han var borte. Å begynte å fortelle mange usannheter om far som er skremmende. Det som skjedde da var at han flyttet fra oss uten at vi fikk noe beskjed, han kom bare ikke igjen. Møtet med barnevernet sa barnet selv ufinheter om far og at han var redd for ham. Å ryktene spredte hun også i bygda hvor folk begynte å snakke om dette. Så kommer hun med barnebidraget, hvorfor skal en far betale 5500,- i mnd for et barn han egentlig har lyst til å ha 100%? Men mor nekter? Kjenner jeg blir så utrolig sint. Mor er selv gift å har fått et nytt liv for lenge siden å har fått flere barn. Vi har prøvd å snakke med barnevernet å Familievernskontoret men til ingen hjelp å nytte. Å det som er så trist i denne saken er at han er 13 år å kan begynne å bestemme litt selv. Men jeg tror han vil ha kontakt med far fordi han skriver ofte mld om hvor mye han savner han, men mor har så stor makt. Noen tips til hva vi kan gjøre? Går vi rettsveien kommer tror jeg aldri sønnen hans kommer til å fortelle sannheten pga respekten for mor er så stor

Anonymkode: 93af0...5f7

Gå rettens vei slik reglene er nå blir bare håpløst fra vondt til værre. 

Lever selv under slike forhold dog får jeg litt samvær når det passer henne. Hun følger ikke dommen fra retten. Hun gjør det som er det beste for seg styrt av en henssynsløs advokat helt uten skrupler. Som mann har jeg tapt slaget lenge før det ble noen sak.

Mødre kan fikse helt absurde historier uten bevis og få gjennomslag for det i retten. Jeg sitter med bevis, men blir blankt avfeid av dommeren. Hun har jo tross alt grått til sakkyndig og nå i retten om hvor fæl jeg er. Krokodilletårer funker enn så lenge. 

Samværssabotasje, bortføring, samværsnekt og bevisjuks blir premiert.

Nav. på sin side de forholder seg ikke til det retten har slått fast. De forholder seg til det mor sier og krever da naturligvis inn bidrag. 

I min sak kommer jeg til å publisere hele saken offentlig med navn og nr. på alle parter samt sakkyndige, dommer og advokater. Jeg vil gjøre dette for å vise hvor ille slike saker er. Datoen for publisering skjer den dagen barna mine er såpass store at jeg ikke vil få noen samværnekt. 

Ja jeg kommer til å få straff for det hvis de føler seg truffet og det er noe de partene som har vært inne her vil føle seg. 

Det har vært flere advokater innen strafferett som har lest hele saken min og de er alle mildt sagt sjokkerte på hvordan bevisbyrde og saksbygging og ikke minst dømming kan slå så feil ut. 

Anonymkode: d5741...ea7

[AnonymBruker]

Kan ikke far spørre dette barnet om de kan treffes ett sted da? Kan jo møtes på Mc Donalds eller noe sånt og snakke sammen. Da kan far prøve å høre hva sønnen egentlig ønsker selv. Om han vil være hos dere innimellom og om de kanskje kan finne en løsning.

Anonymkode: b5db6...cce

[AnonymBruker]

*og

Anonymkode: c4ac0...0a3